LEVE bidrar til nasjonal strategi for selvmordsforebygging
Etableringen av et nasjonalt og pemanent register for selvmord i helsetjenesten kan bli et viktig skritt mot økt kunnskap, bedre pasientsikkerhet og mer målrettet forebygging.
Publisert: 31. oktober 2025
LEVE har gått sammen med Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, og flere organisasjoner for å be Helse- og omsorgsdepartementet om å opprette et varig nasjonalt register for selvmord i helse- og omsorgssektoren. Formålet er å samle inn systematisk data om selvmord for å analysere omstendigheter og kjennetegn, og dermed utvikle bedre forebyggende tiltak. Registeret vil først dekke psykisk helsevern og rusbehandling, men har potensial til å utvides til hele helsetjenesten, inkludert somatisk behandling og kommunehelsetjenester.
Bakgrunnen for initiativet er tydelig: Vi vet at mennesker som har vært i kontakt med psykisk helsevern og rusbehandling, har en betydelig høyere risiko for selvmord enn befolkningen ellers. For å kunne forstå hvorfor – og hvordan liv kan reddes – trengs mer systematisk kunnskap. Et nasjonalt register vil gi et helhetlig bilde av omstendighetene rundt hvert dødsfall, og bidra til læring og forbedring på tvers av tjenestene.
Formålet er å samle og analysere data om selvmord blant pasienter som har vært i behandling eller hatt kontakt med psykisk helsevern eller rusbehandling det siste året. Informasjonen vil gi økt innsikt i risikofaktorer, behandlingsforløp og mulige forbedringspunkter i tjenestene. Dette kan danne grunnlag for målrettede tiltak, økt pasientsikkerhet og bedre forebygging.
En løpende oversikt og innsikt på dette området vil gi økt kunnskap, noe som kan bidra til å identifisere mulige selvmordsforebyggende tiltak og områder for kvalitetsforbedring på systemnivå. Dette vil føre til at det kan gis nasjonale anbefalinger og veiledning om selvmordsforebygging til helsetjenesten, forvaltningen og befolkningen. Et nasjonalt register vil også gjøre det mulig å undersøke effekten av ulike tiltak, for eksempel i nasjonale faglige retningslinjer, som er eller vil bli satt i gang.
I 2024 tok 739 mennesker sitt liv i Norge. Konsekvensene for familie, venner og kollegaer kan være alvorlige. Selvmord oppleves som en svært traumatisk hendelse av de som står igjen, mange opplever komplisert sorg, skyldfølelse, skam og psykiske helseplager som kan vedvare over tid. Tapet kan føre til endringer i familiedynamikk, svekkede sosiale relasjoner og redusert livskvalitet.
I tillegg kan stigma og tabuer knyttet til selvmord gjøre det vanskelig å søke hjelp og bearbeide opplevelsen. Forebygging av selvmord har derfor et stort potensial, både innen helsetjenestene og i samfunnet for øvrig. For å kunne identifisere og etablere forebyggende tiltak, trengs bedre forekomsttall, mer forskning og økt kompetanse om selvmordsforebygging.
For mange etterlatte blir spørsmålene stående igjen: Kunne dette vært forhindret? Var hjelpen god nok?
Et nasjonalt register vil bidra til å finne svarene – ikke for å plassere skyld, men for å lære og forbedre systemene. Konsekvensene av selvmord er store – både for enkeltmennesker, familier og samfunnet som helhet. Bedre kunnskap kan bidra til færre tap av liv og mindre lidelse for de som blir igjen.
Som organisasjon for etterlatte og berørte ved selvmord vil LEVE sikre at de etterlattes perspektiver og erfaringer blir hørt i dette arbeidet. Vi tror at kunnskap og åpenhet er nøkkelen til å redde liv – og til å hindre at flere familier må oppleve det uerstattelige tapet et selvmord fører med seg.
Flere aktuelle saker:
Velkommen til LEVEs likepersonskurs 2026
Her kan du lese mer om Likepersontjenesten
LEVE har gått sammen med Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, og flere organisasjoner for å be Helse- og omsorgsdepartementet om å opprette et varig nasjonalt register for selvmord i helse- og omsorgssektoren. Formålet er å samle inn systematisk data om selvmord for å analysere omstendigheter og kjennetegn, og dermed utvikle bedre forebyggende tiltak. Registeret vil først dekke psykisk helsevern og rusbehandling, men har potensial til å utvides til hele helsetjenesten, inkludert somatisk behandling og kommunehelsetjenester.
Bakgrunnen for initiativet er tydelig: Vi vet at mennesker som har vært i kontakt med psykisk helsevern og rusbehandling, har en betydelig høyere risiko for selvmord enn befolkningen ellers. For å kunne forstå hvorfor – og hvordan liv kan reddes – trengs mer systematisk kunnskap. Et nasjonalt register vil gi et helhetlig bilde av omstendighetene rundt hvert dødsfall, og bidra til læring og forbedring på tvers av tjenestene.
Formålet er å samle og analysere data om selvmord blant pasienter som har vært i behandling eller hatt kontakt med psykisk helsevern eller rusbehandling det siste året. Informasjonen vil gi økt innsikt i risikofaktorer, behandlingsforløp og mulige forbedringspunkter i tjenestene. Dette kan danne grunnlag for målrettede tiltak, økt pasientsikkerhet og bedre forebygging.
En løpende oversikt og innsikt på dette området vil gi økt kunnskap, noe som kan bidra til å identifisere mulige selvmordsforebyggende tiltak og områder for kvalitetsforbedring på systemnivå. Dette vil føre til at det kan gis nasjonale anbefalinger og veiledning om selvmordsforebygging til helsetjenesten, forvaltningen og befolkningen. Et nasjonalt register vil også gjøre det mulig å undersøke effekten av ulike tiltak, for eksempel i nasjonale faglige retningslinjer, som er eller vil bli satt i gang.
I 2024 tok 739 mennesker sitt liv i Norge. Konsekvensene for familie, venner og kollegaer kan være alvorlige. Selvmord oppleves som en svært traumatisk hendelse av de som står igjen, mange opplever komplisert sorg, skyldfølelse, skam og psykiske helseplager som kan vedvare over tid. Tapet kan føre til endringer i familiedynamikk, svekkede sosiale relasjoner og redusert livskvalitet.
I tillegg kan stigma og tabuer knyttet til selvmord gjøre det vanskelig å søke hjelp og bearbeide opplevelsen. Forebygging av selvmord har derfor et stort potensial, både innen helsetjenestene og i samfunnet for øvrig. For å kunne identifisere og etablere forebyggende tiltak, trengs bedre forekomsttall, mer forskning og økt kompetanse om selvmordsforebygging.
For mange etterlatte blir spørsmålene stående igjen: Kunne dette vært forhindret? Var hjelpen god nok?
Et nasjonalt register vil bidra til å finne svarene – ikke for å plassere skyld, men for å lære og forbedre systemene. Konsekvensene av selvmord er store – både for enkeltmennesker, familier og samfunnet som helhet. Bedre kunnskap kan bidra til færre tap av liv og mindre lidelse for de som blir igjen.
Som organisasjon for etterlatte og berørte ved selvmord vil LEVE sikre at de etterlattes perspektiver og erfaringer blir hørt i dette arbeidet. Vi tror at kunnskap og åpenhet er nøkkelen til å redde liv – og til å hindre at flere familier må oppleve det uerstattelige tapet et selvmord fører med seg.
Flere aktuelle saker:
Velkommen til LEVEs likepersonskurs 2026
Her kan du lese mer om Likepersontjenesten
Det var helt livsendrende for meg
Årets ungdomssamling ble arrangert i Akershus fylke på Sørmarka konferansehotell. Det var totalt 56 tilstede gjennom helgen, hvor 47 var deltakere i målgruppen. Gjennom helgen kunne deltakerne velge mellom en rekke aktiviteter slik som fysisk aktivitet, yoga, samtalegrupper, foredrag og workshops – alle med mål om å gi verktøy til å prosessere sorgen.
På ungdomssamling oppstår det et fellesskap som er tryggere enn noe annet jeg har vært en del av
Vi ser år etter år at det viktigste for de unge etterlatte og berørte er å møte hverandre. Derfor legger vi opp til tid til å bli kjent med hverandre og ha sosiale aktiviteter.
Samlingene viser håp og felleskap. Sorgen blir mindre tung og sorgreaksjonene føles mer normale i felleskapet på Unge LEVE
Vi gleder oss allerede til å planlegge neste års samling.
Vil du være med å planlegge ungdomssamling i arbeidsgruppen til Unge LEVE eller bistå på selve samlingen? Ta kontakt med oss HER. Våre frivillige er så viktige for at samlingen skal bli best mulig!
Unge LEVE er så takknemlige for den støtten vi mottar som gjør at vi kan arrangere ungdomssamling. I år var våre økonomiske støttespillere Bergesenstiftelsen, Anthonstiftelsen, Erasmus+ungdom og Stiftelsen Kaare Berg. Uten deres støtte hadde vi ikke kunnet arrangere ungdomssamling, og vi er så glade for at de har gitt oss støtte til årets ungdomssamling, og vært viktige støttespillere tidligere år.





Hvordan gå julen i møte når du har mistet en nær person?
Mange som er i sorg, gruer seg til jul og er bekymret for hvordan det skal bli. Hvordan er det å forberede jul og feire jul når du har mistet en viktig person i livet ditt? Og hva med overgangen til et nytt år?
På webinaret vil du møte andre etterlatte som forbereder seg til jul. Det vil være mest undervisning og litt tid i grupper hvor man reflekterer over hva som er vanskelig og hva som kan være til hjelp.
Alle medlemsorganisasjoner av Sorgstøttealliansen er invitert til webinaret, slik at det vil være medlemmer fra en rekke ulike organisasjoner tilstede med ulike tapserfaringer.
Når er webinaret?
Webinaret er mandag 24. november kl 19.00-20.30 og vil foregå på Zoom.
Lenke til webinaret
Påmelding er ikke nødvendig. Det blir ikke gjort opptak. Webinaret vil foregå på Zoom. Lenke til selve webinaret finner du HER.
Sorgstøttealliansen
Sorgstøttealliansen, er en paraplyorganisasjon av fagmiljøer og organisasjoner innen sorgstøtte som møter etterlatte og pårørende. LEVE er styremedlem i paraplyorganisasjonen, sammen med flere andre frivillige organisasjoner og VID vitenskapelige høgskole. Webinaret vil holdes av styreleder i Sorgstøttealliansen, Knut Andersen, som er klinisk sosionom og ansvarlig for videreutdanning innen sorgstøtte på VID vitenskapelige høgskole.
Du kan lese mer om Sorgstøttealliansen HER.
LEVE har gått sammen med Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, og flere organisasjoner for å be Helse- og omsorgsdepartementet om å opprette et varig nasjonalt register for selvmord i helse- og omsorgssektoren. Formålet er å samle inn systematisk data om selvmord for å analysere omstendigheter og kjennetegn, og dermed utvikle bedre forebyggende tiltak. Registeret vil først dekke psykisk helsevern og rusbehandling, men har potensial til å utvides til hele helsetjenesten, inkludert somatisk behandling og kommunehelsetjenester.
Bakgrunnen for initiativet er tydelig: Vi vet at mennesker som har vært i kontakt med psykisk helsevern og rusbehandling, har en betydelig høyere risiko for selvmord enn befolkningen ellers. For å kunne forstå hvorfor – og hvordan liv kan reddes – trengs mer systematisk kunnskap. Et nasjonalt register vil gi et helhetlig bilde av omstendighetene rundt hvert dødsfall, og bidra til læring og forbedring på tvers av tjenestene.
Formålet er å samle og analysere data om selvmord blant pasienter som har vært i behandling eller hatt kontakt med psykisk helsevern eller rusbehandling det siste året. Informasjonen vil gi økt innsikt i risikofaktorer, behandlingsforløp og mulige forbedringspunkter i tjenestene. Dette kan danne grunnlag for målrettede tiltak, økt pasientsikkerhet og bedre forebygging.
En løpende oversikt og innsikt på dette området vil gi økt kunnskap, noe som kan bidra til å identifisere mulige selvmordsforebyggende tiltak og områder for kvalitetsforbedring på systemnivå. Dette vil føre til at det kan gis nasjonale anbefalinger og veiledning om selvmordsforebygging til helsetjenesten, forvaltningen og befolkningen. Et nasjonalt register vil også gjøre det mulig å undersøke effekten av ulike tiltak, for eksempel i nasjonale faglige retningslinjer, som er eller vil bli satt i gang.
I 2024 tok 739 mennesker sitt liv i Norge. Konsekvensene for familie, venner og kollegaer kan være alvorlige. Selvmord oppleves som en svært traumatisk hendelse av de som står igjen, mange opplever komplisert sorg, skyldfølelse, skam og psykiske helseplager som kan vedvare over tid. Tapet kan føre til endringer i familiedynamikk, svekkede sosiale relasjoner og redusert livskvalitet.
I tillegg kan stigma og tabuer knyttet til selvmord gjøre det vanskelig å søke hjelp og bearbeide opplevelsen. Forebygging av selvmord har derfor et stort potensial, både innen helsetjenestene og i samfunnet for øvrig. For å kunne identifisere og etablere forebyggende tiltak, trengs bedre forekomsttall, mer forskning og økt kompetanse om selvmordsforebygging.
For mange etterlatte blir spørsmålene stående igjen: Kunne dette vært forhindret? Var hjelpen god nok?
Et nasjonalt register vil bidra til å finne svarene – ikke for å plassere skyld, men for å lære og forbedre systemene. Konsekvensene av selvmord er store – både for enkeltmennesker, familier og samfunnet som helhet. Bedre kunnskap kan bidra til færre tap av liv og mindre lidelse for de som blir igjen.
Som organisasjon for etterlatte og berørte ved selvmord vil LEVE sikre at de etterlattes perspektiver og erfaringer blir hørt i dette arbeidet. Vi tror at kunnskap og åpenhet er nøkkelen til å redde liv – og til å hindre at flere familier må oppleve det uerstattelige tapet et selvmord fører med seg.
Flere aktuelle saker:
Velkommen til LEVEs likepersonskurs 2026
Her kan du lese mer om Likepersontjenesten
Hvordan har etterlatte etter selvmord det i dag og får de den hjelpen de trenger? LEVE gjennomfører den årlige medlemsundersøkelsen «Etterlattbarometeret» for å skaffe ny og viktig kunnskap om livskvalitet og helse blant dem som har mistet noen i selvmord. Resultatene skal brukes både for å styrke støttetilbudet og for å gi myndigheter og helsevesen bedre innsikt i etterlattes situasjon.
Etterlattbarometeret består av:
Helserelatert livskvalitet
Dette er et standardisert skjema som sjekker livskvalitet opp mot fysisk helse. Vi ønsker å se om våre medlemmer er påvirket i sin helserelaterte livskvalitet, som en konsekvens av sorgen ved å miste en eller flere nære i selvmord.
Forlenget sorg
Undersøkelsen kartlegger den etterlattes sorg og følelsene man har om den eller de man har mistet. Målet er å forstå hvilke belastninger LEVEs medlemmer lever med.
Interne spørsmål
Noen av spørsmålene handler om tilbudet LEVE har og hvor fornøyd den enkelte er med dette. Vi ønsker å forbedre vår interne praksis og få informasjon om hvordan våre tjenester blir mottatt av medlemmene.
Hovedfunnene i undersøkelsen vil bli publisert i løpet av våren 2026.
LEVE håper på stor deltakelse, slik at svarene kan bidra både til å styrke hjelpetilbudet og øke forståelsen for etterlatte i samfunnet.
Lenke blir sendt ut på e-post til alle medlemmer. Undersøkelsen er anonym. Send gjerne epost til post@leve.no, om dere har noen spørsmål.
Foto: Unsplash
Det var helt livsendrende for meg
Årets ungdomssamling ble arrangert i Akershus fylke på Sørmarka konferansehotell. Det var totalt 56 tilstede gjennom helgen, hvor 47 var deltakere i målgruppen. Gjennom helgen kunne deltakerne velge mellom en rekke aktiviteter slik som fysisk aktivitet, yoga, samtalegrupper, foredrag og workshops – alle med mål om å gi verktøy til å prosessere sorgen.
På ungdomssamling oppstår det et fellesskap som er tryggere enn noe annet jeg har vært en del av
Vi ser år etter år at det viktigste for de unge etterlatte og berørte er å møte hverandre. Derfor legger vi opp til tid til å bli kjent med hverandre og ha sosiale aktiviteter.
Samlingene viser håp og felleskap. Sorgen blir mindre tung og sorgreaksjonene føles mer normale i felleskapet på Unge LEVE
Vi gleder oss allerede til å planlegge neste års samling.
Vil du være med å planlegge ungdomssamling i arbeidsgruppen til Unge LEVE eller bistå på selve samlingen? Ta kontakt med oss HER. Våre frivillige er så viktige for at samlingen skal bli best mulig!
Unge LEVE er så takknemlige for den støtten vi mottar som gjør at vi kan arrangere ungdomssamling. I år var våre økonomiske støttespillere Bergesenstiftelsen, Anthonstiftelsen, Erasmus+ungdom og Stiftelsen Kaare Berg. Uten deres støtte hadde vi ikke kunnet arrangere ungdomssamling, og vi er så glade for at de har gitt oss støtte til årets ungdomssamling, og vært viktige støttespillere tidligere år.





Hvordan gå julen i møte når du har mistet en nær person?
Mange som er i sorg, gruer seg til jul og er bekymret for hvordan det skal bli. Hvordan er det å forberede jul og feire jul når du har mistet en viktig person i livet ditt? Og hva med overgangen til et nytt år?
På webinaret vil du møte andre etterlatte som forbereder seg til jul. Det vil være mest undervisning og litt tid i grupper hvor man reflekterer over hva som er vanskelig og hva som kan være til hjelp.
Alle medlemsorganisasjoner av Sorgstøttealliansen er invitert til webinaret, slik at det vil være medlemmer fra en rekke ulike organisasjoner tilstede med ulike tapserfaringer.
Når er webinaret?
Webinaret er mandag 24. november kl 19.00-20.30 og vil foregå på Zoom.
Lenke til webinaret
Påmelding er ikke nødvendig. Det blir ikke gjort opptak. Webinaret vil foregå på Zoom. Lenke til selve webinaret finner du HER.
Sorgstøttealliansen
Sorgstøttealliansen, er en paraplyorganisasjon av fagmiljøer og organisasjoner innen sorgstøtte som møter etterlatte og pårørende. LEVE er styremedlem i paraplyorganisasjonen, sammen med flere andre frivillige organisasjoner og VID vitenskapelige høgskole. Webinaret vil holdes av styreleder i Sorgstøttealliansen, Knut Andersen, som er klinisk sosionom og ansvarlig for videreutdanning innen sorgstøtte på VID vitenskapelige høgskole.
Du kan lese mer om Sorgstøttealliansen HER.
Oppjustering av antall selvmord i 2024
Folkehelseinstituttet (FHI) har oppjustert tallet på selvmord i Norge i 2024 fra 727 til 739.
Det viser tallene som ble publisert denne uken.
Oppjusteringen skyldes at FHI har mottatt flere obduksjonsrapporter, som inngår i kvalitetssikringen før et dødsfall registreres som selvmord.
De 739 selvmordene i 2024 er det høyeste antallet registrert i Norge, men justert for befolkningsvekst er ikke raten den høyeste. I 1988 var selvmordsraten 17,7 per 100 000 innbyggere – mot 13,3 i 2024. Det er likevel den høyeste raten siden 1999
Menn utgjør 73 prosent av alle som tok sitt eget liv i fjor. Tallene viser også at selvmord forekommer i alle aldersgrupper, men forekomsten er høyest blant personer mellom 30 og 69 år.De siste årene har raten økt mest blant personer over 70 år, mens den har vært relativt stabil blant unge under 30. Selvmord er fortsatt den ledende dødsårsaken blant unge under 30 år.
– Årsakene til selvmord er sammensatte. Både sårbarhetsfaktorer ved personen og risikofaktorer i miljøet kan påvirke. I mange tilfeller vil det være en konkret utløsende hendelse som for eksempel en relasjonskonflikt eller en livskrise, uttaler fungerende avdelingsdirektør Kim Stene-Larsen ved Folkehelseinstituttet.
Ny forskning viser at ett selvmord kan berøre opptil 135 personer direkte – familie, venner, kolleger og naboer. Det betyr at rundt 100 000 mennesker i Norge ble direkte berørt av selvmord i 2024.
– Hver av disse historiene handler om mennesker som har vært en del av noens liv. Det minner oss om hvor viktig det er å forebygge, og å være der for hverandre, sier Petter Eide, styreleder i LEVE.
På våre nettsider finner du mer informasjon informasjon:
Hjelperessurser
Livslosen - et lavterskeltilbud til deg med selvmordstanker
Livslosen er et landsdekkende lavterskeltilbud for deg som opplever selvmordstanker.
Her kan du komme for et opphold på inntil fem døgn – helt frivillig og gratis.
Du møter ansatte, frivillige og andre i samme situasjon, og får støtte, samtaler og fellesskap
Du må selv ta kontakt med Livslosen for å få plass:
Tlf: 45 84 54 63 (døgnåpen)
E-post: livslosen@lovisenberg.no
Les mer om Livslosen her
Mental Helse Hjelpetelefonen
Telefon 116 123 (hele døgnet)
Chat-tjeneste og skrive-tjeneste: sidetmedord.no (hele døgnet)
Kirkens SOS
Telefon 22 40 00 40 (hele døgnet)
Du kan chatte anonymt med Kirkens SOS på www.soschat.no hver dag fra 18.30–22.30 (fredag frem til 01.30). Du kan også skrive en SOS-melding via www.kirkens-sos.no. Du kan være anonym og du får svar innen 24 timer.
Nærmeste legevakt
Telefon 116 117
Alarmtelefonen for barn og unge
Telefon 116 111
Alarmtelefonen er et nødnummer for barn og unge, som er gratis å ringe.
Reform – ressurssenter for menn
Mannstelefonen 22 34 09 60 (hverdager 17–20)
LEVE-chat
Anonym chat for deg som har mistet noen ved selvmord.
Torsdag og torsdag, 18 - 21.
Er du i akutt fare, ring 113
Oppjustering av antall selvmord i 2024
Folkehelseinstituttet (FHI) har oppjustert tallet på selvmord i Norge i 2024 fra 727 til 739.
Det viser tallene som ble publisert denne uken.
Oppjusteringen skyldes at FHI har mottatt flere obduksjonsrapporter, som inngår i kvalitetssikringen før et dødsfall registreres som selvmord.
De 739 selvmordene i 2024 er det høyeste antallet registrert i Norge, men justert for befolkningsvekst er ikke raten den høyeste. I 1988 var selvmordsraten 17,7 per 100 000 innbyggere – mot 13,3 i 2024. Det er likevel den høyeste raten siden 1999
Menn utgjør 73 prosent av alle som tok sitt eget liv i fjor. Tallene viser også at selvmord forekommer i alle aldersgrupper, men forekomsten er høyest blant personer mellom 30 og 69 år.De siste årene har raten økt mest blant personer over 70 år, mens den har vært relativt stabil blant unge under 30. Selvmord er fortsatt den ledende dødsårsaken blant unge under 30 år.
– Årsakene til selvmord er sammensatte. Både sårbarhetsfaktorer ved personen og risikofaktorer i miljøet kan påvirke. I mange tilfeller vil det være en konkret utløsende hendelse som for eksempel en relasjonskonflikt eller en livskrise, uttaler fungerende avdelingsdirektør Kim Stene-Larsen ved Folkehelseinstituttet.
Ny forskning viser at ett selvmord kan berøre opptil 135 personer direkte – familie, venner, kolleger og naboer. Det betyr at rundt 100 000 mennesker i Norge ble direkte berørt av selvmord i 2024.
– Hver av disse historiene handler om mennesker som har vært en del av noens liv. Det minner oss om hvor viktig det er å forebygge, og å være der for hverandre, sier Petter Eide, styreleder i LEVE.
På våre nettsider finner du mer informasjon informasjon:
Hjelperessurser
Livslosen - et lavterskeltilbud til deg med selvmordstanker
Livslosen er et landsdekkende lavterskeltilbud for deg som opplever selvmordstanker.
Her kan du komme for et opphold på inntil fem døgn – helt frivillig og gratis.
Du møter ansatte, frivillige og andre i samme situasjon, og får støtte, samtaler og fellesskap
Du må selv ta kontakt med Livslosen for å få plass:
Tlf: 45 84 54 63 (døgnåpen)
E-post: livslosen@lovisenberg.no
Les mer om Livslosen her
Mental Helse Hjelpetelefonen
Telefon 116 123 (hele døgnet)
Chat-tjeneste og skrive-tjeneste: sidetmedord.no (hele døgnet)
Kirkens SOS
Telefon 22 40 00 40 (hele døgnet)
Du kan chatte anonymt med Kirkens SOS på www.soschat.no hver dag fra 18.30–22.30 (fredag frem til 01.30). Du kan også skrive en SOS-melding via www.kirkens-sos.no. Du kan være anonym og du får svar innen 24 timer.
Nærmeste legevakt
Telefon 116 117
Alarmtelefonen for barn og unge
Telefon 116 111
Alarmtelefonen er et nødnummer for barn og unge, som er gratis å ringe.
Reform – ressurssenter for menn
Mannstelefonen 22 34 09 60 (hverdager 17–20)
LEVE-chat
Anonym chat for deg som har mistet noen ved selvmord.
Torsdag og torsdag, 18 - 21.
Er du i akutt fare, ring 113
LEVE har gått sammen med Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, og flere organisasjoner for å be Helse- og omsorgsdepartementet om å opprette et varig nasjonalt register for selvmord i helse- og omsorgssektoren. Formålet er å samle inn systematisk data om selvmord for å analysere omstendigheter og kjennetegn, og dermed utvikle bedre forebyggende tiltak. Registeret vil først dekke psykisk helsevern og rusbehandling, men har potensial til å utvides til hele helsetjenesten, inkludert somatisk behandling og kommunehelsetjenester.
Bakgrunnen for initiativet er tydelig: Vi vet at mennesker som har vært i kontakt med psykisk helsevern og rusbehandling, har en betydelig høyere risiko for selvmord enn befolkningen ellers. For å kunne forstå hvorfor – og hvordan liv kan reddes – trengs mer systematisk kunnskap. Et nasjonalt register vil gi et helhetlig bilde av omstendighetene rundt hvert dødsfall, og bidra til læring og forbedring på tvers av tjenestene.
Formålet er å samle og analysere data om selvmord blant pasienter som har vært i behandling eller hatt kontakt med psykisk helsevern eller rusbehandling det siste året. Informasjonen vil gi økt innsikt i risikofaktorer, behandlingsforløp og mulige forbedringspunkter i tjenestene. Dette kan danne grunnlag for målrettede tiltak, økt pasientsikkerhet og bedre forebygging.
En løpende oversikt og innsikt på dette området vil gi økt kunnskap, noe som kan bidra til å identifisere mulige selvmordsforebyggende tiltak og områder for kvalitetsforbedring på systemnivå. Dette vil føre til at det kan gis nasjonale anbefalinger og veiledning om selvmordsforebygging til helsetjenesten, forvaltningen og befolkningen. Et nasjonalt register vil også gjøre det mulig å undersøke effekten av ulike tiltak, for eksempel i nasjonale faglige retningslinjer, som er eller vil bli satt i gang.
I 2024 tok 739 mennesker sitt liv i Norge. Konsekvensene for familie, venner og kollegaer kan være alvorlige. Selvmord oppleves som en svært traumatisk hendelse av de som står igjen, mange opplever komplisert sorg, skyldfølelse, skam og psykiske helseplager som kan vedvare over tid. Tapet kan føre til endringer i familiedynamikk, svekkede sosiale relasjoner og redusert livskvalitet.
I tillegg kan stigma og tabuer knyttet til selvmord gjøre det vanskelig å søke hjelp og bearbeide opplevelsen. Forebygging av selvmord har derfor et stort potensial, både innen helsetjenestene og i samfunnet for øvrig. For å kunne identifisere og etablere forebyggende tiltak, trengs bedre forekomsttall, mer forskning og økt kompetanse om selvmordsforebygging.
For mange etterlatte blir spørsmålene stående igjen: Kunne dette vært forhindret? Var hjelpen god nok?
Et nasjonalt register vil bidra til å finne svarene – ikke for å plassere skyld, men for å lære og forbedre systemene. Konsekvensene av selvmord er store – både for enkeltmennesker, familier og samfunnet som helhet. Bedre kunnskap kan bidra til færre tap av liv og mindre lidelse for de som blir igjen.
Som organisasjon for etterlatte og berørte ved selvmord vil LEVE sikre at de etterlattes perspektiver og erfaringer blir hørt i dette arbeidet. Vi tror at kunnskap og åpenhet er nøkkelen til å redde liv – og til å hindre at flere familier må oppleve det uerstattelige tapet et selvmord fører med seg.
Flere aktuelle saker:
Velkommen til LEVEs likepersonskurs 2026
Her kan du lese mer om Likepersontjenesten
Hvordan har etterlatte etter selvmord det i dag og får de den hjelpen de trenger? LEVE gjennomfører den årlige medlemsundersøkelsen «Etterlattbarometeret» for å skaffe ny og viktig kunnskap om livskvalitet og helse blant dem som har mistet noen i selvmord. Resultatene skal brukes både for å styrke støttetilbudet og for å gi myndigheter og helsevesen bedre innsikt i etterlattes situasjon.
Etterlattbarometeret består av:
Helserelatert livskvalitet
Dette er et standardisert skjema som sjekker livskvalitet opp mot fysisk helse. Vi ønsker å se om våre medlemmer er påvirket i sin helserelaterte livskvalitet, som en konsekvens av sorgen ved å miste en eller flere nære i selvmord.
Forlenget sorg
Undersøkelsen kartlegger den etterlattes sorg og følelsene man har om den eller de man har mistet. Målet er å forstå hvilke belastninger LEVEs medlemmer lever med.
Interne spørsmål
Noen av spørsmålene handler om tilbudet LEVE har og hvor fornøyd den enkelte er med dette. Vi ønsker å forbedre vår interne praksis og få informasjon om hvordan våre tjenester blir mottatt av medlemmene.
Hovedfunnene i undersøkelsen vil bli publisert i løpet av våren 2026.
LEVE håper på stor deltakelse, slik at svarene kan bidra både til å styrke hjelpetilbudet og øke forståelsen for etterlatte i samfunnet.
Lenke blir sendt ut på e-post til alle medlemmer. Undersøkelsen er anonym. Send gjerne epost til post@leve.no, om dere har noen spørsmål.
Foto: Unsplash
Hvordan gå julen i møte når du har mistet en nær person?
Mange som er i sorg, gruer seg til jul og er bekymret for hvordan det skal bli. Hvordan er det å forberede jul og feire jul når du har mistet en viktig person i livet ditt? Og hva med overgangen til et nytt år?
På webinaret vil du møte andre etterlatte som forbereder seg til jul. Det vil være mest undervisning og litt tid i grupper hvor man reflekterer over hva som er vanskelig og hva som kan være til hjelp.
Alle medlemsorganisasjoner av Sorgstøttealliansen er invitert til webinaret, slik at det vil være medlemmer fra en rekke ulike organisasjoner tilstede med ulike tapserfaringer.
Når er webinaret?
Webinaret er mandag 24. november kl 19.00-20.30 og vil foregå på Zoom.
Lenke til webinaret
Påmelding er ikke nødvendig. Det blir ikke gjort opptak. Webinaret vil foregå på Zoom. Lenke til selve webinaret finner du HER.
Sorgstøttealliansen
Sorgstøttealliansen, er en paraplyorganisasjon av fagmiljøer og organisasjoner innen sorgstøtte som møter etterlatte og pårørende. LEVE er styremedlem i paraplyorganisasjonen, sammen med flere andre frivillige organisasjoner og VID vitenskapelige høgskole. Webinaret vil holdes av styreleder i Sorgstøttealliansen, Knut Andersen, som er klinisk sosionom og ansvarlig for videreutdanning innen sorgstøtte på VID vitenskapelige høgskole.
Du kan lese mer om Sorgstøttealliansen HER.
LEVE har gått sammen med Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, og flere organisasjoner for å be Helse- og omsorgsdepartementet om å opprette et varig nasjonalt register for selvmord i helse- og omsorgssektoren. Formålet er å samle inn systematisk data om selvmord for å analysere omstendigheter og kjennetegn, og dermed utvikle bedre forebyggende tiltak. Registeret vil først dekke psykisk helsevern og rusbehandling, men har potensial til å utvides til hele helsetjenesten, inkludert somatisk behandling og kommunehelsetjenester.
Bakgrunnen for initiativet er tydelig: Vi vet at mennesker som har vært i kontakt med psykisk helsevern og rusbehandling, har en betydelig høyere risiko for selvmord enn befolkningen ellers. For å kunne forstå hvorfor – og hvordan liv kan reddes – trengs mer systematisk kunnskap. Et nasjonalt register vil gi et helhetlig bilde av omstendighetene rundt hvert dødsfall, og bidra til læring og forbedring på tvers av tjenestene.
Formålet er å samle og analysere data om selvmord blant pasienter som har vært i behandling eller hatt kontakt med psykisk helsevern eller rusbehandling det siste året. Informasjonen vil gi økt innsikt i risikofaktorer, behandlingsforløp og mulige forbedringspunkter i tjenestene. Dette kan danne grunnlag for målrettede tiltak, økt pasientsikkerhet og bedre forebygging.
En løpende oversikt og innsikt på dette området vil gi økt kunnskap, noe som kan bidra til å identifisere mulige selvmordsforebyggende tiltak og områder for kvalitetsforbedring på systemnivå. Dette vil føre til at det kan gis nasjonale anbefalinger og veiledning om selvmordsforebygging til helsetjenesten, forvaltningen og befolkningen. Et nasjonalt register vil også gjøre det mulig å undersøke effekten av ulike tiltak, for eksempel i nasjonale faglige retningslinjer, som er eller vil bli satt i gang.
I 2024 tok 739 mennesker sitt liv i Norge. Konsekvensene for familie, venner og kollegaer kan være alvorlige. Selvmord oppleves som en svært traumatisk hendelse av de som står igjen, mange opplever komplisert sorg, skyldfølelse, skam og psykiske helseplager som kan vedvare over tid. Tapet kan føre til endringer i familiedynamikk, svekkede sosiale relasjoner og redusert livskvalitet.
I tillegg kan stigma og tabuer knyttet til selvmord gjøre det vanskelig å søke hjelp og bearbeide opplevelsen. Forebygging av selvmord har derfor et stort potensial, både innen helsetjenestene og i samfunnet for øvrig. For å kunne identifisere og etablere forebyggende tiltak, trengs bedre forekomsttall, mer forskning og økt kompetanse om selvmordsforebygging.
For mange etterlatte blir spørsmålene stående igjen: Kunne dette vært forhindret? Var hjelpen god nok?
Et nasjonalt register vil bidra til å finne svarene – ikke for å plassere skyld, men for å lære og forbedre systemene. Konsekvensene av selvmord er store – både for enkeltmennesker, familier og samfunnet som helhet. Bedre kunnskap kan bidra til færre tap av liv og mindre lidelse for de som blir igjen.
Som organisasjon for etterlatte og berørte ved selvmord vil LEVE sikre at de etterlattes perspektiver og erfaringer blir hørt i dette arbeidet. Vi tror at kunnskap og åpenhet er nøkkelen til å redde liv – og til å hindre at flere familier må oppleve det uerstattelige tapet et selvmord fører med seg.
Flere aktuelle saker:
Velkommen til LEVEs likepersonskurs 2026
Her kan du lese mer om Likepersontjenesten
Hvordan har etterlatte etter selvmord det i dag og får de den hjelpen de trenger? LEVE gjennomfører den årlige medlemsundersøkelsen «Etterlattbarometeret» for å skaffe ny og viktig kunnskap om livskvalitet og helse blant dem som har mistet noen i selvmord. Resultatene skal brukes både for å styrke støttetilbudet og for å gi myndigheter og helsevesen bedre innsikt i etterlattes situasjon.
Etterlattbarometeret består av:
Helserelatert livskvalitet
Dette er et standardisert skjema som sjekker livskvalitet opp mot fysisk helse. Vi ønsker å se om våre medlemmer er påvirket i sin helserelaterte livskvalitet, som en konsekvens av sorgen ved å miste en eller flere nære i selvmord.
Forlenget sorg
Undersøkelsen kartlegger den etterlattes sorg og følelsene man har om den eller de man har mistet. Målet er å forstå hvilke belastninger LEVEs medlemmer lever med.
Interne spørsmål
Noen av spørsmålene handler om tilbudet LEVE har og hvor fornøyd den enkelte er med dette. Vi ønsker å forbedre vår interne praksis og få informasjon om hvordan våre tjenester blir mottatt av medlemmene.
Hovedfunnene i undersøkelsen vil bli publisert i løpet av våren 2026.
LEVE håper på stor deltakelse, slik at svarene kan bidra både til å styrke hjelpetilbudet og øke forståelsen for etterlatte i samfunnet.
Lenke blir sendt ut på e-post til alle medlemmer. Undersøkelsen er anonym. Send gjerne epost til post@leve.no, om dere har noen spørsmål.
Foto: Unsplash
Det var helt livsendrende for meg
Årets ungdomssamling ble arrangert i Akershus fylke på Sørmarka konferansehotell. Det var totalt 56 tilstede gjennom helgen, hvor 47 var deltakere i målgruppen. Gjennom helgen kunne deltakerne velge mellom en rekke aktiviteter slik som fysisk aktivitet, yoga, samtalegrupper, foredrag og workshops – alle med mål om å gi verktøy til å prosessere sorgen.
På ungdomssamling oppstår det et fellesskap som er tryggere enn noe annet jeg har vært en del av
Vi ser år etter år at det viktigste for de unge etterlatte og berørte er å møte hverandre. Derfor legger vi opp til tid til å bli kjent med hverandre og ha sosiale aktiviteter.
Samlingene viser håp og felleskap. Sorgen blir mindre tung og sorgreaksjonene føles mer normale i felleskapet på Unge LEVE
Vi gleder oss allerede til å planlegge neste års samling.
Vil du være med å planlegge ungdomssamling i arbeidsgruppen til Unge LEVE eller bistå på selve samlingen? Ta kontakt med oss HER. Våre frivillige er så viktige for at samlingen skal bli best mulig!
Unge LEVE er så takknemlige for den støtten vi mottar som gjør at vi kan arrangere ungdomssamling. I år var våre økonomiske støttespillere Bergesenstiftelsen, Anthonstiftelsen, Erasmus+ungdom og Stiftelsen Kaare Berg. Uten deres støtte hadde vi ikke kunnet arrangere ungdomssamling, og vi er så glade for at de har gitt oss støtte til årets ungdomssamling, og vært viktige støttespillere tidligere år.





Hvordan gå julen i møte når du har mistet en nær person?
Mange som er i sorg, gruer seg til jul og er bekymret for hvordan det skal bli. Hvordan er det å forberede jul og feire jul når du har mistet en viktig person i livet ditt? Og hva med overgangen til et nytt år?
På webinaret vil du møte andre etterlatte som forbereder seg til jul. Det vil være mest undervisning og litt tid i grupper hvor man reflekterer over hva som er vanskelig og hva som kan være til hjelp.
Alle medlemsorganisasjoner av Sorgstøttealliansen er invitert til webinaret, slik at det vil være medlemmer fra en rekke ulike organisasjoner tilstede med ulike tapserfaringer.
Når er webinaret?
Webinaret er mandag 24. november kl 19.00-20.30 og vil foregå på Zoom.
Lenke til webinaret
Påmelding er ikke nødvendig. Det blir ikke gjort opptak. Webinaret vil foregå på Zoom. Lenke til selve webinaret finner du HER.
Sorgstøttealliansen
Sorgstøttealliansen, er en paraplyorganisasjon av fagmiljøer og organisasjoner innen sorgstøtte som møter etterlatte og pårørende. LEVE er styremedlem i paraplyorganisasjonen, sammen med flere andre frivillige organisasjoner og VID vitenskapelige høgskole. Webinaret vil holdes av styreleder i Sorgstøttealliansen, Knut Andersen, som er klinisk sosionom og ansvarlig for videreutdanning innen sorgstøtte på VID vitenskapelige høgskole.
Du kan lese mer om Sorgstøttealliansen HER.
Oppjustering av antall selvmord i 2024
Folkehelseinstituttet (FHI) har oppjustert tallet på selvmord i Norge i 2024 fra 727 til 739.
Det viser tallene som ble publisert denne uken.
Oppjusteringen skyldes at FHI har mottatt flere obduksjonsrapporter, som inngår i kvalitetssikringen før et dødsfall registreres som selvmord.
De 739 selvmordene i 2024 er det høyeste antallet registrert i Norge, men justert for befolkningsvekst er ikke raten den høyeste. I 1988 var selvmordsraten 17,7 per 100 000 innbyggere – mot 13,3 i 2024. Det er likevel den høyeste raten siden 1999
Menn utgjør 73 prosent av alle som tok sitt eget liv i fjor. Tallene viser også at selvmord forekommer i alle aldersgrupper, men forekomsten er høyest blant personer mellom 30 og 69 år.De siste årene har raten økt mest blant personer over 70 år, mens den har vært relativt stabil blant unge under 30. Selvmord er fortsatt den ledende dødsårsaken blant unge under 30 år.
– Årsakene til selvmord er sammensatte. Både sårbarhetsfaktorer ved personen og risikofaktorer i miljøet kan påvirke. I mange tilfeller vil det være en konkret utløsende hendelse som for eksempel en relasjonskonflikt eller en livskrise, uttaler fungerende avdelingsdirektør Kim Stene-Larsen ved Folkehelseinstituttet.
Ny forskning viser at ett selvmord kan berøre opptil 135 personer direkte – familie, venner, kolleger og naboer. Det betyr at rundt 100 000 mennesker i Norge ble direkte berørt av selvmord i 2024.
– Hver av disse historiene handler om mennesker som har vært en del av noens liv. Det minner oss om hvor viktig det er å forebygge, og å være der for hverandre, sier Petter Eide, styreleder i LEVE.
På våre nettsider finner du mer informasjon informasjon:
Hjelperessurser
Livslosen - et lavterskeltilbud til deg med selvmordstanker
Livslosen er et landsdekkende lavterskeltilbud for deg som opplever selvmordstanker.
Her kan du komme for et opphold på inntil fem døgn – helt frivillig og gratis.
Du møter ansatte, frivillige og andre i samme situasjon, og får støtte, samtaler og fellesskap
Du må selv ta kontakt med Livslosen for å få plass:
Tlf: 45 84 54 63 (døgnåpen)
E-post: livslosen@lovisenberg.no
Les mer om Livslosen her
Mental Helse Hjelpetelefonen
Telefon 116 123 (hele døgnet)
Chat-tjeneste og skrive-tjeneste: sidetmedord.no (hele døgnet)
Kirkens SOS
Telefon 22 40 00 40 (hele døgnet)
Du kan chatte anonymt med Kirkens SOS på www.soschat.no hver dag fra 18.30–22.30 (fredag frem til 01.30). Du kan også skrive en SOS-melding via www.kirkens-sos.no. Du kan være anonym og du får svar innen 24 timer.
Nærmeste legevakt
Telefon 116 117
Alarmtelefonen for barn og unge
Telefon 116 111
Alarmtelefonen er et nødnummer for barn og unge, som er gratis å ringe.
Reform – ressurssenter for menn
Mannstelefonen 22 34 09 60 (hverdager 17–20)
LEVE-chat
Anonym chat for deg som har mistet noen ved selvmord.
Torsdag og torsdag, 18 - 21.
Er du i akutt fare, ring 113
Oppjustering av antall selvmord i 2024
Folkehelseinstituttet (FHI) har oppjustert tallet på selvmord i Norge i 2024 fra 727 til 739.
Det viser tallene som ble publisert denne uken.
Oppjusteringen skyldes at FHI har mottatt flere obduksjonsrapporter, som inngår i kvalitetssikringen før et dødsfall registreres som selvmord.
De 739 selvmordene i 2024 er det høyeste antallet registrert i Norge, men justert for befolkningsvekst er ikke raten den høyeste. I 1988 var selvmordsraten 17,7 per 100 000 innbyggere – mot 13,3 i 2024. Det er likevel den høyeste raten siden 1999
Menn utgjør 73 prosent av alle som tok sitt eget liv i fjor. Tallene viser også at selvmord forekommer i alle aldersgrupper, men forekomsten er høyest blant personer mellom 30 og 69 år.De siste årene har raten økt mest blant personer over 70 år, mens den har vært relativt stabil blant unge under 30. Selvmord er fortsatt den ledende dødsårsaken blant unge under 30 år.
– Årsakene til selvmord er sammensatte. Både sårbarhetsfaktorer ved personen og risikofaktorer i miljøet kan påvirke. I mange tilfeller vil det være en konkret utløsende hendelse som for eksempel en relasjonskonflikt eller en livskrise, uttaler fungerende avdelingsdirektør Kim Stene-Larsen ved Folkehelseinstituttet.
Ny forskning viser at ett selvmord kan berøre opptil 135 personer direkte – familie, venner, kolleger og naboer. Det betyr at rundt 100 000 mennesker i Norge ble direkte berørt av selvmord i 2024.
– Hver av disse historiene handler om mennesker som har vært en del av noens liv. Det minner oss om hvor viktig det er å forebygge, og å være der for hverandre, sier Petter Eide, styreleder i LEVE.
På våre nettsider finner du mer informasjon informasjon:
Hjelperessurser
Livslosen - et lavterskeltilbud til deg med selvmordstanker
Livslosen er et landsdekkende lavterskeltilbud for deg som opplever selvmordstanker.
Her kan du komme for et opphold på inntil fem døgn – helt frivillig og gratis.
Du møter ansatte, frivillige og andre i samme situasjon, og får støtte, samtaler og fellesskap
Du må selv ta kontakt med Livslosen for å få plass:
Tlf: 45 84 54 63 (døgnåpen)
E-post: livslosen@lovisenberg.no
Les mer om Livslosen her
Mental Helse Hjelpetelefonen
Telefon 116 123 (hele døgnet)
Chat-tjeneste og skrive-tjeneste: sidetmedord.no (hele døgnet)
Kirkens SOS
Telefon 22 40 00 40 (hele døgnet)
Du kan chatte anonymt med Kirkens SOS på www.soschat.no hver dag fra 18.30–22.30 (fredag frem til 01.30). Du kan også skrive en SOS-melding via www.kirkens-sos.no. Du kan være anonym og du får svar innen 24 timer.
Nærmeste legevakt
Telefon 116 117
Alarmtelefonen for barn og unge
Telefon 116 111
Alarmtelefonen er et nødnummer for barn og unge, som er gratis å ringe.
Reform – ressurssenter for menn
Mannstelefonen 22 34 09 60 (hverdager 17–20)
LEVE-chat
Anonym chat for deg som har mistet noen ved selvmord.
Torsdag og torsdag, 18 - 21.
Er du i akutt fare, ring 113
LEVE har gått sammen med Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, og flere organisasjoner for å be Helse- og omsorgsdepartementet om å opprette et varig nasjonalt register for selvmord i helse- og omsorgssektoren. Formålet er å samle inn systematisk data om selvmord for å analysere omstendigheter og kjennetegn, og dermed utvikle bedre forebyggende tiltak. Registeret vil først dekke psykisk helsevern og rusbehandling, men har potensial til å utvides til hele helsetjenesten, inkludert somatisk behandling og kommunehelsetjenester.
Bakgrunnen for initiativet er tydelig: Vi vet at mennesker som har vært i kontakt med psykisk helsevern og rusbehandling, har en betydelig høyere risiko for selvmord enn befolkningen ellers. For å kunne forstå hvorfor – og hvordan liv kan reddes – trengs mer systematisk kunnskap. Et nasjonalt register vil gi et helhetlig bilde av omstendighetene rundt hvert dødsfall, og bidra til læring og forbedring på tvers av tjenestene.
Formålet er å samle og analysere data om selvmord blant pasienter som har vært i behandling eller hatt kontakt med psykisk helsevern eller rusbehandling det siste året. Informasjonen vil gi økt innsikt i risikofaktorer, behandlingsforløp og mulige forbedringspunkter i tjenestene. Dette kan danne grunnlag for målrettede tiltak, økt pasientsikkerhet og bedre forebygging.
En løpende oversikt og innsikt på dette området vil gi økt kunnskap, noe som kan bidra til å identifisere mulige selvmordsforebyggende tiltak og områder for kvalitetsforbedring på systemnivå. Dette vil føre til at det kan gis nasjonale anbefalinger og veiledning om selvmordsforebygging til helsetjenesten, forvaltningen og befolkningen. Et nasjonalt register vil også gjøre det mulig å undersøke effekten av ulike tiltak, for eksempel i nasjonale faglige retningslinjer, som er eller vil bli satt i gang.
I 2024 tok 739 mennesker sitt liv i Norge. Konsekvensene for familie, venner og kollegaer kan være alvorlige. Selvmord oppleves som en svært traumatisk hendelse av de som står igjen, mange opplever komplisert sorg, skyldfølelse, skam og psykiske helseplager som kan vedvare over tid. Tapet kan føre til endringer i familiedynamikk, svekkede sosiale relasjoner og redusert livskvalitet.
I tillegg kan stigma og tabuer knyttet til selvmord gjøre det vanskelig å søke hjelp og bearbeide opplevelsen. Forebygging av selvmord har derfor et stort potensial, både innen helsetjenestene og i samfunnet for øvrig. For å kunne identifisere og etablere forebyggende tiltak, trengs bedre forekomsttall, mer forskning og økt kompetanse om selvmordsforebygging.
For mange etterlatte blir spørsmålene stående igjen: Kunne dette vært forhindret? Var hjelpen god nok?
Et nasjonalt register vil bidra til å finne svarene – ikke for å plassere skyld, men for å lære og forbedre systemene. Konsekvensene av selvmord er store – både for enkeltmennesker, familier og samfunnet som helhet. Bedre kunnskap kan bidra til færre tap av liv og mindre lidelse for de som blir igjen.
Som organisasjon for etterlatte og berørte ved selvmord vil LEVE sikre at de etterlattes perspektiver og erfaringer blir hørt i dette arbeidet. Vi tror at kunnskap og åpenhet er nøkkelen til å redde liv – og til å hindre at flere familier må oppleve det uerstattelige tapet et selvmord fører med seg.
Flere aktuelle saker:
Velkommen til LEVEs likepersonskurs 2026
Her kan du lese mer om Likepersontjenesten
Hvordan har etterlatte etter selvmord det i dag og får de den hjelpen de trenger? LEVE gjennomfører den årlige medlemsundersøkelsen «Etterlattbarometeret» for å skaffe ny og viktig kunnskap om livskvalitet og helse blant dem som har mistet noen i selvmord. Resultatene skal brukes både for å styrke støttetilbudet og for å gi myndigheter og helsevesen bedre innsikt i etterlattes situasjon.
Etterlattbarometeret består av:
Helserelatert livskvalitet
Dette er et standardisert skjema som sjekker livskvalitet opp mot fysisk helse. Vi ønsker å se om våre medlemmer er påvirket i sin helserelaterte livskvalitet, som en konsekvens av sorgen ved å miste en eller flere nære i selvmord.
Forlenget sorg
Undersøkelsen kartlegger den etterlattes sorg og følelsene man har om den eller de man har mistet. Målet er å forstå hvilke belastninger LEVEs medlemmer lever med.
Interne spørsmål
Noen av spørsmålene handler om tilbudet LEVE har og hvor fornøyd den enkelte er med dette. Vi ønsker å forbedre vår interne praksis og få informasjon om hvordan våre tjenester blir mottatt av medlemmene.
Hovedfunnene i undersøkelsen vil bli publisert i løpet av våren 2026.
LEVE håper på stor deltakelse, slik at svarene kan bidra både til å styrke hjelpetilbudet og øke forståelsen for etterlatte i samfunnet.
Lenke blir sendt ut på e-post til alle medlemmer. Undersøkelsen er anonym. Send gjerne epost til post@leve.no, om dere har noen spørsmål.
Foto: Unsplash
Det var helt livsendrende for meg
Årets ungdomssamling ble arrangert i Akershus fylke på Sørmarka konferansehotell. Det var totalt 56 tilstede gjennom helgen, hvor 47 var deltakere i målgruppen. Gjennom helgen kunne deltakerne velge mellom en rekke aktiviteter slik som fysisk aktivitet, yoga, samtalegrupper, foredrag og workshops – alle med mål om å gi verktøy til å prosessere sorgen.
På ungdomssamling oppstår det et fellesskap som er tryggere enn noe annet jeg har vært en del av
Vi ser år etter år at det viktigste for de unge etterlatte og berørte er å møte hverandre. Derfor legger vi opp til tid til å bli kjent med hverandre og ha sosiale aktiviteter.
Samlingene viser håp og felleskap. Sorgen blir mindre tung og sorgreaksjonene føles mer normale i felleskapet på Unge LEVE
Vi gleder oss allerede til å planlegge neste års samling.
Vil du være med å planlegge ungdomssamling i arbeidsgruppen til Unge LEVE eller bistå på selve samlingen? Ta kontakt med oss HER. Våre frivillige er så viktige for at samlingen skal bli best mulig!
Unge LEVE er så takknemlige for den støtten vi mottar som gjør at vi kan arrangere ungdomssamling. I år var våre økonomiske støttespillere Bergesenstiftelsen, Anthonstiftelsen, Erasmus+ungdom og Stiftelsen Kaare Berg. Uten deres støtte hadde vi ikke kunnet arrangere ungdomssamling, og vi er så glade for at de har gitt oss støtte til årets ungdomssamling, og vært viktige støttespillere tidligere år.





LEVE har gått sammen med Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, og flere organisasjoner for å be Helse- og omsorgsdepartementet om å opprette et varig nasjonalt register for selvmord i helse- og omsorgssektoren. Formålet er å samle inn systematisk data om selvmord for å analysere omstendigheter og kjennetegn, og dermed utvikle bedre forebyggende tiltak. Registeret vil først dekke psykisk helsevern og rusbehandling, men har potensial til å utvides til hele helsetjenesten, inkludert somatisk behandling og kommunehelsetjenester.
Bakgrunnen for initiativet er tydelig: Vi vet at mennesker som har vært i kontakt med psykisk helsevern og rusbehandling, har en betydelig høyere risiko for selvmord enn befolkningen ellers. For å kunne forstå hvorfor – og hvordan liv kan reddes – trengs mer systematisk kunnskap. Et nasjonalt register vil gi et helhetlig bilde av omstendighetene rundt hvert dødsfall, og bidra til læring og forbedring på tvers av tjenestene.
Formålet er å samle og analysere data om selvmord blant pasienter som har vært i behandling eller hatt kontakt med psykisk helsevern eller rusbehandling det siste året. Informasjonen vil gi økt innsikt i risikofaktorer, behandlingsforløp og mulige forbedringspunkter i tjenestene. Dette kan danne grunnlag for målrettede tiltak, økt pasientsikkerhet og bedre forebygging.
En løpende oversikt og innsikt på dette området vil gi økt kunnskap, noe som kan bidra til å identifisere mulige selvmordsforebyggende tiltak og områder for kvalitetsforbedring på systemnivå. Dette vil føre til at det kan gis nasjonale anbefalinger og veiledning om selvmordsforebygging til helsetjenesten, forvaltningen og befolkningen. Et nasjonalt register vil også gjøre det mulig å undersøke effekten av ulike tiltak, for eksempel i nasjonale faglige retningslinjer, som er eller vil bli satt i gang.
I 2024 tok 739 mennesker sitt liv i Norge. Konsekvensene for familie, venner og kollegaer kan være alvorlige. Selvmord oppleves som en svært traumatisk hendelse av de som står igjen, mange opplever komplisert sorg, skyldfølelse, skam og psykiske helseplager som kan vedvare over tid. Tapet kan føre til endringer i familiedynamikk, svekkede sosiale relasjoner og redusert livskvalitet.
I tillegg kan stigma og tabuer knyttet til selvmord gjøre det vanskelig å søke hjelp og bearbeide opplevelsen. Forebygging av selvmord har derfor et stort potensial, både innen helsetjenestene og i samfunnet for øvrig. For å kunne identifisere og etablere forebyggende tiltak, trengs bedre forekomsttall, mer forskning og økt kompetanse om selvmordsforebygging.
For mange etterlatte blir spørsmålene stående igjen: Kunne dette vært forhindret? Var hjelpen god nok?
Et nasjonalt register vil bidra til å finne svarene – ikke for å plassere skyld, men for å lære og forbedre systemene. Konsekvensene av selvmord er store – både for enkeltmennesker, familier og samfunnet som helhet. Bedre kunnskap kan bidra til færre tap av liv og mindre lidelse for de som blir igjen.
Som organisasjon for etterlatte og berørte ved selvmord vil LEVE sikre at de etterlattes perspektiver og erfaringer blir hørt i dette arbeidet. Vi tror at kunnskap og åpenhet er nøkkelen til å redde liv – og til å hindre at flere familier må oppleve det uerstattelige tapet et selvmord fører med seg.
Flere aktuelle saker:
Velkommen til LEVEs likepersonskurs 2026
Her kan du lese mer om Likepersontjenesten
Hvordan har etterlatte etter selvmord det i dag og får de den hjelpen de trenger? LEVE gjennomfører den årlige medlemsundersøkelsen «Etterlattbarometeret» for å skaffe ny og viktig kunnskap om livskvalitet og helse blant dem som har mistet noen i selvmord. Resultatene skal brukes både for å styrke støttetilbudet og for å gi myndigheter og helsevesen bedre innsikt i etterlattes situasjon.
Etterlattbarometeret består av:
Helserelatert livskvalitet
Dette er et standardisert skjema som sjekker livskvalitet opp mot fysisk helse. Vi ønsker å se om våre medlemmer er påvirket i sin helserelaterte livskvalitet, som en konsekvens av sorgen ved å miste en eller flere nære i selvmord.
Forlenget sorg
Undersøkelsen kartlegger den etterlattes sorg og følelsene man har om den eller de man har mistet. Målet er å forstå hvilke belastninger LEVEs medlemmer lever med.
Interne spørsmål
Noen av spørsmålene handler om tilbudet LEVE har og hvor fornøyd den enkelte er med dette. Vi ønsker å forbedre vår interne praksis og få informasjon om hvordan våre tjenester blir mottatt av medlemmene.
Hovedfunnene i undersøkelsen vil bli publisert i løpet av våren 2026.
LEVE håper på stor deltakelse, slik at svarene kan bidra både til å styrke hjelpetilbudet og øke forståelsen for etterlatte i samfunnet.
Lenke blir sendt ut på e-post til alle medlemmer. Undersøkelsen er anonym. Send gjerne epost til post@leve.no, om dere har noen spørsmål.
Foto: Unsplash
Det var helt livsendrende for meg
Årets ungdomssamling ble arrangert i Akershus fylke på Sørmarka konferansehotell. Det var totalt 56 tilstede gjennom helgen, hvor 47 var deltakere i målgruppen. Gjennom helgen kunne deltakerne velge mellom en rekke aktiviteter slik som fysisk aktivitet, yoga, samtalegrupper, foredrag og workshops – alle med mål om å gi verktøy til å prosessere sorgen.
På ungdomssamling oppstår det et fellesskap som er tryggere enn noe annet jeg har vært en del av
Vi ser år etter år at det viktigste for de unge etterlatte og berørte er å møte hverandre. Derfor legger vi opp til tid til å bli kjent med hverandre og ha sosiale aktiviteter.
Samlingene viser håp og felleskap. Sorgen blir mindre tung og sorgreaksjonene føles mer normale i felleskapet på Unge LEVE
Vi gleder oss allerede til å planlegge neste års samling.
Vil du være med å planlegge ungdomssamling i arbeidsgruppen til Unge LEVE eller bistå på selve samlingen? Ta kontakt med oss HER. Våre frivillige er så viktige for at samlingen skal bli best mulig!
Unge LEVE er så takknemlige for den støtten vi mottar som gjør at vi kan arrangere ungdomssamling. I år var våre økonomiske støttespillere Bergesenstiftelsen, Anthonstiftelsen, Erasmus+ungdom og Stiftelsen Kaare Berg. Uten deres støtte hadde vi ikke kunnet arrangere ungdomssamling, og vi er så glade for at de har gitt oss støtte til årets ungdomssamling, og vært viktige støttespillere tidligere år.





Hvordan gå julen i møte når du har mistet en nær person?
Mange som er i sorg, gruer seg til jul og er bekymret for hvordan det skal bli. Hvordan er det å forberede jul og feire jul når du har mistet en viktig person i livet ditt? Og hva med overgangen til et nytt år?
På webinaret vil du møte andre etterlatte som forbereder seg til jul. Det vil være mest undervisning og litt tid i grupper hvor man reflekterer over hva som er vanskelig og hva som kan være til hjelp.
Alle medlemsorganisasjoner av Sorgstøttealliansen er invitert til webinaret, slik at det vil være medlemmer fra en rekke ulike organisasjoner tilstede med ulike tapserfaringer.
Når er webinaret?
Webinaret er mandag 24. november kl 19.00-20.30 og vil foregå på Zoom.
Lenke til webinaret
Påmelding er ikke nødvendig. Det blir ikke gjort opptak. Webinaret vil foregå på Zoom. Lenke til selve webinaret finner du HER.
Sorgstøttealliansen
Sorgstøttealliansen, er en paraplyorganisasjon av fagmiljøer og organisasjoner innen sorgstøtte som møter etterlatte og pårørende. LEVE er styremedlem i paraplyorganisasjonen, sammen med flere andre frivillige organisasjoner og VID vitenskapelige høgskole. Webinaret vil holdes av styreleder i Sorgstøttealliansen, Knut Andersen, som er klinisk sosionom og ansvarlig for videreutdanning innen sorgstøtte på VID vitenskapelige høgskole.
Du kan lese mer om Sorgstøttealliansen HER.
Oppjustering av antall selvmord i 2024
Folkehelseinstituttet (FHI) har oppjustert tallet på selvmord i Norge i 2024 fra 727 til 739.
Det viser tallene som ble publisert denne uken.
Oppjusteringen skyldes at FHI har mottatt flere obduksjonsrapporter, som inngår i kvalitetssikringen før et dødsfall registreres som selvmord.
De 739 selvmordene i 2024 er det høyeste antallet registrert i Norge, men justert for befolkningsvekst er ikke raten den høyeste. I 1988 var selvmordsraten 17,7 per 100 000 innbyggere – mot 13,3 i 2024. Det er likevel den høyeste raten siden 1999
Menn utgjør 73 prosent av alle som tok sitt eget liv i fjor. Tallene viser også at selvmord forekommer i alle aldersgrupper, men forekomsten er høyest blant personer mellom 30 og 69 år.De siste årene har raten økt mest blant personer over 70 år, mens den har vært relativt stabil blant unge under 30. Selvmord er fortsatt den ledende dødsårsaken blant unge under 30 år.
– Årsakene til selvmord er sammensatte. Både sårbarhetsfaktorer ved personen og risikofaktorer i miljøet kan påvirke. I mange tilfeller vil det være en konkret utløsende hendelse som for eksempel en relasjonskonflikt eller en livskrise, uttaler fungerende avdelingsdirektør Kim Stene-Larsen ved Folkehelseinstituttet.
Ny forskning viser at ett selvmord kan berøre opptil 135 personer direkte – familie, venner, kolleger og naboer. Det betyr at rundt 100 000 mennesker i Norge ble direkte berørt av selvmord i 2024.
– Hver av disse historiene handler om mennesker som har vært en del av noens liv. Det minner oss om hvor viktig det er å forebygge, og å være der for hverandre, sier Petter Eide, styreleder i LEVE.
På våre nettsider finner du mer informasjon informasjon:
Hjelperessurser
Livslosen - et lavterskeltilbud til deg med selvmordstanker
Livslosen er et landsdekkende lavterskeltilbud for deg som opplever selvmordstanker.
Her kan du komme for et opphold på inntil fem døgn – helt frivillig og gratis.
Du møter ansatte, frivillige og andre i samme situasjon, og får støtte, samtaler og fellesskap
Du må selv ta kontakt med Livslosen for å få plass:
Tlf: 45 84 54 63 (døgnåpen)
E-post: livslosen@lovisenberg.no
Les mer om Livslosen her
Mental Helse Hjelpetelefonen
Telefon 116 123 (hele døgnet)
Chat-tjeneste og skrive-tjeneste: sidetmedord.no (hele døgnet)
Kirkens SOS
Telefon 22 40 00 40 (hele døgnet)
Du kan chatte anonymt med Kirkens SOS på www.soschat.no hver dag fra 18.30–22.30 (fredag frem til 01.30). Du kan også skrive en SOS-melding via www.kirkens-sos.no. Du kan være anonym og du får svar innen 24 timer.
Nærmeste legevakt
Telefon 116 117
Alarmtelefonen for barn og unge
Telefon 116 111
Alarmtelefonen er et nødnummer for barn og unge, som er gratis å ringe.
Reform – ressurssenter for menn
Mannstelefonen 22 34 09 60 (hverdager 17–20)
LEVE-chat
Anonym chat for deg som har mistet noen ved selvmord.
Torsdag og torsdag, 18 - 21.
Er du i akutt fare, ring 113
Oppjustering av antall selvmord i 2024
Folkehelseinstituttet (FHI) har oppjustert tallet på selvmord i Norge i 2024 fra 727 til 739.
Det viser tallene som ble publisert denne uken.
Oppjusteringen skyldes at FHI har mottatt flere obduksjonsrapporter, som inngår i kvalitetssikringen før et dødsfall registreres som selvmord.
De 739 selvmordene i 2024 er det høyeste antallet registrert i Norge, men justert for befolkningsvekst er ikke raten den høyeste. I 1988 var selvmordsraten 17,7 per 100 000 innbyggere – mot 13,3 i 2024. Det er likevel den høyeste raten siden 1999
Menn utgjør 73 prosent av alle som tok sitt eget liv i fjor. Tallene viser også at selvmord forekommer i alle aldersgrupper, men forekomsten er høyest blant personer mellom 30 og 69 år.De siste årene har raten økt mest blant personer over 70 år, mens den har vært relativt stabil blant unge under 30. Selvmord er fortsatt den ledende dødsårsaken blant unge under 30 år.
– Årsakene til selvmord er sammensatte. Både sårbarhetsfaktorer ved personen og risikofaktorer i miljøet kan påvirke. I mange tilfeller vil det være en konkret utløsende hendelse som for eksempel en relasjonskonflikt eller en livskrise, uttaler fungerende avdelingsdirektør Kim Stene-Larsen ved Folkehelseinstituttet.
Ny forskning viser at ett selvmord kan berøre opptil 135 personer direkte – familie, venner, kolleger og naboer. Det betyr at rundt 100 000 mennesker i Norge ble direkte berørt av selvmord i 2024.
– Hver av disse historiene handler om mennesker som har vært en del av noens liv. Det minner oss om hvor viktig det er å forebygge, og å være der for hverandre, sier Petter Eide, styreleder i LEVE.
På våre nettsider finner du mer informasjon informasjon:
Hjelperessurser
Livslosen - et lavterskeltilbud til deg med selvmordstanker
Livslosen er et landsdekkende lavterskeltilbud for deg som opplever selvmordstanker.
Her kan du komme for et opphold på inntil fem døgn – helt frivillig og gratis.
Du møter ansatte, frivillige og andre i samme situasjon, og får støtte, samtaler og fellesskap
Du må selv ta kontakt med Livslosen for å få plass:
Tlf: 45 84 54 63 (døgnåpen)
E-post: livslosen@lovisenberg.no
Les mer om Livslosen her
Mental Helse Hjelpetelefonen
Telefon 116 123 (hele døgnet)
Chat-tjeneste og skrive-tjeneste: sidetmedord.no (hele døgnet)
Kirkens SOS
Telefon 22 40 00 40 (hele døgnet)
Du kan chatte anonymt med Kirkens SOS på www.soschat.no hver dag fra 18.30–22.30 (fredag frem til 01.30). Du kan også skrive en SOS-melding via www.kirkens-sos.no. Du kan være anonym og du får svar innen 24 timer.
Nærmeste legevakt
Telefon 116 117
Alarmtelefonen for barn og unge
Telefon 116 111
Alarmtelefonen er et nødnummer for barn og unge, som er gratis å ringe.
Reform – ressurssenter for menn
Mannstelefonen 22 34 09 60 (hverdager 17–20)
LEVE-chat
Anonym chat for deg som har mistet noen ved selvmord.
Torsdag og torsdag, 18 - 21.
Er du i akutt fare, ring 113
Oppjustering av antall selvmord i 2024
Folkehelseinstituttet (FHI) har oppjustert tallet på selvmord i Norge i 2024 fra 727 til 739.
Det viser tallene som ble publisert denne uken.
Oppjusteringen skyldes at FHI har mottatt flere obduksjonsrapporter, som inngår i kvalitetssikringen før et dødsfall registreres som selvmord.
De 739 selvmordene i 2024 er det høyeste antallet registrert i Norge, men justert for befolkningsvekst er ikke raten den høyeste. I 1988 var selvmordsraten 17,7 per 100 000 innbyggere – mot 13,3 i 2024. Det er likevel den høyeste raten siden 1999
Menn utgjør 73 prosent av alle som tok sitt eget liv i fjor. Tallene viser også at selvmord forekommer i alle aldersgrupper, men forekomsten er høyest blant personer mellom 30 og 69 år.De siste årene har raten økt mest blant personer over 70 år, mens den har vært relativt stabil blant unge under 30. Selvmord er fortsatt den ledende dødsårsaken blant unge under 30 år.
– Årsakene til selvmord er sammensatte. Både sårbarhetsfaktorer ved personen og risikofaktorer i miljøet kan påvirke. I mange tilfeller vil det være en konkret utløsende hendelse som for eksempel en relasjonskonflikt eller en livskrise, uttaler fungerende avdelingsdirektør Kim Stene-Larsen ved Folkehelseinstituttet.
Ny forskning viser at ett selvmord kan berøre opptil 135 personer direkte – familie, venner, kolleger og naboer. Det betyr at rundt 100 000 mennesker i Norge ble direkte berørt av selvmord i 2024.
– Hver av disse historiene handler om mennesker som har vært en del av noens liv. Det minner oss om hvor viktig det er å forebygge, og å være der for hverandre, sier Petter Eide, styreleder i LEVE.
På våre nettsider finner du mer informasjon informasjon:
Hjelperessurser
Livslosen - et lavterskeltilbud til deg med selvmordstanker
Livslosen er et landsdekkende lavterskeltilbud for deg som opplever selvmordstanker.
Her kan du komme for et opphold på inntil fem døgn – helt frivillig og gratis.
Du møter ansatte, frivillige og andre i samme situasjon, og får støtte, samtaler og fellesskap
Du må selv ta kontakt med Livslosen for å få plass:
Tlf: 45 84 54 63 (døgnåpen)
E-post: livslosen@lovisenberg.no
Les mer om Livslosen her
Mental Helse Hjelpetelefonen
Telefon 116 123 (hele døgnet)
Chat-tjeneste og skrive-tjeneste: sidetmedord.no (hele døgnet)
Kirkens SOS
Telefon 22 40 00 40 (hele døgnet)
Du kan chatte anonymt med Kirkens SOS på www.soschat.no hver dag fra 18.30–22.30 (fredag frem til 01.30). Du kan også skrive en SOS-melding via www.kirkens-sos.no. Du kan være anonym og du får svar innen 24 timer.
Nærmeste legevakt
Telefon 116 117
Alarmtelefonen for barn og unge
Telefon 116 111
Alarmtelefonen er et nødnummer for barn og unge, som er gratis å ringe.
Reform – ressurssenter for menn
Mannstelefonen 22 34 09 60 (hverdager 17–20)
LEVE-chat
Anonym chat for deg som har mistet noen ved selvmord.
Torsdag og torsdag, 18 - 21.
Er du i akutt fare, ring 113
Motta nyhetsbrevet vårt
Nå kan du abonnere på LEVE sitt nyhetsbrev og få spennende nyheter rett i innboksen din.