Rundt 60 prosent av alle selvmord skjer i aldersgruppene under 50 år. Cirka 1/3 av alle selvmord begås av kvinner og 2/3 av menn. Samtidig er det cirka tre ganger flere kvinner enn menn som gjør selvmordsforsøk.
Selvmord er ikke et nytt fenomen, og antall selvmord har vært svært høyt i tidligere perioder. For eksempel ble selvmordsraten fordoblet i perioden fra 1969 til 1989 (årsak ukjent, kan være økt rapportering). Fra 1991 sank forekomsten av selvmord jevnlig frem til 2005, sannsynligvis som følge av økt fokus på forskning og forebyggingstiltak. De neste fem-seks årene holdt antall selvmord i Norge seg mer eller mindre omkring 500 og 600 per år.
Men nå er vi i den situasjon at antall selvmord gradvis har økt de siste fem årene. I 2012 var antallet 523. I 2016 var antallet 614. Dette skjer mens andre sykdoms- og ulykkesstatistikker går ned. Selvmord tar nå flere liv blant unge i Norden enn både trafikkulykker, overdoser og kreft. Det er fantastisk at godt forebyggingsarbeid bidrar til å redusere dødstall i trafikk, rus og kreft – det viser at det nytter. Derfor er det vanskelig å være vitne til at dødsårsaken som rager høyest blant unge mennesker i dag, får minst oppmerksomhet og færrest konkrete forebyggingstiltak og offentlige kampanjer. Når man i tillegg antar at det skjuler seg et ukjent antall selvmord i trafikkulykker, drukningsulykker og fallulykker, er det ikke tvil om at forebyggende arbeid må intensiveres. Se fakta om selvmord.
Årsak
Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer selvmord som en aktiv, villet handling som fører til døden. Selvmord er blant de tre hyppigste dødsårsakene i verden hos mennesker i aldersgruppen 15–44 år. Selvmord forklares med et uheldig samspill av ytre og indre faktorer.
Ytre faktorer kan være tap av nære relasjoner (dødsfall, skilsmisse og brudd), mobbing, fysisk eller psykisk misbruk eller andre faktorer utenifra som påvirker et menneskets oppfatning av seg selv. Indre faktorer dekker alt fra alvorlig psykisk lidelse til personlig sårbarhet, lav selvfølelse og frykt for tap av anseelse.
Etterlatte og berørte ved selvmord
Ved hvert selvmord anslår man at det står omkring ti nære etterlatte og berørte tilbake. Mange sliter med å komme seg tilbake på jobb, og mange får store utfordringer med å fungere sosialt og i familien. Et selvmord medfører flere belastninger sammenlignet med det etterlatte ved naturlig (forventet) død opplever.
Brå død kan oppleves traumatisk i seg selv. Selvmord er et særegent brått dødsfall i kraft av at døden er selvpåført. En stor andel etterlatte opplever også at selvmordet kommer som «lyn fra klar himmel». Det etterlater mange ubesvarte spørsmål og skaper smertefulle og kompliserte følelser som skyld og skam. Mange selvmordsetterlatte kan derfor være i risikosonen for utvikling av alvorlige psykiske og fysiske problemer. Uten spesifikk kunnskap om etterreaksjoner ved selvmord vil slike problemer vanskelig fanges opp av helsevesenet, skolevesenet og andre relevante aktører.
Ringvirkninger
Ressurser til oppfølging av etterlatte og berørte ved selvmord har i lang tid blitt underprioritert. I enkelte tilfeller omtales selvmord fortsatt som et familieanliggende og en «personlig tragedie» i kommuner, media og blant fagpersonell. Det får konsekvenser for både enkeltpersoner og samfunn.
Kilder: Fakta om selvmord og selvmordsforsøk, Folkehelseinstituttet.
Etter selvmordet – veileder om ivaretakelse av etterlatte ved selvmord, Helsedirektoratet.
Foto: Hudson Hintze/ Unsplash