En annen type medisin
Skrevet av: Karina Ask
Publisert: 01. februar 2018
Stemmen til Julie Fowlis flyter inn i ørene mine. Sangen hennes gir meg en sprudlende følelse. Uansett hva jeg tenker eller hvordan jeg føler meg, så har jeg en sang som kan beskrive det. Musikken min beveger meg. Den treffer på følelser jeg kanskje har prøvd å begrave, gråblå følelser jeg helst ikke vil anerkjenne. De kan også få meg til å føle varme slik at det blir vanskelig å la være å smile. Hvilke sanger jeg hører på, endrer seg fra dag til dag ut ifra nettopp dette. Ingen dager er like. Noen dager er så sorte at jeg ikke engang orker å gå opp bakken for å nyte den flotte utsikten. Andre dager føler jeg at jeg kan jogge opp Mount Everest og strekke armene opp mot himmelen.
Musikk motiverer meg når jeg trener. Klassisk musikk gir meg fokus når jeg skriver. Lyd generelt – ikke bare musikk, også stemmene fra lydbøker eller podkaster – får meg til å slappe av før jeg skal sove. Når jeg savner mamma, liker jeg å lytte til hennes yndlingsmelodier. Mamma var en musikkglad person som likte å omgi seg med vakre toner og stemmer. Favorittlåtene hennes var «Shadow of the Moon» av Blackmore’s Night og «Tears in Heaven» av Eric Clapton. De gjør meg glad og letter på savnet mitt. Selv om det også minner meg om da mamma spilte dem på full guffe i stua. Eller når hun sang på en av dem med en stemme som lignet mer en måke enn et menneske.
Musikk kan ha terapeutisk effekt. Innenfor fysiologien blir musikk brukt til å roe ned pasienter eller rytmer blir brukt til å assistere dem med motorikkproblemer. Innenfor psykologien er musikk et nyttig hjelpemiddel. Man kan beskrive vanskelige tanker og følelser til sin terapeut ved hjelp av selvvalgte musikkstykker, og i egenbehandling blir musikk brukt til å fremkalle bestemte følelser. Mange leger og psykologer interesserer seg for å bruke musikk som erstatning for medikamenter. Hvordan kan musikk hjelpe på så store områder? Det spørsmålet har jeg stilt meg selv mange ganger. Som en delvis introvert person føler jeg det er vanskelig å åpne meg for andre. Spesielt når det er vanskelig. Her kommer musikken meg til unnsetning. Jeg kan beskrive for meg selv og andre hvordan jeg har det, og sette toner på tanker og følelser når ord blir fattige. Det er min form for terapi.
Det er mange fordommer rundt sykdom. Det er ikke uvanlig å få spørrende stygge blikk om du hører på sanger med mer dystre og tabubelagte temaer. Det er nemlig bare et korrekt svar på spørsmålet «Hvordan har du det i dag?». Vi skal ikke beskrive hvordan vi egentlig har det på innsiden. Fordommer retter seg nok mest mot det psykiske, for dette er noe mange ikke helt forstår seg på. Ting vi ikke forstår, er automatisk skumle, er de ikke? Problemer som depresjon, angst og selvmord er fortsatt tabubelagt. Nettopp musikk kan bidra til å belyse alle disse temaene som ingen vil prate om. Vi har alle våre opp- og nedturer. Ingen er tjent med å holde det bak lukkede dører. Taushet hjelper ingen.
Mennesker lytter som regel for å svare i stedet for å forstå. En sang kan fort få en til å føle seg mer hørt. Folk forstår meg på overflaten, ikke i dybden slik som musikk gjør. Musikken setter ord på det folk ikke tør å spørre om eller det jeg ikke tør å si. Kanskje det er dette som er et av grunnlagene for at musikk kan brukes innenfor terapi. Et ganske godt grunnlag, mener jeg.
Musikk som en form for vitenskap. Forskjellige tonearter og sammensetninger i musikken kan fremheve forskjellige reaksjoner. Musikken kan bedre blodtrykk, puls og pustefrekvens. På youtube er det mange videoer om dette. Musikk har hjulpet mennesker med et så dramatisk trauma som en hjerneskade. Det er sjokkerende. Som barn datt jeg av en ponni på sprangbanen. Det resulterte i en hjernerystelse og en skadet muskel i ryggen. Musikken har hjulpet meg til å hoppe med hest igjen. Klassisk musikk får meg til å slappe av og konsentrere meg. Hinderet blir mindre skummelt.
Å bruke musikk slik er det ikke så mange som er åpne for. Musikk som noe mer enn noe man lytter til på fritiden. For mange kan det være litt fremmed. I mine øyne er det en fantastisk måte å hjelpe folk på. Effekten av det har jeg kjent selv.