Et selvmord berører ikke bare den nærmeste familie, men også dere som er venner, kollegaer og arbeidsgivere av den avdøde og/eller de etterlatte. Venneflokker og arbeidskollegaer har også i stor grad overtatt storfamiliens funksjon i vår tid. Vi vet av erfaring at mange av dere føler seg sterkt berørt av dødsfallet selv om dere ikke er en del av den indre familiekretsen.

Av henvendelser til LEVE vet vi også at de aller fleste av dere er opptatt av hvordan dere kan støtte de selvmordsetterlatte best mulig. Det kan derfor føles viktig å lese om hva deres venner går igjennom og hva som er vanlige reaksjoner (Les her om det å miste noen ved selvmord) . På arbeidsplassen til den avdøde eller den etterlatte vil arbeidsgiverens tilrettelegging for god og tydelig støtte være viktig.

Det finnes ingen fasitsvar på hva som er best støtte for den enkelte, men noen råd kan vi likevel gi:

 

Ta aktivt kontakt og ta initiativ til å snakke om selvmordet.
Ofte vet vi ikke hva vi skal gjøre eller si når noe dramatisk skjer med andre, særlig når det gjelder selvmord. Man kan lett bli handlingslammet av frykt for å gjøre feil eller for ikke å finne ord. Mange etterlatte opplever da også at omgivelsene trekker seg unna. Erfaringen er at det nesten aldri oppleves negativt at man tar kontakt og viser seg villig til å støtte og å snakke om det som har skjedd. Det oppleves imidlertid svært negativt at venner eller kollegaer trekker seg unna. Spesielt i tiden etter begravelsen opplever mange etterlatte at det blir helt stille rundt dem. Det kan føles ekstra ensomt og krevende, også fordi etterreaksjoner gjerne forsterkes når sjokket og nummenheten har lagt seg.

Unngå løsningsfokuserte kommentarer, det oppleves ofte tomt og belastende.

  • Tiden leger alle sår.
  • Du har jo de andre barna.
  • Du har jo de andre å leve for.
  • Du er jo så sterk, dette klarer du.
  • Du får bite tennene sammen og se fremover.
  • Historier om andre som har opplevd noe vondt.
  • Jeg forstår hvordan du har det (det kan du ikke om du ikke selv har mistet noen ved selvmord).

Vær empatisk og støttende fremfor løsningsfokusert.

  • Er det noe spesielt jeg kan gjøre for deg?
  • Jeg tenker på deg.
  • Jeg er her om du trenger meg.
  • Om du ønsker å snakke om det som skjedde, så kan jeg lytte.
  • Hvis du trenger selskap, så kommer jeg.
  • Jeg bryr meg virkelig om hvordan du har det.

Husk at det er greit å være usikker og føle deg hjelpeløs når du tar den telefonen, ringer på døra, møter kollegaen på kontoret eller i gangen, eller treffer den etterlatte på gata.

Står du den etterlatte nær, tilby deg å ta praktiske telefoner og organisering.
Før og etter begravelsen får ofte de etterlatte beskjed fra offentlige instanser og andre i hjelpeapparatet: ring oss om du trenger noe. Men mange etterlatte orker ikke ta den telefonen.

Tips de etterlatte om LEVE

LEVE kan tilby sorggrupper og likemannssamtaler. Det å snakke med andre som har mistet noen ved selvmord, kan være til stor støtte og hjelp når smerten er som verst. På lengre sikt kan det også være lindrende å se at andre har klart å leve seg igjennom den verste smerten og har funnet en måte å leve med sorgen og savnet på.

Vis godt lederskap overfor din ansatte som har mistet noen ved selvmord.
  • Vær god informasjonsleder, omsorgsleder og motivasjonsleder.
  • Lag en avtale sammen med den etterlatte om hvordan han/hun ønsker å bli møtt. Noen trenger å komme raskt tilbake til jobb, mens andre trenger lengre tid.
  • Motiver for gradvis gjenopptagelse av arbeidsoppgaver. Det er lettere for den selvmordsetterlatte å motivere seg når de forstår at ledelsen anerkjenner sorgen, etterreaksjoner og motivasjonsvanskene.
  • Vær oppmerksom på de små gestene som å ta en telefon, sende blomster, si noen ord eller vise andre tegn på medmenneskelig omsorg.
  • Vis at det er plass til sorgen og etterreaksjoner på arbeidsplassen.
  • Godt omsorgslederskap krever også at man:
    • Kan kjenne hvordan man selv blir berørt og våger vise det
    • Nennsomt formidler omtanke, varme og respekt
    • Kan bære frem kollegaers medfølelse og forståelse
    • Kan eventuelt stimulere til rituelle uttrykk på arbeidsplassen
    • Forstår at sorg tar tid og går i «bølger». Det varme omsorgsklimaet må vare utover de første ukene
    • Signaliserer romslighet mht. tid for retur og oppgavebelastning

Les mer i brosjyren Når sorgen rammer en av dine ansatte.

Foto: Simon Hesthaven/ Unsplash