Seks myter om selvmord
Kun psykisk syke mennesker tar livet sitt
Selv om det å ha en psykiske lidelse er en viktig risikofaktor for selvmord er kun 50 prosent av selvmord knyttet til oppfølging i psykiatrien. Vi vet at risikoen for selvmord påvirkes av sosiale forhold, personlighet, tidlige traumer, kulturelle faktorer, psykisk sykdom, samt biologiske/genetiske faktorer.
Vi bør ikke snakke om selvmord
Forsiktig omtale av selvmord kan forsterke et inntrykk av at det å snakke om selvmord er farlig. Disse holdningene finnes til en viss grad også i helsevesenet. Dette er alvorlig hvis det hindrer oss i å spørre konkret om selvmordstanker— og planer. Slike direkte spørsmål hjelper oss å identifisere de som trenger hjelp. Vi vet at det å spørre om noen har selvmordstanker kan beskytte. De føler seg lyttet til og de vet at noen bryr seg om dem. Å snakke om selvmordstanker kan redde liv.
Selvmordsforsøk er et ønske om oppmerksomhet
Noen tror selvmordsforsøk er en type manipulerende oppmerksomhetssøking, uten at det er et ekte ønske om å dø. Dette er en holdning som i seg selv kan øke risikoen for alvorlige selvmordsforsøk. Noen kan ønske å dø i et øyeblikk og i neste øyeblikk be om hjelp. Andre undervurderer dødeligheten av forsøkene sine. E
Selvmord skjer uten forvarsel
Vi vet at mange som begår selvmord har gitt et forvarsel. Dette kan være trusler om å skade seg eller ta sitt eget liv, å lete etter metoder for å gjennomføre et selvmord eller å skrive eller snakke om å dø. Desto mer detaljert planene er, jo høyere er faren. Samtidig vil hoveddelen av slike varsler aldri ende i et selvmord.
Flest selvmord skjer på vinteren
Selvmord er komplekst, og det er ikke bare knyttet til at årstidene og mørketid. Generelt er selvmord mer vanlig om våren,
Vi kan ikke hjelpe dem som har bestemt seg for å ta sitt eget liv
Vi skal ikke ha overdreven tro på at helsepersonell eller andre kan forutsi eller hindre mennesker fra å ta sitt eget liv. Det finnes likevel mye konkret man kan gjøre for å hjelpe en person med selvmordstanker.
