LEVE har gått sammen med Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, og flere organisasjoner for å be Helse- og omsorgsdepartementet om å opprette et varig nasjonalt register for selvmord i helse- og omsorgssektoren. Formålet er å samle inn systematisk data om selvmord for å analysere omstendigheter og kjennetegn, og dermed utvikle bedre forebyggende tiltak. Registeret vil først dekke psykisk helsevern og rusbehandling, men har potensial til å utvides til hele helsetjenesten, inkludert somatisk behandling og kommunehelsetjenester.

Bakgrunnen for initiativet er tydelig: Vi vet at mennesker som har vært i kontakt med psykisk helsevern og rusbehandling, har en betydelig høyere risiko for selvmord enn befolkningen ellers. For å kunne forstå hvorfor – og hvordan liv kan reddes – trengs mer systematisk kunnskap. Et nasjonalt register vil gi et helhetlig bilde av omstendighetene rundt hvert dødsfall, og bidra til læring og forbedring på tvers av tjenestene.

Formålet er å samle og analysere data om selvmord blant pasienter som har vært i behandling eller hatt kontakt med psykisk helsevern eller rusbehandling det siste året. Informasjonen vil gi økt innsikt i risikofaktorer, behandlingsforløp og mulige forbedringspunkter i tjenestene. Dette kan danne grunnlag for målrettede tiltak, økt pasientsikkerhet og bedre forebygging.

En løpende oversikt og innsikt på dette området vil gi økt kunnskap, noe som kan bidra til å identifisere mulige selvmordsforebyggende tiltak og områder for kvalitetsforbedring på systemnivå. Dette vil føre til at det kan gis nasjonale anbefalinger og veiledning om selvmordsforebygging til helsetjenesten, forvaltningen og befolkningen. Et nasjonalt register vil også gjøre det mulig å undersøke effekten av ulike tiltak, for eksempel i nasjonale faglige retningslinjer, som er eller vil bli satt i gang.

I 2024 tok 739 mennesker sitt liv i Norge. Konsekvensene for familie, venner og kollegaer kan være alvorlige. Selvmord oppleves som en svært traumatisk hendelse av de som står igjen, mange opplever komplisert sorg, skyldfølelse, skam og psykiske helseplager som kan vedvare over tid. Tapet kan føre til endringer i familiedynamikk, svekkede sosiale relasjoner og redusert livskvalitet.

I tillegg kan stigma og tabuer knyttet til selvmord gjøre det vanskelig å søke hjelp og bearbeide opplevelsen. Forebygging av selvmord har derfor et stort potensial, både innen helsetjenestene og i samfunnet for øvrig. For å kunne identifisere og etablere forebyggende tiltak, trengs bedre forekomsttall, mer forskning og økt kompetanse om selvmordsforebygging.

For mange etterlatte blir spørsmålene stående igjen: Kunne dette vært forhindret? Var hjelpen god nok?

Et nasjonalt register vil bidra til å finne svarene – ikke for å plassere skyld, men for å lære og forbedre systemene. Konsekvensene av selvmord er store – både for enkeltmennesker, familier og samfunnet som helhet. Bedre kunnskap kan bidra til færre tap av liv og mindre lidelse for de som blir igjen.

Som organisasjon for etterlatte og berørte ved selvmord vil LEVE sikre at de etterlattes perspektiver og erfaringer blir hørt i dette arbeidet. Vi tror at kunnskap og åpenhet er nøkkelen til å redde liv – og til å hindre at flere familier må oppleve det uerstattelige tapet et selvmord fører med seg.