Fakta om selvmord

Selvmordstall for 2022

Det var 610 selvmord i 2022. Av disse var 436 menn og 174 kvinner. Dette tilsvarer en rate på 17,9 for menn og 7,2 for kvinner per 100 000 innbyggere.

Viken fylke hadde flest selvmord med 138 i 2022. Dette tilsvarer en rate på 12,2 per 100 000 innbyggere over 10 år. Viken er etterfulgt av Oslo med 77 selvmord (12,3 per 100 000) og Vestland med 66 selvmord (11,6 per 100 000). Nordland hadde den høyeste selvmordsraten (17,1 per 100 000), etterfulgt av Innlandet (15,4 per 100 000) og Vestfold og Telemark (14,9 per 100 000). Trøndelag hadde den laveste selvmordsraten (9,4 per 100 000 innbyggere over 10 år).

I 2022 var august måneden med høyest antall selvmord (64 selvmord), etterfulgt av oktober og mars med 61 og 59 selvmord. Februar måned hadde  lavest antall selvmordshendelser med 29 selvmord.

Andre fakta om selvmord:

• To av tre av de som tar livet sitt er menn.
• Median alder for selvmord er 47 år, det vil si at halvparten er eldre og halvparten yngre enn 47 år når de tar livet sitt.
• Rundt 6500 er etterlatte og berøres av selvmord hvert år.
• 4000-6000 personer forsøker å ta livet sitt hvert år.
• Selvmord er den vanligste dødsårsaken blant unge under 30 år.

Oppdaterte tall for 2023 kommer i juni. 

Kun psykisk syke mennesker tar livet sitt

Selv om det å ha en psykiske lidelse er en viktig risikofaktor for selvmord er kun 50 prosent av selvmord knyttet til oppfølging i psykiatrien. Vi vet at risikoen for selvmord påvirkes av sosiale forhold, personlighet, tidlige traumer, kulturelle faktorer, psykisk sykdom, samt biologiske/genetiske faktorer.

Vi bør ikke snakke om selvmord

Forsiktig omtale av selvmord kan forsterke et inntrykk av at det å snakke om selvmord er farlig. Disse holdningene finnes til en viss grad også i helsevesenet. Dette er alvorlig hvis det hindrer oss i å spørre konkret om selvmordstanker— og planer. Slike direkte spørsmål hjelper oss å identifisere de som trenger hjelp. Vi vet at det å spørre om noen har selvmordstanker kan beskytte.  De føler seg lyttet til og de vet at noen bryr seg om dem. Å snakke om selvmordstanker kan redde liv.

Selvmordsforsøk er et ønske om oppmerksomhet

Noen tror selvmordsforsøk er en type manipulerende oppmerksomhetssøking, uten at det er et ekte ønske om å dø. Dette er en holdning som i seg selv kan øke risikoen for alvorlige selvmordsforsøk. Noen kan ønske å dø i et øyeblikk og i neste øyeblikk be om hjelp. Andre undervurderer dødeligheten av forsøkene sine. E

Selvmord skjer uten forvarsel

Vi vet at mange som begår selvmord har gitt et forvarsel. Dette kan være trusler om å skade seg eller ta sitt eget liv, å lete etter metoder for å gjennomføre et selvmord eller å skrive eller snakke om å dø. Desto mer detaljert planene er, jo høyere er faren. Samtidig vil hoveddelen av slike varsler aldri ende i et selvmord.

Flest selvmord skjer på vinteren

Selvmord er komplekst, og det er ikke bare knyttet til at årstidene og mørketid. Generelt er selvmord mer vanlig om våren,

Vi kan ikke hjelpe dem som har bestemt seg for å ta sitt eget liv

Vi skal ikke ha overdreven tro på at helsepersonell eller andre kan forutsi eller hindre mennesker fra å ta sitt eget liv. Det finnes likevel mye konkret man kan gjøre for å hjelpe en person med selvmordstanker.

Fra unngå til hvordan

Styret i Norsk Presseforbund har vedtatt en ny formulering av Vær varsom-plakatens punkt 4.9 om hvordan selvmord omtales i media. LEVE er godt fornøyd med resultatet fordi endringen gjenspeiler at det ikke er omtalen av selvmord i seg selv som er problematisk, men måten det gjøres på.

Punktet om selvmord i Vær Varsom-plakaten har lenge vært gjenstand for debatt. Det har skjedd mye både med åpenhet i samfunnet rundt selvmord og forståelsen for hvor viktig det er å omtale dette samfunnsproblemet.

Slik blir det nye punkt 4.9:

«Ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk er det god presseskikk å vektlegge en nøktern fremstilling. Vis hensyn til dem som er direkte berørt. Vær Varsom ved omtale på et tidlig tidspunkt. Det kreves høy aktsomhet ved beskrivelse av metode og det spesifikke stedet for handlingen.»

Ny veileder for journalistikk om selvmord

Redaktørforeningen vil ta initiativ til å få utarbeidet en veileder for journalistikk om selvmord i starten av 2024. Et viktig funn i 4.9-utvalgets arbeid var hvor mye frykten for å gjøre feil preger arbeidet med saker om selvmord. En veileder vil kunne bidra til å styrke journalister og redaktører i disse sakene, og gi mer utfyllende veiledning enn det er plass til i Vær Varsom-plakaten.

Undersøkelsen ble gjennomført blant LEVEs medlemmer høsten 2023 og skal danne grunnlaget for å kunne tilby bedre hjelp for de som har mistet i selvmord samt fremme etterlattes sak.

Etterlattbaromentetet består av tre deler:

Helserelatert livskvalitet

Dette er et standardisert skjema som sjekker livskvalitet opp mot fysisk helse. Det er et skjema som er blitt anvendt på både normalbefolkningen og en rekke grupper. Vi ønsker å se om våre medlemmer er påvirket i sin helserelaterte livskvalitet, som en konsekvens av sorgen ved å miste en eller flere nære i selvmord.

Forlenget sorg

Undersøkelsen kartlegger den etterlattes sorg og følelsene man har om den eller de man har mistet. Målet er å undersøke lidelsestrykket hos LEVEs medlemmer.

Interne spørsmål

Noen av spørsmålene handler om tilbudet LEVE har og hvor fornøyd den enkelte er med dette. Målet er å forbedre vår interne praksis og få informasjon om hvordan våre tjenester blir mottatt av medlemmene.

Hovedfunnene i undersøkelsen vil bli publisert i løpet av våren 2024.

To av tre som tar sitt eget liv, er menn. Svært mange blir berørt av selvmord hvert år. Her kan du lese om selvmord i Norge og utvikling over tid.

Hovedpunkter

• Om lag 650  mennesker tar livet sitt  i Norge hvert år. To av tre er menn.
• Antall selvmord per 100 000 har gått noe ned siden 1990, men ligger fortsatt høyere enn på 1950- og 60-tallet.
• Median alder for selvmord er 47 år, det vil si at halvparten er eldre og halvparten yngre enn 47 år.
• Omtrent 6500 etterlatte og nærstående berøres av selvmord hvert år.
• Forekomsten av selvmord er omtrent den samme i Norge som i Europa, Nord-Amerika og Australia.

Les mer i rapporten fra Folkehelseinstituttet: Selvmord i Norge