Jeg hadde aldri tenkt over hvor heldig jeg var som kunne gratulere pappa på farsdagen.

Hvor heldig jeg var som hadde pappa. En som alltid var der bak i kulissene.

En jeg alltid kunne komme til om det var noe.

En jeg kunne dele mine gode dager med, eller komme til på de dårlige.

Han var en jeg kunne tulle med, men vi kunne også snakke om det alvorlige. Han var alltid opptatt av å fortelle meg og de rundt seg hvor glad han var i oss.

Jeg tok alt dette for gitt. Farsdagen har alltid vært en vanlig dag som jeg egentlig aldri brukte så mye energi på. Pappa var jo her, og det skulle han være lenge.

Sånn ble det ikke.

Telefonsamtaler, meldinger og klemmer ble byttet ut med turer til gravplassen, sorg og savn. Gratulasjoner ble byttet ut med tusen spørsmål jeg aldri vil få svaret på.

En jeg var så glad i ble borte, og på en så forferdelig måte. Han som var så opptatt av de rundt seg hadde glemt seg selv, og ble slukt av mørket. Han jeg visste jeg alltid kunne komme til, forsvant mellom fingrene mine. Planene jeg hadde for fremtiden, som han var en stor del av, ble knust. Hele verden slik jeg kjente den, forandret seg på sekunder.

Jeg skulle så gjerne feiret denne dagen med pappa.

Gitt ham alt det han hadde fortjent. Han skulle fått gaver, kort og blomster. Vi skulle hatt lange samtaler, han skulle gitt meg gode råd og han skulle fortalt meg en av hans mange historier.

Jeg skulle fortalt ham alt jeg aldri fikk muligheten til å fortelle. Fortalt ham hvor mye han betyr og hvor viktig han var.

Mest av alt, skulle jeg satt pris på hvert eneste minutt vi fikk sammen, og minnet meg selv på hvor heldig jeg er som får dele dette med pappa.

Nå blir farsdagen aldri den samme igjen. Pappa er ikke her, og det er utrolig vondt.

Jeg har blitt nødt til å bruke denne dagen annerledes. Jeg må tenke på pappa og hedre den personen han var. Huske på de gode stundene vi fikk, samtidig som jeg sørger det jeg ikke får.

Også skal jeg prøve å gjøre pappa stolt. Ved å bruke stemmen min og dele mine dyrekjøpte erfaringer. Gjøre det jeg kan for å bryte ned tabuer, snakke høyt om psykisk helse, så kanskje det blir litt lettere for dem som har det vanskelig å søke hjelp.

Jeg skal fortelle alle andre som sørger over en pappa som ikke er der på farsdagen, at de ikke er alene. For det er mer kraft i åpenhet og fellesskap enn det vi tror.