Flere dikt og korte tekster

Skrevet av: Elisabeth Hvaal Moe, Eva Brekke Voss, Johan Tangen Schultz, Raghild Opskar

LEVEstories fortsetter vinterstemningen med dikt og korte tekster. Våre frivillige skribenter deler tanker og opplevelser i form av poesi og kortprosa, til gjenkjennelse eller ettertanke for leseren.

Publisert: 26. januar 2019

Foto: Pascal Debrunner/ Unsplash

Meisler av gull

av Johan Tangen Schultz

Jeg hørte deg si

med blikk i nattestid:

Jeg hugger i fjellene

enda jeg vet

at mine hieroglyfer er en bønn til intet

Jeg skjærer i skogene

med bredt blad enda jeg vet

at denne kjærligheten er kryptisme for en

For ordene som henger i luften,

de usagte og de fremmede,

er forstenet i tiden nå

Før de stundom løsner

og faller tungt i deg

Lager ringer stundom bølger stundom

storm i deg

og skyller minner til overflaten

Viklet inn i tang og tare

fiskes de opp

og kokes ned

til det minste,

før de støpes inn

i terminologier fra en annen verden,

av mennesker med meisler av gull

Dyrke sorgen

av Eva Brekke Voss

Jeg tenkte så mye
på deg
på dødsfallet
på det som hadde vært

Etter hvert lurte jeg på
om jeg holdt sorgen ved like
at jeg ”dyrket” den
på en usunn måte
ved å gjøre dette
for smerten var så stor

”Kanskje blir det bedre
hvis jeg ikke skriver mer”
tenkte jeg
når jeg hadde det
som verst

Og så skrev jeg ikke mer
på et halvt år
prøvde å late som
jeg hadde det greit
Tok på meg
det glade fjeset mitt
hver morgen
og gikk på jobb

Men det ble
ikke noe bedre

Sorgen må visst bare
ta tiden sin
og ikke vet jeg
hvor lenge det blir

Døra

av Elisabeth Hvaal Moe

sier ikke at det er enkelt
vet at det ikke er overfladisk enkelt
vet at det ikke bare er
å gjøre sånn og sånn
å tenke sånn og sånn
og vips i en fei
blir alt bra

vet at det ikke ligger
synlig
på overflaten
vet at det ligger dypt

åpner bare ei dør
til et sted i meg
og inviterer deg inn
til et rom jeg selv ikke visste om
eller ikke kunne huske …
før jeg fant døra
som en gave
gjemt inne i vårmyke vekster
i mylder av liv og farger
foran øynene mine
som å se utenfor meg selv
det som er inne i meg
og kjenne følelsen
av lykke over å være til

ville bare
vise deg den døra
og åpne den opp
for å minne deg
på det du selv vet …

for at du skal ønske
å ta et skritt til

En engel i hjertet

av Ragnhild Opskar

Jeg hørte ei du sa farvel
den natt du dro av sted.
Din stille kamp var over
du søkte evig fred.

Vi som er tilbake
må også kjempe nå.
For gjennom sorg og smerte
er det så vanskelig å forstå.

Av minner har vi mange
for du satte dine spor.
Selv om ditt liv ble for strevsomt
til å være her på jord.

Jeg skuer opp mot himmelen
kan jeg hente styrke der?
Bak tusen blanke stjerner
kan jeg føle du er nær.

Jeg kan trosse sorg og smerte,
jeg kan danse, jeg kan le.
For i mitt bankende hjerte
er der en liten engel som gir meg håp og fred.