Kan pressen redde liv?

Utvalget som skal evaluere paragrafen skal ta stilling til om en skal holde på dagens formulering, stramme den inn eller ha en mindre restriktiv praksis. Flere LEVE-representanter var invitert til samtalen om selvmord og pressens rolle, ledet av Martin Larsen Hirth, journalist i Bergens Tidende. Jarle Veland som har opplevd å miste en av sine…

Publisert: 18. november 2022

Skjermbilde 2022-11-19 kl. 10.36.12

Utvalget som skal evaluere paragrafen skal ta stilling til om en skal holde på dagens formulering, stramme den inn eller ha en mindre restriktiv praksis.

Flere LEVE-representanter var invitert til samtalen om selvmord og pressens rolle, ledet av Martin Larsen Hirth, journalist i Bergens Tidende. Jarle Veland som har opplevd å miste en av sine nærmeste til selvmord var til stede sammen med Anne Marie Uvolden, etterlatt og leder i LEVE Hordaland, sammen med Anne Marita Milde som er nesteleder samme sted.

I tillegg var utvalgsmedlem Anders Lie Brenna til stede. Han er selv pårørende og med i LEVEs landsstyre. Brenna orientere om utvalgets arbeid og tok med seg innspill fra salen til det videre arbeidet.

Samfunnets taushet om selvmord

Anne Marie Ulvolden fortalte forsamlingen som sitt tap av sin bror for over 30 år siden, hvor hun først var taus i 20 år fordi hun ikke hadde ordene og språket til å snakke om dette. De rundt henne klarte det heller ikke. – Skammen og tabuet rundt selvmord er godt forankret i oss, og i vår kulturelle historie. Det var en veldig ensom sorg. Det å ikke kunne snakke om å miste en kjær i selvmord er noe av det som har preget meg mest i livet, fortalte hun.

– Dette gjenspeiler samfunnets taushet om selvmord. En annen nedarvet taushet viser seg også i pressens historie, der selvmord er behandlet med stor varsomhet, på grunn av frykten for smitteeffekt.

Paragraf 4.9 i Vær Varsom-plakaten er veldig smal og begrenset til «folks allmenne behov for opplysning». Panelet fremhevet at denne bør være mye bredere og mer informativ. Når innholdet blir for utydelig, er det en risiko for at journalister blir usikre i forhold til hvordan de skal forholde seg til temaet. Usikkerhet skaper utrygghet. Begrepene i plakaten må defineres og operasjonaliseres slik at det er tydelig hva som er retningslinjene for omtale av selvmord i media.

Vi har alle et samfunnsansvar

Pressen er redd for smitteeffekt, og for å gjøre noe feil. Da blir det lett å ikke forholde seg til temaet i det hele tatt. Panelet ønsker derimot at pressen skal skrive om selvmord: Det er lov å ta tak i temaet selvmord, ikke pakke det inn, eller omskrive, men heller gå i dybden. Det er sammensatte årsaker til selvmord og det kan ramme hvem som helst. Disse beskrivelsene bidrar til å skape forståelse. Pressen kan i større grad medvirke til åpenhet og forebygging, dette redder liv, sa Anne Marie Ulvolden til journalistene i salen.

Vi har alle et samfunnsansvar og må bidra aktivt om vi skal få ned selvmordstallene. Pressen har et spesielt ansvar på grunn av den sterke stemmen de har.

Det er et viktig bidrag fra pressen å normalisere hvor tungt livet kan være, uten å normalisere selvmord. Språket er pressens verktøy. Språket åpner for en bredere forståelse av livet og til refleksjon om egne holdninger og verdier.

Panelet presiserte at de ikke ønsker forherligelse av et selvmord, som når en kjent person tar livet sitt. Dette bør begrenses. I tillegg til at metode for selvmordet ikke skal nevnes. Panelet advarte også mot sensasjonsfremming, og romantisering eller tragiske fremstillinger av enkelthistorier, men ba om historier som fremhever det positive eller vendepunktet som gjør at det går an å leve videre.

– Vi er positive til at pressen sprer fakta, informasjon og kunnskap om selvmord for å bryte stigma og tabu, samt gir folk et verktøy for å spørre om selvmordstanker, og snakke om alle livets fasetter. Pressen har sammen med oss alle et ansvar for å skape et samfunn vi ønsker, og orker å leve i, sa Ulvolden.

– Journalister er velkomne til å ta kontakt med LEVE, stille spørsmål, spille ball med oss, og be om råd i forhold til saker som planlegges, avsluttet Anne Marie som også minnet om LEVE-podkasten Kunsten å leve. Hovedformålet med podkasten er å drive folkeopplysning, fremme åpenhet, og knuse myter om selvmord, samt gi folk kunnskap og et språk som hun selv manglet da broren tok livet sitt.

Åpenhet er grunnprinsippet i å forebygge selvmord

Journalist Anders Lie Brenna sitter som nevnt i utvalget som skal komme med innspill til Vær varsom plakatens paragraf 4.9. Han sier om paragrafen:

– Den er i strid med alt pressen står for, som jo er åpenhet. Åpenhet er grunnprinsippet i å forebygge selvmord, og åpenhet er grunnprinsippet i å håndtere selvmord.

Jeg er tydelig på at jeg mener den bør endres fra å unngå omtale til hvordan, men er samtidig klar på at jeg vil ha en best mulig paragraf. For å få til det må utvalget hente inn innspill, kunnskap og erfaring fra flere fagmiljøer.

Jeg er utålmodig og glad for å være i gang med arbeidet. Dette er veldig viktig for meg personlig, men det bør faktisk være enda viktigere for pressen og samfunnet.

– Jeg tror det er et av de områdene hvor pressen kan redde liv, og det er ikke så veldig mange.

Les mer om Anders Lie Brenna og utvalgets arbeid her.

Fra venstre: Anne Marie Uvolden, Anders Lie Brenna, Jarle Veland og Anne Marita Milde.