Et kraftig nett av solidaritet

Et kraftig nett av solidaritetUnderlige og uvirkelige dager med coronavirus fortsetter mens vi alle forsøker å tilpasse oss så godt vi kan. Delvis nedlukking av Norge har ført til hjemmekontorer, permitteringer, oppsigelser, karantener og selvisolasjon. Folk er tatt ut av samfunnslivet, plassert hjemme, mange alene og mange med bekymringer for konkurs, arbeidsledighet og for sine…

Publisert: 25. mars 2020

Dagsavisen_debattinnlegg-Terese-Grøm-24.mars-2020

Et kraftig nett av solidaritet
Underlige og uvirkelige dager med coronavirus fortsetter mens vi alle forsøker å tilpasse oss så godt vi kan. Delvis nedlukking av Norge har ført til hjemmekontorer, permitteringer, oppsigelser, karantener og selvisolasjon. Folk er tatt ut av samfunnslivet, plassert hjemme, mange alene og mange med bekymringer for konkurs, arbeidsledighet og for sine nærmeste. Alarmen om vår psykiske helse har allerede gått. I en fersk studie som omtales på Forskning.no, rapporteres det om økt psykologisk stress hvis karantenetid blir lang. Men det finnes også en annen side, et kanskje undervurdert forebyggende aspekt, nemlig opplevelsen av å ha betydning i det store fellesskapet, å være i samme båt.

Forbereder oss
Flere tenker at selvmordsstatistikken er høyest rundt jul. Det stemmer ikke. I 2018 var det færrest selvmord i desember. En kombinasjon av mange faktorer selvsagt, men kanskje kan en hypotese være at i desember forbereder vi oss som samfunn på en måte vi ikke gjør på andre tider av året. Vi forbereder oss til en tid vi antar blir mørk og tung for mange, hvor ensomhet forsterkes, og bekymring og angst øker. Vi mobiliserer raushet, vennlighet, fokus på andre, kjærlighet og varme til hverandre. Vi ruller ut kampanjer mot ensomhet og selvmordstanker, frivillige og hjelpetelefoner rustes, folk åpner sine hjem og ringer flittig. Vi forbereder støttespillerne og vi forbereder de som trenger støtte. I desember er budskapet: du er ikke alene. Du har en betydning. Det kan være livgivende i seg selv.

Livgivende
Det er hva vi gjør nå. Forbereder oss. Vi forbereder oss til en tid vi antar blir tung for mange, hvor ensomhet, sorg og savn forsterkes, og bekymringer og angst øker. Dugnadsånden vokser seg sterk og går langt utover våre egne. Vi gir hjelp og ber om hjelp, med humør og varme. Vi er kreative, finner nye kommunikasjonskanaler, søker måter å se ansikter til familie, venner og kollegaer, oppfordres til frivillighet og telefonsamtaler. Vi skal klart følge myndighetenes råd om å holde oss mest mulig hjemme. Myndighetene på sin side må bidra til tiltak som gjør at barn og unge blir sett, at rusmisbrukere fanges opp, at mennesker med tunge psykiske lidelser ivaretas, at økonomisk støtte gis. Det bør også etableres et offentlig nasjonalt tilbud om samtalehjelp – Mental Helse Hjelpetelefon kan ikke bære hele byrden. Menn og kvinner med ulik fagkompetanse kan allerede nå mobiliseres på flere felt, fra ensomhet og psykiske utfordringer til økonomiske bekymringer. Vi vet at det å miste sitt inntektsgrunnlag over natta, kan særlig for menn bli utfordrende å takle.

Du har betydning
Det er usikre tider, hvor alt vi vet er at det vil gå over og at det angår oss alle. Mens det står på, gjør vi som vi pleier i mørketiden – vi forbereder oss og spinner et kraftig nett av fellesskap og solidaritet. Vi forbereder oss som støttespillere og vi forbereder oss på å trenge støtte. Budskapet er: du er ikke alene. Du har en betydning. Det kan være livgivende i seg selv.


Kilder:

https://forskning.no/sykdommer/hva-gjor-karantene-med-folks-psyke/1653632
http://statistikkbank.fhi.no/dar/