Jeg flyter med sorgen og ser hvor den tar meg

Jeg har en video av pappa som jeg liker å se på når jeg savner han litt ekstra. En video hvor han synger og danser. En video jeg egentlig tok for å sende til broren min, for vi har hatt en inside-joke om at «når pappa synger den sangen, da har han det bra!»

Jeg visste ikke at jeg skulle miste pappaen min 6 måneder etter han sang og danset til gladsangen sin.

Sorgen kan i blant komme veldig brått på, som en flodbølge av tårer som bare må ut. Andre ganger føles sorgen mer seig. Den kan snike seg innpå og ødelegge dager som egentlig var fine. Jeg har prøvd å dytte det vekk, ikke tenke på det, men har kommet frem til at det beste er å la sorgen få plass.

Jeg flyter med sorgen og ser hvor den tar meg, og som regel ender jeg opp på beina etterpå. Hvis jeg ikke gjør det, har jeg folk rundt meg som plukker meg opp, både familie, venner, og profesjonelle.

Jeg innså tidlig at jeg ikke ville klare dette alene, og tok derfor grep for å få den hjelpen jeg selv følte jeg trengte.

Det innebærer både psykolog, men enda viktigere er kanskje de andre etterlatte jeg har blitt kjent med. De har en forståelse som ingen andre kan ha, for ingen vet hvordan denne stormen er før man har stått i den selv.

Sorg er også så veldig mye mer enn det jeg trodde det var, for jeg har aldri hatt denne typen sorg så tett på kroppen før. Sorg er ikke bare å være lei seg for å ha mistet en man var glad i. Det er å sørge over alt man ikke får, det er sinne, frustrasjon, og det er veldig, veldig ensomt.

Jeg har valgt å være ærlig om hva som har skjedd med meg, med venner og kollegaer, og har ikke blitt møtt med annet enn kjærlighet.

Allikevel er det nok forventninger om at sorg er en stigende kurve, hvor alt gradvis blir bedre. Sånn er det ikke. Sorgen svinger, og jeg har null kontroll på hvordan dagen imorgen vil se ut. Dette har jeg også innsett at er en viktig ting å være ærlig om.

Og når sorgen er på sitt verste, gjør den 28 sekunder lange videoen av min syngende og dansende pappa meg så utrolig glad. Jeg ser den om og om igjen, og jeg synger og danser med han. Jeg tenker tilbake til den fine kvelden, og bestemmer meg for at det er sånn jeg skal huske pappaen min.