Selvmordsforebygging nedprioriteres – på tross av rekordhøye tall 

Regjeringen øker bevilgningene til psykisk helsefeltet med om lag 100 millioner kroner, fordelt på lavterskeltilbud, hjelpetelefoner, samtaletilbud og digitale selvhjelpsressurser. Samtidig økes midlene til det selvmordsforebyggende arbeidet med kun 300 000 kroner – fra 18,1 til 18,4 millioner. Det er under 0,3 % av den samlede satsingen. 

Dette skjer i en tid der 727 mennesker tok sitt eget liv i 2024 – det høyeste tallet som noen gang er registrert i Norge. Hvert liv berører opptil 135 mennesker – det betyr at nærmere hundre tusen mennesker opplevde å miste noen ved selvmord i Norge i fjor.  

Selvmordsforebygging er ikke et individuelt ansvar – det er et samfunnsansvar.
Når 727 mennesker tar sitt eget liv på ett år, må hele samfunnet svare – politikere, tjenester, arbeidsliv og frivillighet. Dette forslaget til statsbudsjett gjør det motsatte, det neglisjerer det store problemet som selvmord utgjør. Vi vet at selvmord kan forebygges, men det krever handling, prioritering og samarbeid, sier Petter Eide, styreleder i LEVE. 

LEVE støtter det pågående prosjektet for å kartlegge alle selvmord i Norge. Målet må være systematisk innhenting av informasjon om hvert selvmord - også de som skjer utenfor helsetjenesten. Dette er avgjørende for å forstå mønstre, risikofaktorer og hvor hjelpen sviktet. Bak hvert tall finnes et menneske og en historie vi kan lære av – for at færre liv skal gå tapt. 

Et sterkt psykisk helsevesen er nødvendig for å forebygge selvmord, men mange som tar sitt eget liv har ikke vært i kontakt med psykisk helsevern (WHO, 2023). Dermed må det finnes egne virkemidler for å nå også dem. Tiltak for psykisk helse handler bredt om trivsel, livskvalitet, behandling av psykiske lidelser og lavterskel støttetilbud. Selvmordsforebygging handler derimot om å identifisere, gripe inn og forhindre selvmord – gjennom spesifikke, målrettede og tverrsektorielle tiltak.  

– Vi etterlyser en tydeligere forpliktelse til det forebyggende arbeidet – inkludert støtte til etterlatte, frivillige og likepersoner som hver dag møter mennesker i krise. Frivillig sektor fyller et tomrom det offentlige ikke klarer å nå, og må anerkjennes og finansieres deretter, sier Eide. 

LEVE mener: 

• Regjeringen må styrke finansieringen av det selvmordsforebyggende arbeidet utover dagens nivå.

• Den varslede handlingsplanen må inneholde konkrete, målbare tiltak og forpliktende ressurser.

• Etterlatte og frivillige organisasjoner må sikres reell medvirkning og økonomisk støtte. 

Vi vet at selvmord kan forebygges, men det krever handling, prioritering og samarbeid. LEVE vil fortsette å minne om ansvaret vi deler – for vi har ingen å flere å miste.