Statsbudsjettet 2027 må sikre hjelp som varer for etterlatte etter selvmord.

Når noen mister en nær person i selvmord, skal ikke hjelpen avhenge av hvor de bor eller hvor mye de selv klarer å be om. I arbeidet med statsbudsjettet for 2027 ber LEVE-Landsforeningen for etterlatte ved selvmord Stortinget sikre aktiv oppfølging av etterlatte og finansiering som gjør at støtten varer.

Etter et selvmord skal en familie forsøke å forstå det som har skjedd, samtidig som hverdagen krever sitt. Barn skal tilbake på skolen. Regninger skal betales. Noen skal på jobb igjen. Savnet følger med.

I denne tiden kan det være vanskelig å vite hva man trenger, hvem man skal kontakte og hvilken hjelp som finnes. Derfor må ansvaret for å finne frem til støtten ligge hos flere enn den som nettopp har mistet.

LEVE ber om at kommunene får tydelig ansvar og midler til systematisk oppfølging etter selvmord. En navngitt kontaktperson kan gjøre det lettere å få oversikt og slippe å fortelle historien sin på nytt hver gang man trenger hjelp.

Støtten må tilpasses den enkelte. Noen ønsker samtaler med en gang. Andre trenger tid før de klarer å ta imot hjelp. Et tilbud som gis én gang, kan komme på et tidspunkt da det er umulig å svare.

«Mennesker som nettopp har mistet noen i selvmord, skal ikke måtte finne frem til hjelpen alene. Hjelpen må tilbys aktivt, og tilbudet må gjentas. Et nei i den første tiden betyr ikke at behovet er borte. Det kan bety at sjokket er for stort til å ta imot hjelp akkurat da», sier Dyregrov.

Barn, ungdom og unge voksne må få støtte som passer deres alder og situasjon. Det krever at helsetjenester, skole og studiesteder samarbeider, og at hjelpen følger dem gjennom overganger i livet. Etterlatte som trenger profesjonell hjelp, må kunne få den uavhengig av økonomi og bosted.

For mange kan det bety mye å møte noen som kjenner sorgen etter selvmord fra sitt eget liv. Likepersonstøtte og møteplasser gir rom for spørsmålene, savnet og livet videre. Tilbudene må være tilgjengelige også når den første tiden er over.

«Sorg følger ingen budsjettperiode. Etterlatte trenger støtte over tid, og hjelpetilbudene trenger forutsigbar finansiering. En langsiktig innsats må både sikre kommunal psykososial oppfølging og gi LEVE midler til å styrke likepersonstøtten og mobilisere sosiale nettverk rundt etterlatte», sier Dyregrov.

LEVE ber Stortinget prisjustere sentrale tilskudd til bruker- og pårørendeorganisasjoner og frivillige tilbud. Når kostnadene øker uten at støtten følger etter, blir det mindre handlingsrom til å opprettholde tilbudene. Flerårig finansiering må sikres og videreutvikles, slik at organisasjonene kan planlegge, beholde kompetanse og være der over tid.

Etterlattes erfaringer må også få en tydelig plass i utviklingen av tjenestene. Det krever midler til opplæring og deltakelse. Medvirkning må ha rammer som gjør det mulig å bidra.

LEVE ønsker regjeringens forslag om styrkede lavterskeltilbud og økt kapasitet i psykisk helsevern velkommen. Samtidig må satsingen omfatte dem som skal leve videre etter et selvmord.

Regjeringen planlegger en ny handlingsplan mot selvmord tidlig i 2027. LEVE ber om at oppfølging av etterlatte blir en tydelig og finansiert prioritet, med ansvarlige aktører og rapportering på om tiltakene blir gjennomført.

I budsjettbehandlingen løfter vi derfor to hovedkrav: Etterlatte må få et aktivt tilbud om oppfølging, og støttearbeidet må få økonomiske rammer som gjør langsiktig hjelp mulig.

For den som har mistet, handler dette om å vite at noen tar kontakt. At noen kommer tilbake. Og at hjelpen fortsatt finnes når man er klar til å ta imot den.