LEVE ønsker rett til sorgpermisjon ved tap av barn i selvmord

LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord – foreslår innføring av en lovfestet rett til sorgpermisjon (sorgmelding) for foreldre som mister barn.

Publisert: 26. juni 2025

Foreldre i sorg

På landsmøtet 14. juni 2025, vedtok LEVE å løfte dette som en sentral politisk sak. Tap av barn ved selvmord er en av de mest gjennomgripende og belastende krisene et menneske kan oppleve. Sorgen er ofte langvarig og preget av psykiske, sosiale, økonomiske og fysiske konsekvenser. Likevel finnes det i dag ingen strukturert, rettighetsbasert støtteordning som gir foreldre tid og rom til å sørge – uten å måtte sykeliggjøres gjennom en medisinsk diagnose.

– Sorg er ikke sykdom, men en legitim livskrise, sier styreleder i LEVE, Petter Eide. Vi trenger en ny, mer menneskelig tilnærming som anerkjenner etterlattes behov for tid og støtte – særlig når dødsfallet skyldes selvmord.

Bakgrunn for forslaget

LEVE er en del av Sorgstøttealliansen – et samarbeid mellom fagmiljøer og organisasjoner som arbeider for bedre sorgstøtte i samfunnet. Erfaringene og diskusjonene i alliansen viser bred støtte til en rettighetsbasert sorgpermisjon som et viktig og forebyggende tiltak.

– En lovfestet rett til sorgpermisjon vil være nyttig på flere ulike måter. For etterlatte er sorg en prosess som trenger rom og tid. For personell med henvisningskompetanse vil sorgmelding gi en presis og riktig henvisningsårsak, og for samfunnet vil vi i større grad kunne måle noen av konsekvensene ved tap, sier Knut Andersen, leder i Sorgstøttealliansen.

Sorgstøttealliansen tok opp behovet for sorgmelding allerede i 2021 i et brev til daværende helseminister Bent Høie. Temaet har senere vært diskutert i media, på Dagsnytt 18 og i Stortinget. I 2023 fremmet KrF forslag om sorgpermisjon, men forslaget ble avvist. I høringsrunden fikk Sorgstøttealliansen støtte fra en rekke organisasjoner.

I sitt høringsinnspill har alliansen pekt på at etterlatte i dag ofte må få psykiatriske diagnoser for å bli sykmeldt, til tross for at sorg er en naturlig og forutsigbar reaksjon. Praksisen oppleves som uetisk av mange fastleger, og kan få utilsiktede konsekvenser som forsikringsnekt, feilbehandling og stigmatisering.

– Også Landsforeningen uventet barnedød (LUB) arbeider for en lovfestet rett til sorgpermisjon ved tap av barn. Vi vet, blant annet fra vårt pågående forskningsprosjekt NORHJELP-studien ved Universitetet i Bergen, at det å miste et barn i selvmord, tidlig barnedød eller andre brå og uventede hendelser har store helsekonsekvenser. Vi trenger en holdningsendring i samfunnet – en erkjennelse av hvor overveldende og tidkrevende slike tap kan være. En sorgpermisjon med klare rutiner for oppfølging i primærhelsetjenesten vil anerkjenne sorgens alvor, gi mer forutsigbarhet og sikre mer individuelt tilpasset støtte til etterlatte, sier Trine Giving Kalstad, fagsjef i LUB og stipendiat ved Senter for krisepsykologi ved UiB.

Internasjonalt eksempel og departementets respons

Internasjonalt har særlig Danmark gått foran med innføring av «sorgmelding» – en lovfestet rett til permisjon i opptil 26 uker ved tap av barn. I Norge finnes det ingen tilsvarende ordning. Foreldre er prisgitt fastlegers vurdering av sykemelding, noe som ofte oppleves som både uforutsigbart og utilstrekkelig – og i strid med sorgens karakter.

Sorgstøttealliansen har påpekt at dagens system gir et skjevt bilde av virkeligheten: naturlige sorgreaksjoner kamufleres som depresjon eller angst i statistikken, og både den enkelte og samfunnet mister oversikt over de reelle konsekvensene av tap.

I 2021 fikk alliansen svar fra Arbeids- og sosialdepartementet. Departementet anerkjente at sorg kan påvirke arbeidsevnen, men mente dagens sykemeldingssystem er tilstrekkelig. De pekte på at sorgreaksjoner som medfører søvnproblemer, angst eller depresjon kan gi rett til sykemelding – men viste også til at sykmelding forutsetter en medisinsk diagnose. Departementet mente det ville være krevende å etablere én felles løsning for alle etterlatte og frarådet innføring av en egen sorgmelding.

LEVE foreslår at det innføres:

  • Lovfestet rett til sorgpermisjon ved barns død, inkludert selvmord, fra svangerskapsuke 22 til barnet fyller 18 år. 
  • Minimum 16 ukers permisjon, med mulighet for utvidelse til 26 uker. 
  • Et prøveprosjekt tilknyttet Etterlattbarometeret, som gir etterlatte rett til sorgpermisjon og økonomisk kompensasjon etter modell av foreldrepenger eller sykepenger. 

Ordningen bør utvikles i samarbeid med utvalgte kommuner, NAV, fastleger og etterlattes organisasjoner.

Et skritt mot et mer sorgkompetent samfunn

Sorg etter selvmord er ofte spesielt krevende. Skyld, skam, sjokk og stigma gjør det vanskelig å stå i arbeid og ivareta familien. En sorgmelding vil anerkjenne sorgens alvor – uten å stemple den som sykdom.

– Vi foreslår å starte med en smal og tydelig ordning for foreldre som mister barn, også ved selvmord. Det er et første viktig skritt mot bredere sorgstøtte for flere etterlattegrupper på sikt, sier Petter Eide.

Videre arbeid

LEVE vil:

  • Fremme sorgmelding som en sentral politisk sak
  • Samarbeide med relevante organisasjoner og fagmiljøer om utvikling av et konkret lovforslag
  • Aktivt løfte temaet i media, offentlige utvalg og politiske prosesser