«Sørgelige greier» er et teaterstykke om og med etterlatte ved selvmord, skrevet av dramatiker Morten Lorentzen. En nær og ærlig, humoristisk og alvorlig, vakker og vond forestilling om de som er igjen, om de som skal leve videre. Unge LEVEs medlem Lene Litsheim er en av skuespillerne i teaterstykket.

Lene ble medlem i Unge LEVE for 5 år siden.
Da hun var 9 år mistet hun storebroren Asgeir i selvmord.
Vi har tatt en prat med Lene i forbindelse med teaterstykket “Sørgelige greier”.

Lene Litsheim


Hvorfor ble du medlem av Unge LEVE?
For meg tok det flere år fra jeg mistet, til jeg meldte meg inn i Unge LEVE. I starten var jeg mest “støttemedlem”. Så kom pandemien og Unge LEVE hadde webinarserien S.O.R.G.  Der lærte jeg at det ikke har noe å si hvor lang tid det tar å sørge. Jeg følte at man etter 16 år bør være ferdig med å sørge, men det må man ikke. Sorg er ingen rett linje, det kommer i bølger.

Hvordan er det å spille etterlatt som ung etterlatt selv? 
Vi er tre skuespillere som representerer etterlatte. Det er lettere  og vanskeligere å spille når det blir så nært. Ting man har hatt lyst til å si, kan man nå si. Man tar med seg mye av seg selv, men samtidig har det vært fokus på at vi må skille egen opplevelse og skuespillet.

Forestillingen er både direkte, ærlig, humoristisk og alvorlig. Hvordan er det å balansere det?
Det er mye humor, vi ler overraskende mye på prøver! I forestillingen sies ting som de er, da vi opplever at folk kan ha “berøringsangst” når det kommer til temaet selvmord. Selv om det er mye humor, er det også alvorlige temaer og noen scener som er tyngre. Balansen mellom det tunge og det lette går overraskende naturlig. Latteren sitter løst, selv om noe er mørkt. Det blir litt som ungdomssamling, hvor man kan føle på, er det lov å le? Det er det jo selvfølgelig. Det er veksling mellom det fine og det tunge.

Når begynte du med skuespill? 
Jeg gikk på kulturskolen i Kristiansand som barn. Det begynte jeg med før broren min døde. Så hadde jeg pause noen år og tok det opp igjen som ungdom. Jeg utdannet meg først til sykepleier. Etter det fikk jeg lyst til å begynne med teater igjen og tok bachelor i praktisk skuespillerfag på NSKI (Norsk Skuespillerinstitutt). Det var godt å begynne med teater igjen, en plass å kjenne seg igjen i. Selvmord og psykisk helse er underrepresentert i teater- og filmbransjen, og jeg ønsker å jobbe mer med det.

Har du likt å spille i forestillingen? 
Ja, det er viktig å fortelle disse historiene. Vi begynte å jobbe med forestillingen tidlig, men pga pandemien har den blitt utsatt. Vi er en fin gruppe som synes det er hyggelig å treffes. Vi tar vare på hverandre og det er rom for å snakke om det som er vanskelig.

Er det noe mer du vil si? 
Man kan si at forestillingen også er et politisk stikk, så jeg håper noen viktige politikere kommer og ser den. For den handler jo litt om det å ikke få hjelp som etterlatt. Hvor langt skal det gå før man får hjelp? Selvmord angår så mange og likevel snakkes det lite om.

Jeg håper folk tør å komme, og både le og gråte!

Eget tilbud for Unge LEVE medlemmer: 
Unge LEVE medlemmer inviteres til å se generalprøven til forestillingen gratis fredag 13. januar kl 14.30. Da kan man sende mail direkte til Marianne McGill på [email protected] for å få plass, det er først til mølla prinsippet som gjelder!

Praktisk informasjon:





Tilbake

Aktuelt