Olafprisen – hedrer selvmordsforebygging blant unge. Nominer nå!

Omfattende data avslører bekymringsfulle trender

Studien, basert på data fra Ungdata-undersøkelsen, omfatter nesten 40 000 ungdommer mellom 13 og 17 år. Resultatene er urovekkende: nesten 1 av 4 jenter og 1 av 10 gutter rapporterte om utført selvskading. Tørmoen poengterer at selv om ikke alle disse tilfellene krever umiddelbar behandling, er omfanget av problemet likevel dypt bekymrende:

Anita Tørmoen

– Funnene viser en klar sammenheng mellom høy bruk av sosiale medier – 3 timer eller mer per dag – og rapportert selvskading. Dette henger også sammen med internasjonale trender. Det å se på bilder, videoer om selvskading og selvmordsforsøk er uheldig dersom man i utgangspunktet har det vanskelig fra før, påpeker Tørmoen.

De digitale oppvekstvilkårene for dagens unge har endret seg dramatisk, og med økt bruk av sosiale medier følger økt mental belastning. Spesielt selvskading synes å være et voksende problem i tilknytning til sosiale medieplattformer. Tørmoen og hennes team understreker behovet for bedre forståelse og håndtering av denne utviklingen. Tørmoen viser også til undersøkelser fra utlandet som viser at søk på nett og aktiviteter på sosiale medier relatert til selvmordsatferd er funnet i forbindelse med gjennomførte selvmord hos unge.

Olafprisen setter unge og sosiale medier på agendaen

Olafprisen deles ut i september til en person eller fagmiljø som fortjener heder for sitt selvmordsforebyggende arbeid.

I kjølvannet av disse funnene bør det settes et større fokus på selvmordsforebyggende tiltak blant ungdom. Olafprisen, opprettet til minne om 19 år gamle Olaf som uventet tok sitt eget liv, har som mål å kaste lys over viktigheten av selvmordsforebyggende arbeid.

Prisen anerkjenner individer eller grupper som har bidratt betydelig til forskning, opplysning eller forebygging av selvmord blant unge. Olafprisen deles ut årlig i tilknytning til Verdensdagen for selvmordsforebygging i september.

Veien fremover

Funnene fra studien bør være en vekker for alle som arbeider med ungdom og psykisk helse. Den understreker behovet for å forstå de komplekse sammenhengene mellom digitalt liv og ungdoms mentale helse. Videre forskning, kombinert med målrettede intervensjoner og opplysningskampanjer, er avgjørende for å snu denne bekymringsfulle trenden. Fagfolk, foreldre og beslutningstakere oppfordres til å arbeide sammen for å skape et tryggere digitalt miljø for unge.

Sosiale medier – også en viktig felleskapsarena

Styreleder i Unge LEVE, Andrea Tveit Stenseth sier

– Store deler av det sosiale livet til barn og unge finner sted på sosiale medieplattformer som Tiktok og Snapchat. Men disse plattformene gjør ikke nok for å forhindre skadelig innhold om blant annet selvskading, spiseforstyrrelser og selvmord. Flere rapporter og undersøkelser viser at barn og unge ofte blir eksponert for slikt skadelig innhold.

Stenseth viser til en Amnesty-rapport som har avdekket at Tiktoks algoritmer fører til at innhold om selvskading og selvmord dyttes lenger opp i feeden til sårbare barn og unge.

EU Kids-Online undersøkelsen i 2018 viser at 35 prosent av barna mellom 9 og 17 år i utvalget, har vært på sider hvor man diskuterer eller viser måter å skade seg på, og at én av fire har vært inne på nettsider hvor man diskuterer måter å ta livet sitt på.

Medietilsynets undersøkelse om barn og unges digitale medievaner i 2022, viser at hele 24 prosent av barn mellom 13-18-åringene har sett innhold på nettet om måter å skade seg selv fysisk på.

Samtidig viser FHIs kartlegging av forskning og kunnskapsmangler på selvmordsfeltet i Norge, at det er behov for ytterligere kunnskap om sammenhengen mellom nettbruk, sosiale medier, selvmordsatferd og selvskading.

Andrea Tveit Stenseth

– Selv om sosiale medier har mange negative sider, er det også en viktig fellesskapsarena, spesielt for sårbare barn og ungdom, understreker Andrea og fortsetter

– Jeg tror mange kan finne mye håp og styrke i å kommunisere med andre i samme situasjon. Men det er veldig viktig at barn og unge får mer kunnskap om hvordan de skal forholde seg til skadelig innhold på nett og sosiale medier. I tillegg bør de lære hvordan de kan omtale selvmord og selvskading på en trygg måte. Dette tror jeg har en selvmordsforebyggende effekt, og i år ønsker Unge LEVE at Olafprisen blir brukt til å rette søkelyset mot denne problemstillingen.

Mest mulig kunnskap om selvmord hos unge

Vi vet fra studier at mange unge har vært involvert i nettaktiviteter før et selvmord, og at vi må bli bedre på å hjelpe til for trygg omtale av selvmord og selvskading. Vi trenger også bedre opplysningsarbeid om at det er mulig å få hjelp, også på ikke-redaktørstyrte medier. Leder av studiet om unge og nettbruk, Anita Johanna Tørmoen, er også leder av fagutvalget for Olafprisen, hun sier:

– Det har lenge vært satset på samarbeid med redaktørstyrte medier, tiden er inne for å ikke overlate unge til seg selv på andre medieplattformer. Hun fortsetter

– En kollega fra Storbritannia omtalte det som skjer på sosiale medier som en gigantisk fest der ingen voksne er tilstede, der ingen har sørget for nødvendig brannsikkerhet, nødutganger og frisk luft… Dette gjelder i høyeste grad alt som deles rundt selvskading, overdoser og selvmordsforsøk på sosiale medier.

Hedre selvmordsforebygging blant unge

Anita Tørmoen forteller videre om arbeidet i fagutvalget for prisen:

– Det å ha en egen dedikert hedersbetegnelse og pris til personer som enten driver med forskning, forebygging eller formidling rundt hva unge mennesker trenger, er viktig. Hva er det samfunnsstrukturer gjør med unge, versus intervensjoner og hjelp når det trengs?  Alt dette ønsker vi at fagmiljøene skal fortsette å lære mer om og dette ønsker vi å stimulere med Olafprisen.

Som nevnt deles Olafprisen ut til en person som har utmerket seg innen kunnskapsformidling, forskning eller annet opplysningsarbeid for å forebygge selvmord blant barn og unge.

Slik nominerer du

Enkeltpersoner og organisasjoner kan nominere aktuelle kandidater via denne lenken. Frist for å nominere kandidater er fredag 31. mai.

Fagutvalget for Olafprisen

Fagutvalget innstiller prismottaker og består av personer med kompetanse innen feltene suicidologi/etikk, samt en representant fra LEVE.

Nåværende fagutvalg ledes av Anita Johanna Tørmoen, PhD og førsteamanuensis ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og- forebygging (NSSF) ved UiO. Øvrige medlemmer i fagutvalget er: Anette Fjeldstad, PhD og spesialist i barne og ungdomspsykiatri, Kari Rekdal, LEVE og Per Arne Kalbakk, etikkredaktør i NRK, samt styreleder i Unge LEVE, Andrea Tveit Stenseth.

Kriterier for prisen

• Prisen deles ut etter en helhetlig vurdering.
• Prismottaker utmerket seg innen kunnskapsformidling, forskning eller annet opplysningsarbeid for å forebygge selvmord blant barn og unge.
• Prismottakers arbeid skal være i tråd med LEVEs formål og verdier.
• Prismottakers arbeid skal være i tråd med forskningsetiske krav og/eller god etisk praksis.

Les om fjorårets prisvinnere, Psyktærlig.