Hvis du eller noen du kjenner har selvmordstanker - vit at du ikke er alene

Mann som sitter inne i en blomst. Holdes og støttes av blomst/arm. Illustrer vekst/støtte. Vi kan redde liv hver dag.

De fleste velger livet

Hver tjuende person tenker på selvmord. Heldigvis er det bare et fåtall som handler på tankene, og de aller fleste velger livet.

Til deg som er bekymret for noen

Å vise omsorg blir aldri feil. Når vi mistenker at noen har selvmordstanker ønsker vi å kunne hjelpe. Samtaler er viktige og kan redde liv. Å snakke om selvmord vil ikke være årsaken til noens selvmord.

Til deg som har selvmordstanker

Her finner du forslag til forskjellige verktøy og teknikker som andre synes er hjelpsomme. Alle er forskjellige, så prøv deg frem! Husk at det alltid er en god ide å ta kontakt med fastlegen din. De har taushetsplikt. Si rett ut at du har selvmordstanker og trenger hjelp.

Jeg er bekymret for noen med selvmordstanker

Hvorfor får en selvmordstanker?

Alle kan få selvmordstanker, av forskjellige grunner. Mange som kontakter krisetelefoner forteller at de føler seg suicidale fordi de føler seg isolerte og alene, fordi noe har skjedd som føles for overveldende, fordi alt føles vanskelig eller kanskje fordi de føler seg fanget og ute av stand til å flykte fra en situasjon.

Noen får selvmordstanker hvis de sliter med kroniske smerter, fysiske helseproblemer, psykiske helseproblemer eller eksistensielle problemer.

Vanskelige livserfaringer kan også føre til at man får selvmordstanker. For eksempel misbruk, overgrep, samlivsbrudd, jobbtap, utenforskap, pengebekymringer, avhengighet, mobbing, sorg og bekymringer omkring seksualitet.

Selvmordstanker kan også oppstå selv om det føles som om livet går bra. Da kan en få skyldfølelse; spesielt hvis en sammenligner seg selv med andre som en forestiller seg har det verre enn seg.

Hvordan kan en vite om noen har selvmordstanker?

Man kan ikke vite om noen sliter med selvmordstanker, men det kan være grunn til bekymring om den du er urolig for:

  • har det vondt fysisk eller psykisk
  • beskriver følelsen av å være hjelpeløs, håpløs eller verdiløs.
  • har mistet håpet for framtiden.
  • slutter å gjøre de tingene de vanligvis liker.
  • slutter å svare på meldinger, anrop eller e-poster, eller bli utilgjengelig.
  • blir opphisset eller få følelsesmessige utbrudd. Kan også være mer oppstemt enn til vanlig.
  • trekker seg tilbake fra venner, familie eller vanlige aktiviteter, som jobb eller skole.
  • snakker ned seg selv, føler seg som en belastning og verdiløs.
  • snakker om å ikke være i live lenger.
  • virker trist og nedfor.
  • er mer opptatt av døden enn vanlig.
  • bruker mer alkohol eller andre rusmidler.
  • er opptatt av økonomiske forpliktelser som forsikringer, testamente eller lån.

Hva kan jeg si til en som har selvmordstanker?

Samtaler er viktige og kan redde liv. Å snakke om selvmord vil ikke gjøre situasjonen verre for den som sliter. Her er noen tips for å snakke med en person med selvmordstanker:

Spør. Finn riktig tidspunkt

Timing er viktig når man tar opp et sensitivt emne. Husk at noen som tenker på selvmord, vil ofte føle det som en stor lettelse å få fortelle om noe så vondt og personlig.

Du kan starte en samtale ved å si noe som:

“Jeg er bekymret for deg.
Du fortalte meg her om dagen at du ikke vil være i live lenger.
Føler du det fortsatt slik?

Lytt oppmerksomt til det som blir sagt. Hvis personen bekrefter at de tenker på selvmord så kan du forbli rolig. Vis at du tar dem på alvor og virkelig bryr deg. Du kan si:

“Jeg forstår. Dette er alvorlig, og vi trenger hjelp.
Er det greit at vi leter etter hjelp sammen?”

Let etter hjelp sammen

Fastlegen er et godt sted å begynne, de har øyeblikkelig hjelp funksjon på dagtid. Utenfor arbeidstiden kan dere ringe lokal legevakt på telefon 11 61 17.

Det kan hende personen sier at de ikke ønsker hjelp, eller at de ikke tror det finnes nyttig hjelp. Det kan virke vanskelig for dem i begynnelsen, men det er viktig at de i tillegg til deg får snakke med en lege, rådgiver eller psykolog, eller kontakte en hjelpetjeneste.

Det er viktig at du ikke er den eneste som vet at denne personen har selvmordstanker. Her er det snakk om liv eller død. Så hvis personen nekter å få mer hjelp, er det likevel viktig at du snakker om dette med noen du stoler på. Du kan alltid snakke med fastlegen for tips, både til å ta vare på deg selv og den som tenker på selvmord.

Vær tilgjengelig for dem. Forsikre personen om at du ønsker å støtte dem mens de leter etter hjelp. Å vise at du bryr deg vil hjelpe dem til å føle seg mindre alene.

Mange sier at selvmord er en permanent løsning på et midlertidig problem. Derfor kan det være lurt å be personen om å utsette avgjørelsen. Minn dem på at selvmordstanker bare er tanker og ikke trenger å bli handlinger. Over tid, og med hjelp, kan de oppleve at selvmordstankene deres forsvinner helt.

Hvordan kan jeg vite hvor alvorlig det er?

Årsakene til at en person får tanker om eller forsøker å ta sitt liv er ofte sammensatte. For noen er selvmordstanker knyttet til en krise eller depressiv episode, hos andre er det et langvarig og tilbakevendende problem.

Det finnes mange steder å få hjelp og god behandling. Å snakke med noen kan bidra til å sortere tankene og gjøre det lettere å håndtere situasjonen.

Det beste er hvis du spør tydelig og direkte om de har selvmordstanker. Du kan for eksempel si «Jeg ser at du har det vanskelig for tiden og er mye trist. Har du tanker om å ta livet ditt?«

Hvis svaret er «nei» kan en begynne å lure på om svaret er sant. Da kan det være nyttig å mase litt og spørre igjen. Det kan være vanskelig å åpne seg første gang.

Ved at du har stilt spørsmålet klart og tydelig har du vist at du bryr deg, og at du er villig til å hjelpe. Det er uansett en god ting.

Noen skader seg selv med vilje, men uten å ville dø. Hvis dette er tilfellet finner du nyttig informasjon her.

Hvor kan man få hjelp og støtte?

Hvem finnes i livet til den som strever og kan være i stand til å støtte akkurat nå?

Nedenfor er noen forslag til forskjellige personer og kilder til støtte ved selvmordstanker:

  • Fastlegen
  • En venn, forelder, partner eller andre familiemedlemmer
  • En lærer, universitetslærer eller noen andre man stoler på
  • En sosialarbeider eller rådgiver
  • En kollega eller nabo
  • En hjelpetelefon
  • En prest

Hvilken hjelp man trenger kommer an på hvilke utfordringer man opplever og hva som ligger bak selvmordstankene. Det er ikke alltid like lett å vite hva det er, men å snakke om det kan hjelpe en til å finne ut av det. 

Fastlegen har informasjon om ulike lavterskeltilbud der man bor og kan sende henvising til psykolog eller annen behandling i kommunen eller i spesialisthelsetenesten.

Man kan alltid ringe Kirkens SOS. De er flinke til å lytte og kan ofte hjelpe en til å finne nye måter å tenke på ens egen situasjon.

Mange finner også god hjelp til selvhjelp gjennom støtteorganisasjoner for forskjellige utfordringer. Du finner en liste over slike organisasjoner her.

Noen truer med selvmord – hva gjør jeg?

Trusler om selvmord kan skje når mennesker opplever tap av kontroll eller ære. Det kan tolkes som ekstrem kontrollerende atferd og det er ikke en akseptabel måte å kommunisere på.
Den som blir utsatt for truslene kan føle seg fanget og ute av stand til å gjøre det som føles riktig for dem. De trenger beskyttelse og hjelp.
Den som truer med selvmord, er selv i krise. Vedkommende trenger hjelp til å håndtere krisen og til å kommunisere behovene sine på en god måte. De må tas på alvor fordi det er en myte at de som truer med selvmord ikke gjennomfører det.
  1. Den som blir utsatt for truslene må beskyttes. De trenger hjelp til å sette tydelige grenser overfor den som truer.
  2. Den som truer trenger hjelp til å håndtere krisen de befinner seg i. De trenger hjelp til å finne andre måter å gjenvinne kontroll over livet sitt på, enn å true med å gjøre slutt på det. Et liv som er avsluttet blir det aldri mulig å få kontroll på.
  3. Tenk også: Er det andre som vet om truslene? Kan de trenge hjelp?

Om noen har hatt en selvmordskrise

Spør gjerne vedkommende hvordan de opplevde hjelpen de fikk og hvordan de har det nå.

Lytt oppmerksomt på hva de forteller, selv om det kan være vanskelig å høre på. De kan fortsatt oppleve mye smerte og press.

Spør gjerne om det er noe du kan gjøre for dem eller om det er noe de har lyst til å gjøre sammen. Du kan bidra til at de har det litt bedre bare ved å være til stede og lytte oppmerksomt.

Det er også fint og viktig å sammen få koblet på andre som kan være til hjelp, slik at dere ikke føler at dere «sliter hverandre ut»; for eksempel venner, familiemedlemmer, profesjonelle, fastlegen, kontaktlærer osv.

Den som har vært i krise vet best hvem som kan kobles på. Dess flere som vet at det har vært en krise, dess bedre. De kan bli en del av en sikkerhetsplan som kan brukes hvis en ny krise oppstår i fremtiden.

De behøver ikke å vite hvorfor krisen oppstod, for det er ofte sammensatt. Hvis du er med på å koble på andre, fortell dem gjerne om denne veiledningen og si at de kan ringe Kirkens SOS hvis de lurer på noe eller blir bekymret for at ting blir verre. Tlf. 22 40 00 40.

To personer går sammen på tur, side om side, med staver i hendene og sekk på ryggen
To personer sitter ved et bord, holder hender, viser omsorg. Vi ser kun hendene og en kaffekopp.
En blomst med kraftig rosa farge som blir fanget av lyset
To menn holder rundt hverandre. De viser omsorg for hverandre

Jeg har selvmordstanker

Hvem kan hjelpe?

LEVE har ingen direkte hjelpetjeneste eller krisetelefon, men det finnes mange som kan og vil hjelpe. Mange selvmordsnære som har fått hjelp og støtte lever i dag gode liv!

Tenk etter: Er det noen du har tillit til?

Det kan være en venn, en i familien, en lege eller prest. Hvis du er ung, kjenner du kanskje en hjelpsom helsesykepleier eller lærer?

Fastlegen har oversikt over lokale hjelpetilbud, og kan henvise hvis det er nødvendig. Hvis du ikke har fastlege eller vil bytte så kan du gjøre det her, eller ringe på 23 32 70 00.

Mange finner også god hjelp til selvhjelp gjennom støtteorganisasjoner for forskjellige utfordringer. Du finner en liste over slike organisasjoner her.

Du kan også hjelpe deg selv ved å gjøre noe som du vet kjennes godt. – Gå en tur, ta en dusj, spis noe, ring en venn, sov, lytt til oppløftende musikk, se en favorittfilm igjen, gjør noe som har hjulpet før selv om du ikke tror det hjelper nå. Det er bare du som vet hva som lader dine batterier. Bruk det bevisst, det kan virkelig hjelpe deg!

Hva skal jeg si?

Til den som du vil snakke om selvmordstankene dine med kan du for eksempel si:

“Du, jeg har det veldig vanskelig for tiden. Så vanskelig, at jeg får tanker om å ta mitt eget. liv. Jeg trenger hjelp”.

Å snakke om følelser og redsel kan være veldig vanskelig. Hvis du er usikker så kan du ringe Kirkens SOS eller Mental Helses hjelpetelefon for å få hjelp til å velge ord som passer deg.

Å snakke om det vanskelige kan være som å skru på et lys i et mørkt rom. Det som vi trodde lå i mørket blir mindre eller forsvinner helt.

Forsøk å være åpen og ærlig om hvordan du har det. Da er det enklere for den andre å forstå deg og hjelpe deg. Husk at det ikke er farlig å snakke om selvmordstanker. Det å snakke om tankene dine kan hjelpe deg med å finne løsninger og få trøst og støtte.

Ikke vær redd for å bry andre med problemene dine. De fleste mennesker blir glade for å kunne være til hjelp.

Hva skal jeg si om jeg har selvmordstanker?

Å snakke om følelser og redsel kan være veldig vanskelig.

Kanskje du føler at du ber om hjelp hele tiden, men at du ikke blir tatt på alvor.

Uansett kan det være vanskelig for de rundt deg å forstå at du virkelig er i krise og trenger hjelp. Det er lett å forstå at noen har det vondt hvis de har blitt hardt skadet eller er fysisk syke. Følelsesmessig smerte kan ikke ses, men kan være like uutholdelig. Det er det ikke alle som vet.

Men å snakke om det vanskelige kan være som å skru på et lys i et mørkt rom. Det som vi trodde lå i mørket blir mindre eller forsvinner helt.

Når du ber om hjelp, kan det være vanskelig å vite hva du skal si eller hvordan du skal si det. Det kan være lettere hvis du planlegger det. Det kan du gjøre ved å snakke med Kirkens SOS eller Mental Helses hjelpetelefon for råd.

Vær åpen og ærlig om hvordan du har det. Da er det enklere for andre å forstå deg og hjelpe deg. Husk at det ikke er farlig å snakke om selvmordstanker. Det å snakke om tankene dine kan hjelpe deg med å finne løsninger og få trøst og støtte.

Hva hvis jeg ikke får hjelp?

Det er dessverre ikke alle som er i stand til å hjelpe deg. Det kan det være mange grunner til. Men du har klart å be om hjelp og det er veldig modig! Du har også fått øvd på det å be om hjelp og det er veldig nyttig! Vi heier på deg! Vær stolt over det og ikke gi deg!

Er det noen andre du kan henvende deg til?

Har du forsøkt fastlegen din? Fastlegen har informasjon om ulike lavterskeltilbud der du bor og kan sende henvising til psykolog eller annen behandling i kommunen eller i spesialisthelsetenesten. Du kan alltid ringe Kirkens SOS. De er flinke til å lytte og kan ofte hjelpe deg til å finne nye måter å tenke på din egen situasjon. Mange finner også god hjelp til selvhjelp gjennom støtte-organisasjoner for forskjellige utfordringer. Vi har laget en liste over slike organisasjoner her.

Kanskje du føler at du ber om hjelp hele tiden, men at du ikke blir tatt på alvor.

Uansett kan det være vanskelig for de rundt oss å forstå at vi virkelig er i krise og trenger hjelp. Det er lett å forstå at noen har det vondt hvis de har blitt hardt skadet eller er fysisk syke. Følelsesmessig smerte kan ikke ses, men kan være like uutholdelig. Det er det ikke alle som vet.

Sikkerhetsplan for deg som får selvmordstanker igjen og igjen

Det er mange forskjellige grunner til at selvmordstanker oppstår, og de fleste trenger hjelp over tid for å få det bedre. Hvis selvmordstankene er på avstand akkurat nå kan det være en god idé å lage en sikkerhetsplan som du kan bruke om de skulle begynne å bli sterkere.

Der kan du selv skrive opp:

  • Dine faresignaler (hvordan vet du at du begynner å få selvmordstanker igjen? Hva «trigger» deg?)
  • Dine strategier og løsninger: Hva pleier å hjelpe deg når du begynner å utvikle selvmordstanker
  • Ditt nettverk: Hvem kan du ringe til dersom livet skulle bli ekstra vanskelig.
  • Du kan laste ned din egen sikkerhetsplan her, eller du kan bruke appen Stay Alive.

Du kan se en fin film hvor to fyller ut en slik plan sammen. Den har også forslag til ting du kan skrive inn.

Føler du deg alene med selvmordstankene:

Du føler deg kanskje alene, men faktisk anslås det at 1 av 4 mennesker opplever selvmordstanker på et eller annet tidspunkt i livet. Det er det få som vet, fordi vi snakker så sjeldent om det.

Mange synes det er fint å høre om andre som har vært i lignende situasjoner, og dermed få inspirasjon til at ting kan bli bedre igjen. Heldigvis finnes det mennesker som deler sine historier. Her er noen:

LEVE har laget noen fine filmer om det å overleve selvmordstanker xxx finne ny lenke

Selvmordspodden har flere episoder der mennesker forteller om hvordan de fant veien ut av mørket. Episode 15 kan være ekstra hjelpsom, den finner du her.

Er alt håpløst?

De fleste opplever vanskelige perioder i livet. Men vi mennesker tåler ikke alt, og mange problemer på én gang kan bli for mye.

Noen ganger kan livet kjennes så vanskelig eller tomt at vi ikke lenger ser noen mulighet til å fortsette. I slike stunder kan du få tanker om å ta ditt eget liv. Likevel er det veldig få som ikke ønsker å leve. Det de fleste ønsker, er en forandring i livet sitt akkurat nå. Selv om du i perioder kan oppleve smerte og håpløshet, vet vi av erfaring at det vil endre seg. Det er viktig at du også vet det.

Hjelp for deg som føler deg alene med selvmordstankene

Du føler deg kanskje alene, men faktisk anslås det at 1 av 4 mennesker opplever selvmordstanker på et eller annet tidspunkt i livet. Det er det få som vet, fordi vi snakker så sjeldent om det.

Mange synes det er fint å høre om andre som har vært i lignende situasjoner, og dermed få inspirasjon til at ting kan bli bedre igjen. Heldigvis finnes det mennesker som deler sine historier. Her er noen forslag:

Selvmordspodden har flere episoder der mennesker forteller om hvordan de fant veien ut av mørket. Episode 15 kan være ekstra hjelpsom, den finner du her.

LEVE har laget noen fine filmer om det å overleve selvmordstanker.

Vær åpen og ærlig om hvordan du har det. Da er det enklere for andre å forstå deg og hjelpe deg. Husk at det ikke er farlig å snakke om selvmordstanker. Det å snakke om tankene dine kan hjelpe deg med å finne løsninger og få trøst og støtte.

- Nina Danielsen, leder LEVE selvmordsforebygging

Gruppebilde av de åtte LEVE ambassadørene

Hvorfor er det viktig å snakke om selvmord?

LEVE har et landsdekkende nettverk av frivillige ambassadører som holder korte presentasjoner om selvmordsforebygging i sitt fylke.

Selvmord er et vanskelig tema som sjeldent blir snakket om. Men å snakke om selvmord på en trygg og omsorgsfull måte bidrar til at stigma og tabu omkring temaet langsomt fjernes. Mindre stigmatisering gjør det lettere for alle å be om, og få hjelp.

Ta kontakt med oss om du har spørsmål rundt opplegget eller ønsker å bestille en presentasjon. Vi har tidligere besøkt bla.a. Equinor, Natteravnene, videregående skoler, Fontenehusene, arbeid- og innkluderingsbedrifter, begravelsesbyråer, frivilligsentraler og Lions Club

Jeg synes dette ble godt ivaretatt av ambassadøren fra LEVE. Vi hadde kun 50 minutter å avse, og på den tiden fikk vi mye igjen. Det er mange enheter i Equinor som kan trenge dette, de fleste offshore installasjonene er veldig aktuelle.

- Ansatt ved Equinor, Bergen

Vil du lære mer om hvordan forebygge selvmord?

De fleste av oss har lite erfaring med selvmordsproblematikk, og det kan være vanskelig å vite hvor man skal begynne. Vivat Selvmordsforebygging holder kurs i selvmordsforebygging for både privatpersoner og fagmiljø. De er et av Helsdirektoratets tiltak.

Kursene bruker en modell som kan avverge selvmord og redde liv. Dette er en modell alle kan lære å bruke og som kan hjelpe noen som har selvmordstanker.

En ung kvinne og mann står tett sammen med armene rundt hverandre under en markering av Verdensdagen for selvmordsforebygging 10. september, på Universitetsplassen

Synes du det bør gjøres mer for å forebygge selvmord?

Dette er noe vi jobber for - hver dag. Du kan bidra til å styrke stemmen vår ved å bli medlem i LEVE

Ressurser

Unge LEVE

Barn som pårørende ved selvmordskriser – RVTS

Å leve med noen som selvskader eller er selvmordstruende.
Snakk om selvmord
LEVE

Regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord

Åtte departementer har vært med på å utarbeide regjeringens nasjonale handlingsplan for forebygging av selvmord 2020-2025.
Ingen å miste
LEVE

Tidsskriftet Suicidologi

Suicidologi formidler forskningsbasert kunnskap relevant for praksisfeltet. Primære målgrupper er helsepersonell og andre hjelpere, men også andre med interesse for selvmordsforebygging. Suicidologi utgis av Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging ved Universitetet i Oslo.
Suicidologi