593 selvmord i 2017

12. desember 2018 publiserte Folkehelseinstituttet statistikken for dødsårsaker i 2017.

– Antall selvmord har ikke gått nevneverdig ned fra de svært høye tallene i 2016. Et bredt og godt samarbeid med den nye nasjonale handlingsplanen mot selvmord er mer aktuelt enn noen gang, sier Terese Grøm, fungerende generalsekretær i LEVE-Landsforeningen for etterlatte ved selvmord. Og det haster.

I dag publiserte Folkehelseinstituttet statistikken for dødsårsaker i 2017. Dødsårsaksregisteret viser at antall selvmord i 2017 var 593, mot 614 selvmord i 2016. Tallet er altså noe lavere enn ved siste registrering, men nedgangen er forsvinnende liten. Særlig tatt i betraktning det skremmende høye tallet i 2016. Antall selvmord i Norge er fortsatt altfor høyt. I tallet 593 selvmord i 2017, ligger også en kraftig økning i aldersgruppen 20-24 år. I 2016 var det 37 selvmord i denne gruppen, mens i 2017 var det økt til 57. En slik økning blant unge er spesielt alarmerende. Selvmordstallene bekrefter at arbeidet som er igangsatt med den nye nasjonale handlingsplanen for selvmordsforebygging ikke kan vente. Helseministeren har tidligere gått langt i å love brukerrepresentanter, bl.a. LEVE, en plass rundt arbeidsbordet når den nye handlingsplanen skal utformes. LEVE mener at ansatte som til daglig møter selvmordsnære mennesker i psykisk helsevern også bør sitter der, sammen med ansatte i skoler og andre arenaer hvor unge befinner seg.

– For at vi skal få en handlingsplan som virker og som forholder seg til de utfordringer som selvmordutsatte sliter med, så må alle som er tett på problematikken bli hørt. Her bør alle få en stemme, fra fagpersoner og ansatte i helsevesenet og i skolen, til pårørende, etterlatte og selvmordutsatte. Vi har ikke råd til å bruke tid på å skape polarisering mellom ulike grupper. Alle vil det samme, at antall selvmord skal reduseres, sier Terese Grøm, fungerende generalsekretær i LEVE

Flere fagpersoner har i den siste tiden gått ut i mediene med bønn om å få ro og midler til det de trenger aller mest: tid og kapasitet til å bygge tillit til og å få forståelse for de eksistensielle utfordringene som selvmordutsatte sliter med. Dette støtter LEVE.

– Vi har alle et grunnleggende behov for å bli sett og oppleve at vi hører til i verden. At det har en betydning at vi lever. For selvmordutsatte er dette særskilt viktig når det er som mørkest, om man er psykisk syk eller ikke. Derfor er forståelse av og kunnskap om grunnleggende eksistensielle aspekt ved oss mennesker så viktig, når vi skal utforme en ny nasjonal handlingsplan for selvmordsforebygging, sier Grøm.

LEVE mener det må følge midler med den nye handlingsplanen, der bevilgninger bør øremerkes selvmordsforebyggende arbeid og tiltak. Viktige tiltak vil bl.a. være opprettelse av flere landsomfattende lavterskeltilbud som er lett tilgjengelig når krisen er akutt, og nok kapasitet i helsevesenet til tett oppfølging av selvmordutsatte når de skal klare seg selv i samfunnet.

Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet: http://statistikkbank.fhi.no/dar/