- Hvis vi hadde stått ved siden av hverandre da vi var 10-12 år gamle, og noen skulle pekt ut den av oss to som kunne komme til å ta sitt liv, ville de pekt på meg, sa ordfører Einar Busterud da han åpnet LEVEs dagskonferanse i Hamar 4. juni. Busterud mistet sin bror i selvmord, en intelligent og ressurssterk person med alle forutsetninger til stede for et godt liv.

Det ble også gjennomgangstemaet for konferansen: hvordan oppdage at unge, ofte tilsynelatende veltilpassede mennesker, går med selvmordstanker?

Knut Andersen, klinisk sosionom ved Enhet for sorgstøtte ved Akershus Universitetssykehus, åpnet dagen med å snakke om selvmord i et samfunnsperspektiv. Eller rettere sagt, i et systemperspektiv. I et systemperspektiv, kunne Andersen fortelle, befinner vi oss i mange små subsystemer, eller små enheter, i løpet av livet. Det kan være familien, barnehagen, skolen, fotballaget osv. I disse ulike subsystemene er forståelsen av selvmord ofte forskjellig. Jo likere forståelsen av selvmord er i de små enhetene, jo lettere er det å være menneske, om man er selvmordsnær eller etterlatt.

Det er samfunnets oppgave å sørge for at helhetssystemet fungerer, dvs. at selvmordforståelsen er lik på tvers av subsystemene. En felles forståelse av selvmord gjør det enklere å oppdage mennesker med selvmordstanker, og det forsterker samfunnets oppgave om å handle aktivt overfor mennesker som er nært truet av selvmord.

Knut Andersens innledning la til rette for tematikken som fulgte utover dagen:

«Målet er å nå selvmordsnære og selvmordsetterlatte, men også andre som trenger støtte. Vi kan alle oppleve å befinne oss i den mørke kroken av livet». Kari Wille Rekdal om LEVEs nye selvmordsforebyggende nettmagasin www.levestories.no.

«Vi skulle ønske at alle rundt oss visste at reaksjoner etter brå død fortsatt er sterke etter seks måneder. Men slik er det ikke, derfor skriver vi det på disse nettsidene».
Siri Toven fra RVTS Øst om det digitale hjelpeverktøyet for krisesituasjoner, www.psykososialberedskap.no.

«Depresjon og selvmordsatferd opptrer ofte samtidig». Egil Haga fra NSSF om det digitale verktøyethttps://ifightdepression.com, et europeisk samarbeid mot depresjon.

«Mange lærere og hjelpearbeidere er redde for å snakke med barn og unge. Vi må erkjenne hva frykten for andres selvmordstanker vekker i oss». Karen Ringereide om www.linktillivet.no, et undervisningsprogram i livsmestring i klasserommet.

«Vi hjelpearbeidere er kanskje mer opptatt av å støtte hverandre og frata hverandre skyld, i stedet for å lære av det som faktisk skjedde». Kommunepsykolog i Lillehammer, Iver Sørlie Røhr, om en hjelpearbeiders refleksjoner etter at selvmord rammet et lokalsamfunn flere ganger.

«Vi må vite hva den enkelte trenger for å kunne gi dem det. Derfor må vi spørre». Livsgnistrer Tom Åge Myhren holdt et humørfylt alvorsinnlegg om hva som skal til for å skape fellesskap og samhold.

Konferansen ble avsluttet med en sofaprat mellom fagpersoner og etterlatte.

PPT fra de ulike foredragene vil legges ut senere.

Litt over 100 fagfolk og etterlatte etter selvmord var samlet til konferanse i går
LEVEstories presenteres av Kari Wille Rekdal
Hvordan være tilstede i et lokalsamfunn som bli rammet av flere selvmord blant unge, ved Iver Sørlie Røhr.
Undervisningsverktøyet LINK til livet presenteres av Karen Ringereide
Sofaprat om ungdom, samfunn og selvmordsforebygging.

 

Tilbake