Hvordan ivareta egenomsorg i en sorgprosess?

Egenomsorg handler om å ta vare på seg selv både fysisk, emosjonelt og mentalt. Særlig viktig er egenomsorg når vi går gjennom stressende og belastende livshendelser, som å miste noen i selvmord.

Egenomsorg

Andersen mener at egenomsorg etter å ha mistet noen i selvmord er veldig viktig, samtidig som det kan være spesielt krevende.

Det er vanlig å si at sorg er individuelt, og at det ikke finnes noen rett eller gal måte å sørge på. Andersen mener imidlertid at fagfolk ofte er litt for tilbakeholdne når de sier at alle følelser og alle reaksjoner er «greit» i sorg. Han påpeker at det er en veldig stor variasjon av følelser og reaksjoner i normalspekteret. Men i jakten på den voldsomme smerten man kjenner på, kan man ty til løsninger som har negative konsekvenser, som kan være helsefarlige, og føre til utviklingen av negative livsmønstre.

Andersen mener at det er viktig å sette et klart skille mellom «normale» reaksjoner, og slike negative mønstre man kan utvikle.

Det er ikke greit hvis man begynner å skulke skolen eller studier, ikke kommer seg på jobb og blir liggende i senga, selv om det å ha lite energi er normalt. Det er ikke greit om man begynner å ruse seg mye, verken med alkohol eller andre narkotiske stoffer. Det er ikke normalt å kutte seg, ikke normalt å spise for mye og kaste opp, eller å nekte seg selv mat

I tillegg nevner han at mange selvmordsetterlatte selv kan få selvmordstanker.

Det er mange som er innom disse tankene etter et selvmord, kanskje jeg bare skal gå å ta livet mitt selv?

Hvis man utvikler skadelige mønstre eller selvmordstanker, mener Andersen at man først og fremst bør være ærlig med seg selv om hvorfor og hvordan måten vi handler på har blitt problematisk for oss. Samtidig er det å søke støtte og fellesskap hos andre viktig. Gjennom å snakke med andre og prøve beskrive følelsene man kjenner på og gi dem et navn, får man «pakket ut» mye av det som er vondt og vanskelig.

71 grader nord hadde en episode for en tid tilbake hvor det var en jente som vant. Jeg så det ikke selv, men det var en gutt som kom til meg og fortalte dette. Han fortalte at jenta gråt fordi hun hadde en veldig tung sekk. Så hun tømte sekken og pakket den på nytt. Han begynte å gråte fordi hun vant, fordi han hadde jo gjort akkurat det samme som henne: tømt ut alt og pakket sekken på nytt

Andersen mener at målet ikke alltid skal være at de negative følelsene skal forsvinne.

Selv ikke de beste terapeutene i Norge kan ta bort følelsen av tristhet, for eksempel. Men det å pakke om livet sitt kan være hjelpsomt, uten at vi tar bort tyngden og smerten. Det tror jeg er fint å gjøre sammen med noen andre man er trygg på

Ofte vil man også trenge profesjonell hjelp til å håndtere de vonde følelsene, hvis en opplever at de ødelegger hverdagslivet for seg selv og andre. Han nevner at det flere steder finnes litt mer dedikerte, strukturerte opplegg, for eksempel for sinnemestring.

Selvivaretakelse og selvtrøst

Foruten det å søke støtte fra andre, er det flere andre ting man kan gjøre for å fremme egenomsorg. Andersen mener at begrepet egenomsorg kan deles i to: selvivaretakelse og selvtrøst.

Selvivaretakelse innebærer ting som å spise sunt, trene, sørge for god søvn, ha en ryddig og regelmessig livsstil eller å lære noe nytt. Det betyr ikke at du må gjøre alt dette samtidig, men finne ut av hva som er mest nyttig for deg der og da.

Mange av disse tingene er ganske aktive, og krever en del energi. Men noen ganger har man ikke den energien, og da er det viktig å ha med seg dette selvtrøstbegrepet

Selvtrøst innebærer å gjøre det som er fint og godt for deg i en gitt situasjon.

Noen ganger er det helt ok å for eksempel bare bli liggende på sofaen og se flere episoder av en serie, eller å spise sjokoladekake. Noen ganger er det greit å bare “være”

Egenomsorg handler altså om å både styrke seg selv gjennom aktive handlinger, men også om å bare være god mot seg selv. I det ligger det også å tolerere og akseptere at man i en periode vil streve med ting som kanskje før var enkelt.

Sorg handler ikke bare om emosjonelle reaksjoner som tristhet, men kan også påvirke oss fysisk og kognitivt.

Andersen peker på at tap og sorg kan føre til at hjernen ikke fungerer like godt som før. Man kan bli mer glemsk, og det kan være vanskelig å konsentrere seg. Det kan også være vanskelig å gjøre komplekse oppgaver, eller å gjøre flere ting samtidig.

Søvnen kan også påvirkes. Mange opplever at hjernen ikke «skrur seg av» når de legger seg. Man kan bli liggende og gruble over hvordan selvmordet kunne skje, om man kunne gjort annerledes, eller historier om den som er død.

Andersen mener at det viktigste man kan gjøre hvis man sliter med slike reaksjoner, er å være snill med seg selv. Samtidig er det viktig å tydelig uttrykke egne behov til dem man har rundt seg, og ha noen grenser for hva folk kan forvente av deg.

Vær ærlig

Det er vanlig å skamme seg over at man ikke fungerer like optimalt som før. Andersen understeker at det ikke er deg det er noe galt med, men at det er situasjonen du har havnet i som gjør det vanskelig å håndtere hverdagslivet. Hans tips er å ta opp de utfordringene man opplever med de aktuelle personene på skole, arbeidsplassen eller andre arenaer, og at man gjerne kan ta med seg en fagperson når man skal gjøre det. Ta med deg noen du har tillit til, og som du tenker kan være til hjelp og som kan stå opp for deg. Det kan for eksempel være en lege eller helsesøster.

Målet med et slikt møte bør være å komme opp med noen konkrete løsninger. For noen kan det være vanskelig å komme tidsnok om morgenen på grunn av søvnproblemer, og da kan det være nyttig å forskyve tidspunktet for når man begynner, hvis mulig. For andre kan det være nyttig å få noen andre arbeidsoppgaver for en periode, muligheten til å dele opp oppgavene, eller mer tid på å utføre arbeidsoppgavene.

Andersen har selv vært med på flere møter med skole og arbeidsgiver, og hans erfaring er at når man åpen, så strekker arbeidsgiver og skole seg ganske langt for å finne gode løsninger.

Det dummeste er egentlig å late som ingenting. Når man tør å si ifra, blir det lettere å få hjelp

Å styrke selvfølelsen

Når man mister noen i selvmord, er det vanlig å snu alle steiner for å finne svaret på “det store hvorfor”. I jakten etter svar retter mange skylden mot seg selv, noe som kan påvirke selvfølelsen. Andersen forteller videre at selvfølelsen ofte henger sammen med menneskene vi har rundt oss. Når vi mister noen som har vært viktig for oss, kan man også miste en del av sin identitet:

Når en person er død, har du ingen stemme fra den personen lenger. Du mister noen som bekreftet at du er du, og at du er viktig for meg. Når den stemmen uteblir, når det bare blir stille, påvirker det identiteten vår og selvfølelsen

Det kan derfor være nyttig å tenke over hvilket perspektiv du ser deg selv fra, og tenke over hvor du legger normalen.

Normalperspektivet kunne være at alle du var sammen hadde mistet noen i selvmord. Hvordan tenker du da at det ville ha sett ut? Hvis en kollega eller en venn hadde mistet noen i selvmord, ville du vært mye bedre på å se hva de hadde trengt og hvordan de hadde reagert.

Andersen forteller at en slik tankeøvelse kan hjelpe deg med å bli bedre på å gi deg selv en klapp på skuldra for mindre bragder i hverdagen, og dermed øke selvfølelsen. Eksempler på slike bragder kan være at du bare kom en halvtime for sent til skolen i stedet for to timer, eller at du kun gråt i to timer og ikke hele dagen som i går.

En annen strategi kan være å gi seg selv små belønninger for å gjøre ting du gruer deg til.

Ei jente jeg hadde samtaler med, var for eksempel veldig glad i blomster, så når hun hadde fått til noe, dro hun innom en blomsterbutikk for å kjøpe én enkelt blomst

Han nevner også at det å ha noen som man snakker og er trygg med også er viktig for selvfølelsen. Hvis du av ulike grunner opplever at du ikke har det, finnes det et fellesskap i Unge LEVE hvor du kan snakke med andre som har opplevd akkurat det samme som deg.
Les mer om aktivitetene våre her. Du kan møte Knut på Ungdomssamling og digitalt skrivekurs.

Når bør man søke hjelp?

Andre rundt oss kan også gi oss et hint om å søke hjelp hvis de ser at du ikke har det bra.

Det er jo ofte sånn at det ikke er så lett å se seg selv innenfra, vi ser alltid utover. Men andre ser også, så hvis andre sier at de tror at det hadde vært fint for deg å søke hjelp fra fagfolk, så bør vi ta det på alvor

Men han påpeker også at man kan søke hjelp fra fagfolk også før alt er snudd på hodet.

Man kan ta en liten «check-up» med fagpersoner hvis man er litt usikker. Det er mange som får hjelp i systemene våre, for eksempel i svangerskapet, uten at det er noen sykdom i bildet

Det trenger ikke kun å være i den akutte sorgfasen. Sorgreaksjoner kan komme flere år etter, sier Andersen.

Hans tommelfingerregel for når man bør søke hjelp fra fagfolk, er når det er vanskelig å fungere i en normal hverdag.

Knut Andersen arbeider på VID vitenskapelige høgskole ved videreutdanning for sorgstøttearbeid.

Skrevet av Styreleder i Unge LEVE, Andrea Tveit Stenseth.