Styret i Norsk Presseforbund har vedtatt en ny formulering av Vær varsom-plakatens punkt 4.9 om hvordan selvmord omtales i media. LEVE er godt fornøyd med resultatet fordi endringen gjenspeiler at det ikke er omtalen av selvmord i seg selv som er problematisk, men måten det gjøres på.

Endringen i Vær varsom-plakaten 4.9 går fra å unngå å omtale selvmord til hvordan gjøre det.

LEVE har arbeidet i mange år for større åpenhet omkring selvmord. Mangel på god pressedekning har bidratt til skam, isolasjon og manglende søking etter hjelp hos alle som er berørt av selvmord. Det har også bidratt til opprettholdelse av myter og stigma.

Den nye Vær varsom-plakatens punkt 4.9 kan være startskuddet for at dette samfunnsproblemet får den oppmerksomhet det fortjener.

Fra advarsler til veiledning

Punktet om selvmord i VVP har lenge vært gjenstand for debatt. Det har skjedd mye både med åpenhet i samfunnet rundt selvmord og forståelsen for hvor viktig det er å omtale dette samfunnsproblemet.

Slik blir det nye punkt 4.9 som trer i kraft fra nyttår:

«Ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk er det god presseskikk å vektlegge en nøktern fremstilling. Vis hensyn til dem som er direkte berørt. Vær Varsom ved omtale på et tidlig tidspunkt. Det kreves høy aktsomhet ved beskrivelse av metode og det spesifikke stedet for handlingen.»

Redaktørforeningen vil ta initiativ til å få utarbeidet en veileder for journalistikk om selvmord på nyåret. Et viktig funn i 4.9-utvalgets arbeid var hvor mye frykten for å gjøre feil preger arbeidet med saker om selvmord. En veileder vil kunne bidra til å styrke journalister og redaktører i disse sakene, og gi mer utfyllende veiledning enn det er plass til i Vær Varsom-plakaten.

Styreleder i LEVE, Petter Eide, sier:

– Presseforbundet har gjort banebrytende arbeid som vi mener kan redde liv. Å tie om et så stort folkehelseproblem forsterker tabu og stigma, og kan dermed bidra til at de som sliter med selvmordstanker ikke ber om og får hjelpen de trenger. Økt åpenhet bidrar også til å redusere skamfølelse hos etterlatte og gjør det lettere for etterlatte å komme seg videre.

 

Tilbake