En dypere mening gjennom samarbeid

«Eg er vinden» vil bli vist under Årsmøte-helgen til LEVE 11.juni på Stiklestad og 13.-14.juni under Heddadagene i Oslo. Et av teatrets viktigste oppdrag er å speile vår egen samtid. Selvmord er et av samfunnets siste tabuer, og i «Eg er vinden» kan vi med teatrets virkemidler gå inn i det vanskelige, det ubegripelige, sammen…

Publisert: 18. mars 2022

EG_ER_VINDEN_33

«Eg er vinden» vil bli vist under Årsmøte-helgen til LEVE 11.juni på Stiklestad og 13.-14.juni under Heddadagene i Oslo.

Et av teatrets viktigste oppdrag er å speile vår egen samtid. Selvmord er et av samfunnets siste tabuer, og i «Eg er vinden» kan vi med teatrets virkemidler gå inn i det vanskelige, det ubegripelige, sammen med publikum, forteller teatersjef Nora Evensen ved Turnéteatret i Trøndelag.

I «Eg er vinden», skrevet av Jon Fosse, møter vi to nære venner. De har delt opplevelser og erkjennelser, ledd sammen og vært der for hverandre hele livet. Plutselig velger den ene å avslutte livet. Vennen står igjen med en uendelig mengde ubesvarte spørsmål, og mest av alt det uforståelige; hvorfor? I motsetning til i det virkelige livet har teatret mulighet til å oppheve tid som en lineær størrelse og la karakterene i forestillingen lete i både fortid, nåtid og fremtid for å finne svar:

 Å søke svar for å kunne forstå, for å kunne akseptere, er en høyst naturlig menneskelig reaksjon i møte med selvmord. Det er også en umulighet, fordi den som har svarene ikke lenger er her for å svare. Vi vet også at det sjelden er ett enkelt svar på hvorfor noen velger å ta sitt eget liv. Med «Eg er vinden» skaper teatret et rom for å gripe tak i det som er umulig å forstå. At de i tillegg gir oss i LEVE Nord-Trøndelag en arena for å snakke om selvmord er intet mindre enn raust, sier en engasjert Johan Hægstad fra LEVE Nord- Trøndelag.

 

 

Samarbeid gir trygghet og avliver myter

At en interesseorganisasjon for etterlatte og et regionalt turnerende teater samarbeider gir en unik inngang til å belyse selvmord; personlige erfaringer i møte med kunstens eksistensielle formgrep. Til grunn for samarbeidet ligger et felles ønske om å sette selvmord på agendaen:

Vi startet arbeidet med denne forestillingen med kunnskap om at selvmordstallene i Norge er høye, og økende. Det må vi som samfunn ta på alvor. Samarbeidet med LEVE i Nord-Trøndelag har gjort det mulig for oss å dykke inn i problematikken på en måte som favner publikum også utover selve teateropplevelsen, sier teatersjef Nora Evensen.

Selv om teatret hele tiden har hatt som målsetning å løfte fram tematikken, beskriver markedsleder ved Turnéteatret i Trøndelag, Jorunn Verstad Vodahl, en usikkerhet knyttet til hvordan de skulle klare å nå ut til publikum med budskapet:

Markedsavdelingen har nok særlig kjent på en dobbelthet i arbeidet med forestillingen og promoteringen av den. På den ene siden hadde vi et sterkt ønske om at forestillingen skulle gi et viktig bidrag til samfunnsdebatten og var bevisste på at vi ikke skulle få berøringsangst i møte med tematikken. På den andre siden merket vi at det snek seg inn en usikkerhet om hva vi kunne si og hvordan vi skulle formulere oss. Vi ble redde for hvordan publikum ville reagere og ble redde for å trå feil og for å støte noen med budskapet vårt. For oss har samarbeidet med LEVE Nord-Trøndelag vært avgjørende for å lykkes.

Kontakten med LEVE Nord-Trøndelag ble etablert i oppstarten av arbeidet med forestillingen. Og både markedsavdeling, skuespillere og regissør har hatt stor nytte av møtene med LEVE Nord-Trøndelag:

Vi har blitt møtt med den størst tenkelige åpenhet og vi har hatt noen vi stoler på som vi kunne spørre – om alt! Gjennom Johan og LEVE Nord-Trøndelag har vi fått påfyll av fakta: Rene tall kombinert med gode bilder som har gjort tallene mer forståelige. Og ikke minst har vi fått avkreftet noen etablerte sannheter om selvmord som har vært viktig for hvordan vi har snakket om forestillingen – og for hvem vi har forsøkt å nå med forestillingen, forteller Vodahl.

Møter med ungdom gir fremtidshåp

Det viktigste resultatet av samarbeidet er skapt ute på turné, i møtet med publikum. Før hver av de totalt 19 forestillingene som er spilt på turné i Trøndelag har LEVE Nord-Trøndelag gitt teaterpublikummet en introduksjon til selvmord:

Vi har lagt vekt på en kombinasjon av fakta og personlige refleksjoner. Egentlig en videreføring av den dialogen vi hele veien har hatt med teatret. Det har vært mange sterke møter og det har føltes veldig nyttig å reise rundt i Trøndelag, forteller Johan Hægstad.

Publikum på «Eg er vinden» har vært sammensatt av to store målgrupper; voksne teatergjengere og elever fra den videregående skolen. Skoleelevene fikk tilbud om forestillingen gjennom Den Kulturelle Skolesekken, som teatret opplevde en sjeldent stor bestilling fra:

I overkant av 800 elever fra videregående skoler i Trøndelag har sett forestillingen. Vi har fått fantastiske tilbakemeldinger både fra elever og lærere, og særlig mange legger vekt på hvor viktig det var at forestillingen ble rammet inn på den måten den ble, forteller markedsleder Jorunn V. Vodahl.

Å sitte i en mørk teatersal sammen med et publikum dominert av ungdommer som hengir seg til opplevelsen, lar tårene strømme og holder armen rundt en venn på vei ut i virkeligheten gjør inntrykk. Møtene med skoleelevene er også det som har gjort størst inntrykk på Johan Hægstad i LEVE Nord-Trøndelag:

Jeg ble imponert over spørsmålene elevene stilte. Det er tydelig at problemstillinger knyttet til selvmord ligger nærmere dagens ungdommer sammenlignet med da jeg vokste opp. Spørsmålene de stiller vitner om høyt refleksjonsnivå og om en ureddhet knyttet til selvmord. Det gir meg håp for fremtiden og en tro på at vi sammen er i ferd med å lykkes i arbeidet med å bryte ned noe av tabuet rundt selvmord, avslutter Johan Hægstad i LEVE Nord-Trøndelag.

Arbeidet fortsetter

Selv om mottakelsen fra publikum, både voksne og skoleelever, gjennomgående har vært svært god, ble samarbeidsprosjektet også møtt med noe skepsis. Enkelte skoler ønsket ikke at elevene skulle delta på introduksjonen. Bakgrunnen for motstanden har variert, men forklaringen har vært at man «ikke ønsker å sette elevene i en vanskelig situasjon.»

Vi har snakket med de skolene og lærerne som har vært usikre på deltakelsen på introduksjonen og vi har ikke lyktes med å få alle til å delta. Jeg tror i alle fall noe av forklaringen til skepsisen bunner i en redsel for å såre eller for å trå feil. Det kan vi forstå, samtidig viser det at den jobben LEVE gjør er viktig og fortsatt vil være viktig, avslutter Jorunn V. Vodahl.

Sitat fra anmeldelse i Norsk Shakespeare Tidsskrift:

(…) Selvmord er en vesentlig dødsårsak blant unge mennesker, og en god grunn til at forestillingen også er en del av Den Kulturelle Skolesekken. Samarbeidet med LEVE gjør at Eg er vinden ikke bare er en teaterhendelse, men også en plattform for å snakke om årsaker til og virkningene av selvmordet.

(…) Eg er vinden er samtidig en del av et prosjekt, som strekker seg utover det sceniske, for å gi publikum en mulighet til å nærme seg, fatte og snakke om det ufattelige. Da går det an å tenke at forestillingen begynner en time før teaterhendelsen: Introduksjonen med LEVE gjør at publikum allerede har fått reflektere over temaet før de kommer inn i salen. Og for ungdommene som skal snakke om dette i klassene sine varer forestillingen videre etterpå. Og så er det å håpe at denne åpenheten kan bidra til å hindre nye selvmord.”