LEVE bidrar til nasjonal strategi for selvmordsforebygging
Etableringen av et nasjonalt og pemanent register for selvmord i helsetjenesten kan bli et viktig skritt mot økt kunnskap, bedre pasientsikkerhet og mer målrettet forebygging.
Publisert: 31. oktober 2025
LEVE har gått sammen med Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, og flere organisasjoner for å be Helse- og omsorgsdepartementet om å opprette et varig nasjonalt register for selvmord i helse- og omsorgssektoren. Formålet er å samle inn systematisk data om selvmord for å analysere omstendigheter og kjennetegn, og dermed utvikle bedre forebyggende tiltak. Registeret vil først dekke psykisk helsevern og rusbehandling, men har potensial til å utvides til hele helsetjenesten, inkludert somatisk behandling og kommunehelsetjenester.
Bakgrunnen for initiativet er tydelig: Vi vet at mennesker som har vært i kontakt med psykisk helsevern og rusbehandling, har en betydelig høyere risiko for selvmord enn befolkningen ellers. For å kunne forstå hvorfor – og hvordan liv kan reddes – trengs mer systematisk kunnskap. Et nasjonalt register vil gi et helhetlig bilde av omstendighetene rundt hvert dødsfall, og bidra til læring og forbedring på tvers av tjenestene.
Formålet er å samle og analysere data om selvmord blant pasienter som har vært i behandling eller hatt kontakt med psykisk helsevern eller rusbehandling det siste året. Informasjonen vil gi økt innsikt i risikofaktorer, behandlingsforløp og mulige forbedringspunkter i tjenestene. Dette kan danne grunnlag for målrettede tiltak, økt pasientsikkerhet og bedre forebygging.
En løpende oversikt og innsikt på dette området vil gi økt kunnskap, noe som kan bidra til å identifisere mulige selvmordsforebyggende tiltak og områder for kvalitetsforbedring på systemnivå. Dette vil føre til at det kan gis nasjonale anbefalinger og veiledning om selvmordsforebygging til helsetjenesten, forvaltningen og befolkningen. Et nasjonalt register vil også gjøre det mulig å undersøke effekten av ulike tiltak, for eksempel i nasjonale faglige retningslinjer, som er eller vil bli satt i gang.
I 2024 tok 739 mennesker sitt liv i Norge. Konsekvensene for familie, venner og kollegaer kan være alvorlige. Selvmord oppleves som en svært traumatisk hendelse av de som står igjen, mange opplever komplisert sorg, skyldfølelse, skam og psykiske helseplager som kan vedvare over tid. Tapet kan føre til endringer i familiedynamikk, svekkede sosiale relasjoner og redusert livskvalitet.
I tillegg kan stigma og tabuer knyttet til selvmord gjøre det vanskelig å søke hjelp og bearbeide opplevelsen. Forebygging av selvmord har derfor et stort potensial, både innen helsetjenestene og i samfunnet for øvrig. For å kunne identifisere og etablere forebyggende tiltak, trengs bedre forekomsttall, mer forskning og økt kompetanse om selvmordsforebygging.
For mange etterlatte blir spørsmålene stående igjen: Kunne dette vært forhindret? Var hjelpen god nok?
Et nasjonalt register vil bidra til å finne svarene – ikke for å plassere skyld, men for å lære og forbedre systemene. Konsekvensene av selvmord er store – både for enkeltmennesker, familier og samfunnet som helhet. Bedre kunnskap kan bidra til færre tap av liv og mindre lidelse for de som blir igjen.
Som organisasjon for etterlatte og berørte ved selvmord vil LEVE sikre at de etterlattes perspektiver og erfaringer blir hørt i dette arbeidet. Vi tror at kunnskap og åpenhet er nøkkelen til å redde liv – og til å hindre at flere familier må oppleve det uerstattelige tapet et selvmord fører med seg.
Flere aktuelle saker:
Om prosjektet
Å miste en nærstående kan ha en rekke psykologiske og fysiske helsemessige konsekvenser. For over 50 % blir sorgen langvarig med betydelig redusert funksjonsnivå, noe som er forbundet med betydelige samfunnskostnader. I dette prosjektet skal vi undersøke og validere hvor godt tre ulike spørreskjemaer fungerer for å måle sorg og forlenget sorg hos personer som har mistet en nærstående ved død. Vi vil også øke kunnskapen om hvordan mennesker opplever sorg – som hva de har strevd mest med og hva de har opplevd som vanskeligst i forbindelse med tapet. Målet er å forbedre skjemaene som brukes for å identifisere personer som trenger støtte og hjelp, og samtidig øke forståelsen for hvordan mennesker opplever det å sørge.
Deltagelse i prosjektet
For å kunne delta i prosjektet, må man være over 18 år og ha mistet et familiemedlem, partner eller nær venn for minst én måned siden. Det tar omtrent 15 minutter å svare på spørsmålene. Svarene blir anonymisert. Les mer om personvern, datalagring m.m. her. Deltakerne svarer på et digitalt spørreskjema via SurveyXact.
Måleinstrumentene som skal valideres
Når sorgreaksjoner blir langvarige og påvirker personens funksjon, brukes diagnosen Prolonged Grief Disorder (PGD, her kalt forlenget sorgreaksjon). Forlenget sorgreaksjon er en psykiatrisk diagnose som er inkludert i WHOs internasjonale klassifikasjon av sykdommer, International Classification of Diseases, versjon 11 (ICD-11), og i Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, 5. utgave, tekstrevisjon (DSM-5 TR). Flere skjemaer er utviklet for screening og vurdering av forlenget sorg, men det finnes kun to skalaer som måler forlenget sorgreaksjon i henhold til kriteriene for både DSM-5-TR og ICD-11, og disse skal nå valideres og evalueres.
- Traumatic Grief Inventory Self Report Plus (TGI-SR+) er et selvrapporteringsskjema som måler forekomst av symptomer på forlenget sorg. Skjemaet er oversatt til norsk og validert i en gruppe foreldre og voksne søsken som har mistet barn/søsken.
-
- Kortversjonen av TGI-SR+ består av fem spørsmål som måler symptomer på forlenget sorg, og er utviklet i samarbeid med Lonneke Lenferink og professor Pål Kristensen ved Universitetet i Bergen. Denne kortversjonen (TGI-SR+ Short) skal nå valideres.
-
- Aarhus Prolonged Grief Disorder Scale (A-PGDs) er et selvrapporteringsskjema som måler forekomst av symptomer på forlenget sorg. Skjemaet er oversatt til norsk, men ikke validert.
- My Grief er et selvrapporteringsskjema under utvikling for å måle normale og adaptive sorgreaksjoner. Skjemaet er oversatt til norsk av Atle Dyregrov og Trine Giving Kalstad i samarbeid med Josefin Sveen.
Velkommen til LEVEs likepersonskurs 2026
Her kan du lese mer om Likepersontjenesten
LEVE har gått sammen med Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, og flere organisasjoner for å be Helse- og omsorgsdepartementet om å opprette et varig nasjonalt register for selvmord i helse- og omsorgssektoren. Formålet er å samle inn systematisk data om selvmord for å analysere omstendigheter og kjennetegn, og dermed utvikle bedre forebyggende tiltak. Registeret vil først dekke psykisk helsevern og rusbehandling, men har potensial til å utvides til hele helsetjenesten, inkludert somatisk behandling og kommunehelsetjenester.
Bakgrunnen for initiativet er tydelig: Vi vet at mennesker som har vært i kontakt med psykisk helsevern og rusbehandling, har en betydelig høyere risiko for selvmord enn befolkningen ellers. For å kunne forstå hvorfor – og hvordan liv kan reddes – trengs mer systematisk kunnskap. Et nasjonalt register vil gi et helhetlig bilde av omstendighetene rundt hvert dødsfall, og bidra til læring og forbedring på tvers av tjenestene.
Formålet er å samle og analysere data om selvmord blant pasienter som har vært i behandling eller hatt kontakt med psykisk helsevern eller rusbehandling det siste året. Informasjonen vil gi økt innsikt i risikofaktorer, behandlingsforløp og mulige forbedringspunkter i tjenestene. Dette kan danne grunnlag for målrettede tiltak, økt pasientsikkerhet og bedre forebygging.
En løpende oversikt og innsikt på dette området vil gi økt kunnskap, noe som kan bidra til å identifisere mulige selvmordsforebyggende tiltak og områder for kvalitetsforbedring på systemnivå. Dette vil føre til at det kan gis nasjonale anbefalinger og veiledning om selvmordsforebygging til helsetjenesten, forvaltningen og befolkningen. Et nasjonalt register vil også gjøre det mulig å undersøke effekten av ulike tiltak, for eksempel i nasjonale faglige retningslinjer, som er eller vil bli satt i gang.
I 2024 tok 739 mennesker sitt liv i Norge. Konsekvensene for familie, venner og kollegaer kan være alvorlige. Selvmord oppleves som en svært traumatisk hendelse av de som står igjen, mange opplever komplisert sorg, skyldfølelse, skam og psykiske helseplager som kan vedvare over tid. Tapet kan føre til endringer i familiedynamikk, svekkede sosiale relasjoner og redusert livskvalitet.
I tillegg kan stigma og tabuer knyttet til selvmord gjøre det vanskelig å søke hjelp og bearbeide opplevelsen. Forebygging av selvmord har derfor et stort potensial, både innen helsetjenestene og i samfunnet for øvrig. For å kunne identifisere og etablere forebyggende tiltak, trengs bedre forekomsttall, mer forskning og økt kompetanse om selvmordsforebygging.
For mange etterlatte blir spørsmålene stående igjen: Kunne dette vært forhindret? Var hjelpen god nok?
Et nasjonalt register vil bidra til å finne svarene – ikke for å plassere skyld, men for å lære og forbedre systemene. Konsekvensene av selvmord er store – både for enkeltmennesker, familier og samfunnet som helhet. Bedre kunnskap kan bidra til færre tap av liv og mindre lidelse for de som blir igjen.
Som organisasjon for etterlatte og berørte ved selvmord vil LEVE sikre at de etterlattes perspektiver og erfaringer blir hørt i dette arbeidet. Vi tror at kunnskap og åpenhet er nøkkelen til å redde liv – og til å hindre at flere familier må oppleve det uerstattelige tapet et selvmord fører med seg.
Flere aktuelle saker:
Om prosjektet
Å miste en nærstående kan ha en rekke psykologiske og fysiske helsemessige konsekvenser. For over 50 % blir sorgen langvarig med betydelig redusert funksjonsnivå, noe som er forbundet med betydelige samfunnskostnader. I dette prosjektet skal vi undersøke og validere hvor godt tre ulike spørreskjemaer fungerer for å måle sorg og forlenget sorg hos personer som har mistet en nærstående ved død. Vi vil også øke kunnskapen om hvordan mennesker opplever sorg – som hva de har strevd mest med og hva de har opplevd som vanskeligst i forbindelse med tapet. Målet er å forbedre skjemaene som brukes for å identifisere personer som trenger støtte og hjelp, og samtidig øke forståelsen for hvordan mennesker opplever det å sørge.
Deltagelse i prosjektet
For å kunne delta i prosjektet, må man være over 18 år og ha mistet et familiemedlem, partner eller nær venn for minst én måned siden. Det tar omtrent 15 minutter å svare på spørsmålene. Svarene blir anonymisert. Les mer om personvern, datalagring m.m. her. Deltakerne svarer på et digitalt spørreskjema via SurveyXact.
Måleinstrumentene som skal valideres
Når sorgreaksjoner blir langvarige og påvirker personens funksjon, brukes diagnosen Prolonged Grief Disorder (PGD, her kalt forlenget sorgreaksjon). Forlenget sorgreaksjon er en psykiatrisk diagnose som er inkludert i WHOs internasjonale klassifikasjon av sykdommer, International Classification of Diseases, versjon 11 (ICD-11), og i Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, 5. utgave, tekstrevisjon (DSM-5 TR). Flere skjemaer er utviklet for screening og vurdering av forlenget sorg, men det finnes kun to skalaer som måler forlenget sorgreaksjon i henhold til kriteriene for både DSM-5-TR og ICD-11, og disse skal nå valideres og evalueres.
- Traumatic Grief Inventory Self Report Plus (TGI-SR+) er et selvrapporteringsskjema som måler forekomst av symptomer på forlenget sorg. Skjemaet er oversatt til norsk og validert i en gruppe foreldre og voksne søsken som har mistet barn/søsken.
-
- Kortversjonen av TGI-SR+ består av fem spørsmål som måler symptomer på forlenget sorg, og er utviklet i samarbeid med Lonneke Lenferink og professor Pål Kristensen ved Universitetet i Bergen. Denne kortversjonen (TGI-SR+ Short) skal nå valideres.
-
- Aarhus Prolonged Grief Disorder Scale (A-PGDs) er et selvrapporteringsskjema som måler forekomst av symptomer på forlenget sorg. Skjemaet er oversatt til norsk, men ikke validert.
- My Grief er et selvrapporteringsskjema under utvikling for å måle normale og adaptive sorgreaksjoner. Skjemaet er oversatt til norsk av Atle Dyregrov og Trine Giving Kalstad i samarbeid med Josefin Sveen.
Velkommen til LEVEs likepersonskurs 2026
Her kan du lese mer om Likepersontjenesten
Det var helt livsendrende for meg
Årets ungdomssamling ble arrangert i Akershus fylke på Sørmarka konferansehotell. Det var totalt 56 tilstede gjennom helgen, hvor 47 var deltakere i målgruppen. Gjennom helgen kunne deltakerne velge mellom en rekke aktiviteter slik som fysisk aktivitet, yoga, samtalegrupper, foredrag og workshops – alle med mål om å gi verktøy til å prosessere sorgen.
På ungdomssamling oppstår det et fellesskap som er tryggere enn noe annet jeg har vært en del av
Vi ser år etter år at det viktigste for de unge etterlatte og berørte er å møte hverandre. Derfor legger vi opp til tid til å bli kjent med hverandre og ha sosiale aktiviteter.
Samlingene viser håp og felleskap. Sorgen blir mindre tung og sorgreaksjonene føles mer normale i felleskapet på Unge LEVE
Vi gleder oss allerede til å planlegge neste års samling.
Vil du være med å planlegge ungdomssamling i arbeidsgruppen til Unge LEVE eller bistå på selve samlingen? Ta kontakt med oss HER. Våre frivillige er så viktige for at samlingen skal bli best mulig!
Unge LEVE er så takknemlige for den støtten vi mottar som gjør at vi kan arrangere ungdomssamling. I år var våre økonomiske støttespillere Bergesenstiftelsen, Anthonstiftelsen, Erasmus+ungdom og Stiftelsen Kaare Berg. Uten deres støtte hadde vi ikke kunnet arrangere ungdomssamling, og vi er så glade for at de har gitt oss støtte til årets ungdomssamling, og vært viktige støttespillere tidligere år.
Hvordan gå julen i møte når du har mistet en nær person?
Mange som er i sorg, gruer seg til jul og er bekymret for hvordan det skal bli. Hvordan er det å forberede jul og feire jul når du har mistet en viktig person i livet ditt? Og hva med overgangen til et nytt år?
På webinaret vil du møte andre etterlatte som forbereder seg til jul. Det vil være mest undervisning og litt tid i grupper hvor man reflekterer over hva som er vanskelig og hva som kan være til hjelp.
Alle medlemsorganisasjoner av Sorgstøttealliansen er invitert til webinaret, slik at det vil være medlemmer fra en rekke ulike organisasjoner tilstede med ulike tapserfaringer.
Når er webinaret?
Webinaret er mandag 24. november kl 19.00-20.30 og vil foregå på Zoom.
Lenke til webinaret
Påmelding er ikke nødvendig. Det blir ikke gjort opptak. Webinaret vil foregå på Zoom. Lenke til selve webinaret finner du HER.
Sorgstøttealliansen
Sorgstøttealliansen, er en paraplyorganisasjon av fagmiljøer og organisasjoner innen sorgstøtte som møter etterlatte og pårørende. LEVE er styremedlem i paraplyorganisasjonen, sammen med flere andre frivillige organisasjoner og VID vitenskapelige høgskole. Webinaret vil holdes av styreleder i Sorgstøttealliansen, Knut Andersen, som er klinisk sosionom og ansvarlig for videreutdanning innen sorgstøtte på VID vitenskapelige høgskole.
Du kan lese mer om Sorgstøttealliansen HER.
LEVE har gått sammen med Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, og flere organisasjoner for å be Helse- og omsorgsdepartementet om å opprette et varig nasjonalt register for selvmord i helse- og omsorgssektoren. Formålet er å samle inn systematisk data om selvmord for å analysere omstendigheter og kjennetegn, og dermed utvikle bedre forebyggende tiltak. Registeret vil først dekke psykisk helsevern og rusbehandling, men har potensial til å utvides til hele helsetjenesten, inkludert somatisk behandling og kommunehelsetjenester.
Bakgrunnen for initiativet er tydelig: Vi vet at mennesker som har vært i kontakt med psykisk helsevern og rusbehandling, har en betydelig høyere risiko for selvmord enn befolkningen ellers. For å kunne forstå hvorfor – og hvordan liv kan reddes – trengs mer systematisk kunnskap. Et nasjonalt register vil gi et helhetlig bilde av omstendighetene rundt hvert dødsfall, og bidra til læring og forbedring på tvers av tjenestene.
Formålet er å samle og analysere data om selvmord blant pasienter som har vært i behandling eller hatt kontakt med psykisk helsevern eller rusbehandling det siste året. Informasjonen vil gi økt innsikt i risikofaktorer, behandlingsforløp og mulige forbedringspunkter i tjenestene. Dette kan danne grunnlag for målrettede tiltak, økt pasientsikkerhet og bedre forebygging.
En løpende oversikt og innsikt på dette området vil gi økt kunnskap, noe som kan bidra til å identifisere mulige selvmordsforebyggende tiltak og områder for kvalitetsforbedring på systemnivå. Dette vil føre til at det kan gis nasjonale anbefalinger og veiledning om selvmordsforebygging til helsetjenesten, forvaltningen og befolkningen. Et nasjonalt register vil også gjøre det mulig å undersøke effekten av ulike tiltak, for eksempel i nasjonale faglige retningslinjer, som er eller vil bli satt i gang.
I 2024 tok 739 mennesker sitt liv i Norge. Konsekvensene for familie, venner og kollegaer kan være alvorlige. Selvmord oppleves som en svært traumatisk hendelse av de som står igjen, mange opplever komplisert sorg, skyldfølelse, skam og psykiske helseplager som kan vedvare over tid. Tapet kan føre til endringer i familiedynamikk, svekkede sosiale relasjoner og redusert livskvalitet.
I tillegg kan stigma og tabuer knyttet til selvmord gjøre det vanskelig å søke hjelp og bearbeide opplevelsen. Forebygging av selvmord har derfor et stort potensial, både innen helsetjenestene og i samfunnet for øvrig. For å kunne identifisere og etablere forebyggende tiltak, trengs bedre forekomsttall, mer forskning og økt kompetanse om selvmordsforebygging.
For mange etterlatte blir spørsmålene stående igjen: Kunne dette vært forhindret? Var hjelpen god nok?
Et nasjonalt register vil bidra til å finne svarene – ikke for å plassere skyld, men for å lære og forbedre systemene. Konsekvensene av selvmord er store – både for enkeltmennesker, familier og samfunnet som helhet. Bedre kunnskap kan bidra til færre tap av liv og mindre lidelse for de som blir igjen.
Som organisasjon for etterlatte og berørte ved selvmord vil LEVE sikre at de etterlattes perspektiver og erfaringer blir hørt i dette arbeidet. Vi tror at kunnskap og åpenhet er nøkkelen til å redde liv – og til å hindre at flere familier må oppleve det uerstattelige tapet et selvmord fører med seg.
Flere aktuelle saker:
Om prosjektet
Å miste en nærstående kan ha en rekke psykologiske og fysiske helsemessige konsekvenser. For over 50 % blir sorgen langvarig med betydelig redusert funksjonsnivå, noe som er forbundet med betydelige samfunnskostnader. I dette prosjektet skal vi undersøke og validere hvor godt tre ulike spørreskjemaer fungerer for å måle sorg og forlenget sorg hos personer som har mistet en nærstående ved død. Vi vil også øke kunnskapen om hvordan mennesker opplever sorg – som hva de har strevd mest med og hva de har opplevd som vanskeligst i forbindelse med tapet. Målet er å forbedre skjemaene som brukes for å identifisere personer som trenger støtte og hjelp, og samtidig øke forståelsen for hvordan mennesker opplever det å sørge.
Deltagelse i prosjektet
For å kunne delta i prosjektet, må man være over 18 år og ha mistet et familiemedlem, partner eller nær venn for minst én måned siden. Det tar omtrent 15 minutter å svare på spørsmålene. Svarene blir anonymisert. Les mer om personvern, datalagring m.m. her. Deltakerne svarer på et digitalt spørreskjema via SurveyXact.
Måleinstrumentene som skal valideres
Når sorgreaksjoner blir langvarige og påvirker personens funksjon, brukes diagnosen Prolonged Grief Disorder (PGD, her kalt forlenget sorgreaksjon). Forlenget sorgreaksjon er en psykiatrisk diagnose som er inkludert i WHOs internasjonale klassifikasjon av sykdommer, International Classification of Diseases, versjon 11 (ICD-11), og i Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, 5. utgave, tekstrevisjon (DSM-5 TR). Flere skjemaer er utviklet for screening og vurdering av forlenget sorg, men det finnes kun to skalaer som måler forlenget sorgreaksjon i henhold til kriteriene for både DSM-5-TR og ICD-11, og disse skal nå valideres og evalueres.
- Traumatic Grief Inventory Self Report Plus (TGI-SR+) er et selvrapporteringsskjema som måler forekomst av symptomer på forlenget sorg. Skjemaet er oversatt til norsk og validert i en gruppe foreldre og voksne søsken som har mistet barn/søsken.
-
- Kortversjonen av TGI-SR+ består av fem spørsmål som måler symptomer på forlenget sorg, og er utviklet i samarbeid med Lonneke Lenferink og professor Pål Kristensen ved Universitetet i Bergen. Denne kortversjonen (TGI-SR+ Short) skal nå valideres.
-
- Aarhus Prolonged Grief Disorder Scale (A-PGDs) er et selvrapporteringsskjema som måler forekomst av symptomer på forlenget sorg. Skjemaet er oversatt til norsk, men ikke validert.
- My Grief er et selvrapporteringsskjema under utvikling for å måle normale og adaptive sorgreaksjoner. Skjemaet er oversatt til norsk av Atle Dyregrov og Trine Giving Kalstad i samarbeid med Josefin Sveen.
Velkommen til LEVEs likepersonskurs 2026
Her kan du lese mer om Likepersontjenesten
Hvordan har etterlatte etter selvmord det i dag og får de den hjelpen de trenger? LEVE gjennomfører den årlige medlemsundersøkelsen «Etterlattbarometeret» for å skaffe ny og viktig kunnskap om livskvalitet og helse blant dem som har mistet noen i selvmord. Resultatene skal brukes både for å styrke støttetilbudet og for å gi myndigheter og helsevesen bedre innsikt i etterlattes situasjon.
Etterlattbarometeret består av:
Helserelatert livskvalitet
Dette er et standardisert skjema som sjekker livskvalitet opp mot fysisk helse. Vi ønsker å se om våre medlemmer er påvirket i sin helserelaterte livskvalitet, som en konsekvens av sorgen ved å miste en eller flere nære i selvmord.
Forlenget sorg
Undersøkelsen kartlegger den etterlattes sorg og følelsene man har om den eller de man har mistet. Målet er å forstå hvilke belastninger LEVEs medlemmer lever med.
Interne spørsmål
Noen av spørsmålene handler om tilbudet LEVE har og hvor fornøyd den enkelte er med dette. Vi ønsker å forbedre vår interne praksis og få informasjon om hvordan våre tjenester blir mottatt av medlemmene.
Hovedfunnene i undersøkelsen vil bli publisert i løpet av våren 2026.
LEVE håper på stor deltakelse, slik at svarene kan bidra både til å styrke hjelpetilbudet og øke forståelsen for etterlatte i samfunnet.
Lenke blir sendt ut på e-post til alle medlemmer. Undersøkelsen er anonym. Send gjerne epost til post@leve.no, om dere har noen spørsmål.
Foto: Unsplash
Det var helt livsendrende for meg
Årets ungdomssamling ble arrangert i Akershus fylke på Sørmarka konferansehotell. Det var totalt 56 tilstede gjennom helgen, hvor 47 var deltakere i målgruppen. Gjennom helgen kunne deltakerne velge mellom en rekke aktiviteter slik som fysisk aktivitet, yoga, samtalegrupper, foredrag og workshops – alle med mål om å gi verktøy til å prosessere sorgen.
På ungdomssamling oppstår det et fellesskap som er tryggere enn noe annet jeg har vært en del av
Vi ser år etter år at det viktigste for de unge etterlatte og berørte er å møte hverandre. Derfor legger vi opp til tid til å bli kjent med hverandre og ha sosiale aktiviteter.
Samlingene viser håp og felleskap. Sorgen blir mindre tung og sorgreaksjonene føles mer normale i felleskapet på Unge LEVE
Vi gleder oss allerede til å planlegge neste års samling.
Vil du være med å planlegge ungdomssamling i arbeidsgruppen til Unge LEVE eller bistå på selve samlingen? Ta kontakt med oss HER. Våre frivillige er så viktige for at samlingen skal bli best mulig!
Unge LEVE er så takknemlige for den støtten vi mottar som gjør at vi kan arrangere ungdomssamling. I år var våre økonomiske støttespillere Bergesenstiftelsen, Anthonstiftelsen, Erasmus+ungdom og Stiftelsen Kaare Berg. Uten deres støtte hadde vi ikke kunnet arrangere ungdomssamling, og vi er så glade for at de har gitt oss støtte til årets ungdomssamling, og vært viktige støttespillere tidligere år.
Hvordan gå julen i møte når du har mistet en nær person?
Mange som er i sorg, gruer seg til jul og er bekymret for hvordan det skal bli. Hvordan er det å forberede jul og feire jul når du har mistet en viktig person i livet ditt? Og hva med overgangen til et nytt år?
På webinaret vil du møte andre etterlatte som forbereder seg til jul. Det vil være mest undervisning og litt tid i grupper hvor man reflekterer over hva som er vanskelig og hva som kan være til hjelp.
Alle medlemsorganisasjoner av Sorgstøttealliansen er invitert til webinaret, slik at det vil være medlemmer fra en rekke ulike organisasjoner tilstede med ulike tapserfaringer.
Når er webinaret?
Webinaret er mandag 24. november kl 19.00-20.30 og vil foregå på Zoom.
Lenke til webinaret
Påmelding er ikke nødvendig. Det blir ikke gjort opptak. Webinaret vil foregå på Zoom. Lenke til selve webinaret finner du HER.
Sorgstøttealliansen
Sorgstøttealliansen, er en paraplyorganisasjon av fagmiljøer og organisasjoner innen sorgstøtte som møter etterlatte og pårørende. LEVE er styremedlem i paraplyorganisasjonen, sammen med flere andre frivillige organisasjoner og VID vitenskapelige høgskole. Webinaret vil holdes av styreleder i Sorgstøttealliansen, Knut Andersen, som er klinisk sosionom og ansvarlig for videreutdanning innen sorgstøtte på VID vitenskapelige høgskole.
Du kan lese mer om Sorgstøttealliansen HER.
LEVE har gått sammen med Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, og flere organisasjoner for å be Helse- og omsorgsdepartementet om å opprette et varig nasjonalt register for selvmord i helse- og omsorgssektoren. Formålet er å samle inn systematisk data om selvmord for å analysere omstendigheter og kjennetegn, og dermed utvikle bedre forebyggende tiltak. Registeret vil først dekke psykisk helsevern og rusbehandling, men har potensial til å utvides til hele helsetjenesten, inkludert somatisk behandling og kommunehelsetjenester.
Bakgrunnen for initiativet er tydelig: Vi vet at mennesker som har vært i kontakt med psykisk helsevern og rusbehandling, har en betydelig høyere risiko for selvmord enn befolkningen ellers. For å kunne forstå hvorfor – og hvordan liv kan reddes – trengs mer systematisk kunnskap. Et nasjonalt register vil gi et helhetlig bilde av omstendighetene rundt hvert dødsfall, og bidra til læring og forbedring på tvers av tjenestene.
Formålet er å samle og analysere data om selvmord blant pasienter som har vært i behandling eller hatt kontakt med psykisk helsevern eller rusbehandling det siste året. Informasjonen vil gi økt innsikt i risikofaktorer, behandlingsforløp og mulige forbedringspunkter i tjenestene. Dette kan danne grunnlag for målrettede tiltak, økt pasientsikkerhet og bedre forebygging.
En løpende oversikt og innsikt på dette området vil gi økt kunnskap, noe som kan bidra til å identifisere mulige selvmordsforebyggende tiltak og områder for kvalitetsforbedring på systemnivå. Dette vil føre til at det kan gis nasjonale anbefalinger og veiledning om selvmordsforebygging til helsetjenesten, forvaltningen og befolkningen. Et nasjonalt register vil også gjøre det mulig å undersøke effekten av ulike tiltak, for eksempel i nasjonale faglige retningslinjer, som er eller vil bli satt i gang.
I 2024 tok 739 mennesker sitt liv i Norge. Konsekvensene for familie, venner og kollegaer kan være alvorlige. Selvmord oppleves som en svært traumatisk hendelse av de som står igjen, mange opplever komplisert sorg, skyldfølelse, skam og psykiske helseplager som kan vedvare over tid. Tapet kan føre til endringer i familiedynamikk, svekkede sosiale relasjoner og redusert livskvalitet.
I tillegg kan stigma og tabuer knyttet til selvmord gjøre det vanskelig å søke hjelp og bearbeide opplevelsen. Forebygging av selvmord har derfor et stort potensial, både innen helsetjenestene og i samfunnet for øvrig. For å kunne identifisere og etablere forebyggende tiltak, trengs bedre forekomsttall, mer forskning og økt kompetanse om selvmordsforebygging.
For mange etterlatte blir spørsmålene stående igjen: Kunne dette vært forhindret? Var hjelpen god nok?
Et nasjonalt register vil bidra til å finne svarene – ikke for å plassere skyld, men for å lære og forbedre systemene. Konsekvensene av selvmord er store – både for enkeltmennesker, familier og samfunnet som helhet. Bedre kunnskap kan bidra til færre tap av liv og mindre lidelse for de som blir igjen.
Som organisasjon for etterlatte og berørte ved selvmord vil LEVE sikre at de etterlattes perspektiver og erfaringer blir hørt i dette arbeidet. Vi tror at kunnskap og åpenhet er nøkkelen til å redde liv – og til å hindre at flere familier må oppleve det uerstattelige tapet et selvmord fører med seg.
Flere aktuelle saker:
Om prosjektet
Å miste en nærstående kan ha en rekke psykologiske og fysiske helsemessige konsekvenser. For over 50 % blir sorgen langvarig med betydelig redusert funksjonsnivå, noe som er forbundet med betydelige samfunnskostnader. I dette prosjektet skal vi undersøke og validere hvor godt tre ulike spørreskjemaer fungerer for å måle sorg og forlenget sorg hos personer som har mistet en nærstående ved død. Vi vil også øke kunnskapen om hvordan mennesker opplever sorg – som hva de har strevd mest med og hva de har opplevd som vanskeligst i forbindelse med tapet. Målet er å forbedre skjemaene som brukes for å identifisere personer som trenger støtte og hjelp, og samtidig øke forståelsen for hvordan mennesker opplever det å sørge.
Deltagelse i prosjektet
For å kunne delta i prosjektet, må man være over 18 år og ha mistet et familiemedlem, partner eller nær venn for minst én måned siden. Det tar omtrent 15 minutter å svare på spørsmålene. Svarene blir anonymisert. Les mer om personvern, datalagring m.m. her. Deltakerne svarer på et digitalt spørreskjema via SurveyXact.
Måleinstrumentene som skal valideres
Når sorgreaksjoner blir langvarige og påvirker personens funksjon, brukes diagnosen Prolonged Grief Disorder (PGD, her kalt forlenget sorgreaksjon). Forlenget sorgreaksjon er en psykiatrisk diagnose som er inkludert i WHOs internasjonale klassifikasjon av sykdommer, International Classification of Diseases, versjon 11 (ICD-11), og i Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, 5. utgave, tekstrevisjon (DSM-5 TR). Flere skjemaer er utviklet for screening og vurdering av forlenget sorg, men det finnes kun to skalaer som måler forlenget sorgreaksjon i henhold til kriteriene for både DSM-5-TR og ICD-11, og disse skal nå valideres og evalueres.
- Traumatic Grief Inventory Self Report Plus (TGI-SR+) er et selvrapporteringsskjema som måler forekomst av symptomer på forlenget sorg. Skjemaet er oversatt til norsk og validert i en gruppe foreldre og voksne søsken som har mistet barn/søsken.
-
- Kortversjonen av TGI-SR+ består av fem spørsmål som måler symptomer på forlenget sorg, og er utviklet i samarbeid med Lonneke Lenferink og professor Pål Kristensen ved Universitetet i Bergen. Denne kortversjonen (TGI-SR+ Short) skal nå valideres.
-
- Aarhus Prolonged Grief Disorder Scale (A-PGDs) er et selvrapporteringsskjema som måler forekomst av symptomer på forlenget sorg. Skjemaet er oversatt til norsk, men ikke validert.
- My Grief er et selvrapporteringsskjema under utvikling for å måle normale og adaptive sorgreaksjoner. Skjemaet er oversatt til norsk av Atle Dyregrov og Trine Giving Kalstad i samarbeid med Josefin Sveen.
Velkommen til LEVEs likepersonskurs 2026
Her kan du lese mer om Likepersontjenesten
Hvordan har etterlatte etter selvmord det i dag og får de den hjelpen de trenger? LEVE gjennomfører den årlige medlemsundersøkelsen «Etterlattbarometeret» for å skaffe ny og viktig kunnskap om livskvalitet og helse blant dem som har mistet noen i selvmord. Resultatene skal brukes både for å styrke støttetilbudet og for å gi myndigheter og helsevesen bedre innsikt i etterlattes situasjon.
Etterlattbarometeret består av:
Helserelatert livskvalitet
Dette er et standardisert skjema som sjekker livskvalitet opp mot fysisk helse. Vi ønsker å se om våre medlemmer er påvirket i sin helserelaterte livskvalitet, som en konsekvens av sorgen ved å miste en eller flere nære i selvmord.
Forlenget sorg
Undersøkelsen kartlegger den etterlattes sorg og følelsene man har om den eller de man har mistet. Målet er å forstå hvilke belastninger LEVEs medlemmer lever med.
Interne spørsmål
Noen av spørsmålene handler om tilbudet LEVE har og hvor fornøyd den enkelte er med dette. Vi ønsker å forbedre vår interne praksis og få informasjon om hvordan våre tjenester blir mottatt av medlemmene.
Hovedfunnene i undersøkelsen vil bli publisert i løpet av våren 2026.
LEVE håper på stor deltakelse, slik at svarene kan bidra både til å styrke hjelpetilbudet og øke forståelsen for etterlatte i samfunnet.
Lenke blir sendt ut på e-post til alle medlemmer. Undersøkelsen er anonym. Send gjerne epost til post@leve.no, om dere har noen spørsmål.
Foto: Unsplash
Hvordan gå julen i møte når du har mistet en nær person?
Mange som er i sorg, gruer seg til jul og er bekymret for hvordan det skal bli. Hvordan er det å forberede jul og feire jul når du har mistet en viktig person i livet ditt? Og hva med overgangen til et nytt år?
På webinaret vil du møte andre etterlatte som forbereder seg til jul. Det vil være mest undervisning og litt tid i grupper hvor man reflekterer over hva som er vanskelig og hva som kan være til hjelp.
Alle medlemsorganisasjoner av Sorgstøttealliansen er invitert til webinaret, slik at det vil være medlemmer fra en rekke ulike organisasjoner tilstede med ulike tapserfaringer.
Når er webinaret?
Webinaret er mandag 24. november kl 19.00-20.30 og vil foregå på Zoom.
Lenke til webinaret
Påmelding er ikke nødvendig. Det blir ikke gjort opptak. Webinaret vil foregå på Zoom. Lenke til selve webinaret finner du HER.
Sorgstøttealliansen
Sorgstøttealliansen, er en paraplyorganisasjon av fagmiljøer og organisasjoner innen sorgstøtte som møter etterlatte og pårørende. LEVE er styremedlem i paraplyorganisasjonen, sammen med flere andre frivillige organisasjoner og VID vitenskapelige høgskole. Webinaret vil holdes av styreleder i Sorgstøttealliansen, Knut Andersen, som er klinisk sosionom og ansvarlig for videreutdanning innen sorgstøtte på VID vitenskapelige høgskole.
Du kan lese mer om Sorgstøttealliansen HER.
LEVE har gått sammen med Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, og flere organisasjoner for å be Helse- og omsorgsdepartementet om å opprette et varig nasjonalt register for selvmord i helse- og omsorgssektoren. Formålet er å samle inn systematisk data om selvmord for å analysere omstendigheter og kjennetegn, og dermed utvikle bedre forebyggende tiltak. Registeret vil først dekke psykisk helsevern og rusbehandling, men har potensial til å utvides til hele helsetjenesten, inkludert somatisk behandling og kommunehelsetjenester.
Bakgrunnen for initiativet er tydelig: Vi vet at mennesker som har vært i kontakt med psykisk helsevern og rusbehandling, har en betydelig høyere risiko for selvmord enn befolkningen ellers. For å kunne forstå hvorfor – og hvordan liv kan reddes – trengs mer systematisk kunnskap. Et nasjonalt register vil gi et helhetlig bilde av omstendighetene rundt hvert dødsfall, og bidra til læring og forbedring på tvers av tjenestene.
Formålet er å samle og analysere data om selvmord blant pasienter som har vært i behandling eller hatt kontakt med psykisk helsevern eller rusbehandling det siste året. Informasjonen vil gi økt innsikt i risikofaktorer, behandlingsforløp og mulige forbedringspunkter i tjenestene. Dette kan danne grunnlag for målrettede tiltak, økt pasientsikkerhet og bedre forebygging.
En løpende oversikt og innsikt på dette området vil gi økt kunnskap, noe som kan bidra til å identifisere mulige selvmordsforebyggende tiltak og områder for kvalitetsforbedring på systemnivå. Dette vil føre til at det kan gis nasjonale anbefalinger og veiledning om selvmordsforebygging til helsetjenesten, forvaltningen og befolkningen. Et nasjonalt register vil også gjøre det mulig å undersøke effekten av ulike tiltak, for eksempel i nasjonale faglige retningslinjer, som er eller vil bli satt i gang.
I 2024 tok 739 mennesker sitt liv i Norge. Konsekvensene for familie, venner og kollegaer kan være alvorlige. Selvmord oppleves som en svært traumatisk hendelse av de som står igjen, mange opplever komplisert sorg, skyldfølelse, skam og psykiske helseplager som kan vedvare over tid. Tapet kan føre til endringer i familiedynamikk, svekkede sosiale relasjoner og redusert livskvalitet.
I tillegg kan stigma og tabuer knyttet til selvmord gjøre det vanskelig å søke hjelp og bearbeide opplevelsen. Forebygging av selvmord har derfor et stort potensial, både innen helsetjenestene og i samfunnet for øvrig. For å kunne identifisere og etablere forebyggende tiltak, trengs bedre forekomsttall, mer forskning og økt kompetanse om selvmordsforebygging.
For mange etterlatte blir spørsmålene stående igjen: Kunne dette vært forhindret? Var hjelpen god nok?
Et nasjonalt register vil bidra til å finne svarene – ikke for å plassere skyld, men for å lære og forbedre systemene. Konsekvensene av selvmord er store – både for enkeltmennesker, familier og samfunnet som helhet. Bedre kunnskap kan bidra til færre tap av liv og mindre lidelse for de som blir igjen.
Som organisasjon for etterlatte og berørte ved selvmord vil LEVE sikre at de etterlattes perspektiver og erfaringer blir hørt i dette arbeidet. Vi tror at kunnskap og åpenhet er nøkkelen til å redde liv – og til å hindre at flere familier må oppleve det uerstattelige tapet et selvmord fører med seg.
Flere aktuelle saker:
Om prosjektet
Å miste en nærstående kan ha en rekke psykologiske og fysiske helsemessige konsekvenser. For over 50 % blir sorgen langvarig med betydelig redusert funksjonsnivå, noe som er forbundet med betydelige samfunnskostnader. I dette prosjektet skal vi undersøke og validere hvor godt tre ulike spørreskjemaer fungerer for å måle sorg og forlenget sorg hos personer som har mistet en nærstående ved død. Vi vil også øke kunnskapen om hvordan mennesker opplever sorg – som hva de har strevd mest med og hva de har opplevd som vanskeligst i forbindelse med tapet. Målet er å forbedre skjemaene som brukes for å identifisere personer som trenger støtte og hjelp, og samtidig øke forståelsen for hvordan mennesker opplever det å sørge.
Deltagelse i prosjektet
For å kunne delta i prosjektet, må man være over 18 år og ha mistet et familiemedlem, partner eller nær venn for minst én måned siden. Det tar omtrent 15 minutter å svare på spørsmålene. Svarene blir anonymisert. Les mer om personvern, datalagring m.m. her. Deltakerne svarer på et digitalt spørreskjema via SurveyXact.
Måleinstrumentene som skal valideres
Når sorgreaksjoner blir langvarige og påvirker personens funksjon, brukes diagnosen Prolonged Grief Disorder (PGD, her kalt forlenget sorgreaksjon). Forlenget sorgreaksjon er en psykiatrisk diagnose som er inkludert i WHOs internasjonale klassifikasjon av sykdommer, International Classification of Diseases, versjon 11 (ICD-11), og i Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, 5. utgave, tekstrevisjon (DSM-5 TR). Flere skjemaer er utviklet for screening og vurdering av forlenget sorg, men det finnes kun to skalaer som måler forlenget sorgreaksjon i henhold til kriteriene for både DSM-5-TR og ICD-11, og disse skal nå valideres og evalueres.
- Traumatic Grief Inventory Self Report Plus (TGI-SR+) er et selvrapporteringsskjema som måler forekomst av symptomer på forlenget sorg. Skjemaet er oversatt til norsk og validert i en gruppe foreldre og voksne søsken som har mistet barn/søsken.
-
- Kortversjonen av TGI-SR+ består av fem spørsmål som måler symptomer på forlenget sorg, og er utviklet i samarbeid med Lonneke Lenferink og professor Pål Kristensen ved Universitetet i Bergen. Denne kortversjonen (TGI-SR+ Short) skal nå valideres.
-
- Aarhus Prolonged Grief Disorder Scale (A-PGDs) er et selvrapporteringsskjema som måler forekomst av symptomer på forlenget sorg. Skjemaet er oversatt til norsk, men ikke validert.
- My Grief er et selvrapporteringsskjema under utvikling for å måle normale og adaptive sorgreaksjoner. Skjemaet er oversatt til norsk av Atle Dyregrov og Trine Giving Kalstad i samarbeid med Josefin Sveen.
Velkommen til LEVEs likepersonskurs 2026
Her kan du lese mer om Likepersontjenesten
Hvordan har etterlatte etter selvmord det i dag og får de den hjelpen de trenger? LEVE gjennomfører den årlige medlemsundersøkelsen «Etterlattbarometeret» for å skaffe ny og viktig kunnskap om livskvalitet og helse blant dem som har mistet noen i selvmord. Resultatene skal brukes både for å styrke støttetilbudet og for å gi myndigheter og helsevesen bedre innsikt i etterlattes situasjon.
Etterlattbarometeret består av:
Helserelatert livskvalitet
Dette er et standardisert skjema som sjekker livskvalitet opp mot fysisk helse. Vi ønsker å se om våre medlemmer er påvirket i sin helserelaterte livskvalitet, som en konsekvens av sorgen ved å miste en eller flere nære i selvmord.
Forlenget sorg
Undersøkelsen kartlegger den etterlattes sorg og følelsene man har om den eller de man har mistet. Målet er å forstå hvilke belastninger LEVEs medlemmer lever med.
Interne spørsmål
Noen av spørsmålene handler om tilbudet LEVE har og hvor fornøyd den enkelte er med dette. Vi ønsker å forbedre vår interne praksis og få informasjon om hvordan våre tjenester blir mottatt av medlemmene.
Hovedfunnene i undersøkelsen vil bli publisert i løpet av våren 2026.
LEVE håper på stor deltakelse, slik at svarene kan bidra både til å styrke hjelpetilbudet og øke forståelsen for etterlatte i samfunnet.
Lenke blir sendt ut på e-post til alle medlemmer. Undersøkelsen er anonym. Send gjerne epost til post@leve.no, om dere har noen spørsmål.
Foto: Unsplash
Det var helt livsendrende for meg
Årets ungdomssamling ble arrangert i Akershus fylke på Sørmarka konferansehotell. Det var totalt 56 tilstede gjennom helgen, hvor 47 var deltakere i målgruppen. Gjennom helgen kunne deltakerne velge mellom en rekke aktiviteter slik som fysisk aktivitet, yoga, samtalegrupper, foredrag og workshops – alle med mål om å gi verktøy til å prosessere sorgen.
På ungdomssamling oppstår det et fellesskap som er tryggere enn noe annet jeg har vært en del av
Vi ser år etter år at det viktigste for de unge etterlatte og berørte er å møte hverandre. Derfor legger vi opp til tid til å bli kjent med hverandre og ha sosiale aktiviteter.
Samlingene viser håp og felleskap. Sorgen blir mindre tung og sorgreaksjonene føles mer normale i felleskapet på Unge LEVE
Vi gleder oss allerede til å planlegge neste års samling.
Vil du være med å planlegge ungdomssamling i arbeidsgruppen til Unge LEVE eller bistå på selve samlingen? Ta kontakt med oss HER. Våre frivillige er så viktige for at samlingen skal bli best mulig!
Unge LEVE er så takknemlige for den støtten vi mottar som gjør at vi kan arrangere ungdomssamling. I år var våre økonomiske støttespillere Bergesenstiftelsen, Anthonstiftelsen, Erasmus+ungdom og Stiftelsen Kaare Berg. Uten deres støtte hadde vi ikke kunnet arrangere ungdomssamling, og vi er så glade for at de har gitt oss støtte til årets ungdomssamling, og vært viktige støttespillere tidligere år.
Hvordan gå julen i møte når du har mistet en nær person?
Mange som er i sorg, gruer seg til jul og er bekymret for hvordan det skal bli. Hvordan er det å forberede jul og feire jul når du har mistet en viktig person i livet ditt? Og hva med overgangen til et nytt år?
På webinaret vil du møte andre etterlatte som forbereder seg til jul. Det vil være mest undervisning og litt tid i grupper hvor man reflekterer over hva som er vanskelig og hva som kan være til hjelp.
Alle medlemsorganisasjoner av Sorgstøttealliansen er invitert til webinaret, slik at det vil være medlemmer fra en rekke ulike organisasjoner tilstede med ulike tapserfaringer.
Når er webinaret?
Webinaret er mandag 24. november kl 19.00-20.30 og vil foregå på Zoom.
Lenke til webinaret
Påmelding er ikke nødvendig. Det blir ikke gjort opptak. Webinaret vil foregå på Zoom. Lenke til selve webinaret finner du HER.
Sorgstøttealliansen
Sorgstøttealliansen, er en paraplyorganisasjon av fagmiljøer og organisasjoner innen sorgstøtte som møter etterlatte og pårørende. LEVE er styremedlem i paraplyorganisasjonen, sammen med flere andre frivillige organisasjoner og VID vitenskapelige høgskole. Webinaret vil holdes av styreleder i Sorgstøttealliansen, Knut Andersen, som er klinisk sosionom og ansvarlig for videreutdanning innen sorgstøtte på VID vitenskapelige høgskole.
Du kan lese mer om Sorgstøttealliansen HER.
LEVE har gått sammen med Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, og flere organisasjoner for å be Helse- og omsorgsdepartementet om å opprette et varig nasjonalt register for selvmord i helse- og omsorgssektoren. Formålet er å samle inn systematisk data om selvmord for å analysere omstendigheter og kjennetegn, og dermed utvikle bedre forebyggende tiltak. Registeret vil først dekke psykisk helsevern og rusbehandling, men har potensial til å utvides til hele helsetjenesten, inkludert somatisk behandling og kommunehelsetjenester.
Bakgrunnen for initiativet er tydelig: Vi vet at mennesker som har vært i kontakt med psykisk helsevern og rusbehandling, har en betydelig høyere risiko for selvmord enn befolkningen ellers. For å kunne forstå hvorfor – og hvordan liv kan reddes – trengs mer systematisk kunnskap. Et nasjonalt register vil gi et helhetlig bilde av omstendighetene rundt hvert dødsfall, og bidra til læring og forbedring på tvers av tjenestene.
Formålet er å samle og analysere data om selvmord blant pasienter som har vært i behandling eller hatt kontakt med psykisk helsevern eller rusbehandling det siste året. Informasjonen vil gi økt innsikt i risikofaktorer, behandlingsforløp og mulige forbedringspunkter i tjenestene. Dette kan danne grunnlag for målrettede tiltak, økt pasientsikkerhet og bedre forebygging.
En løpende oversikt og innsikt på dette området vil gi økt kunnskap, noe som kan bidra til å identifisere mulige selvmordsforebyggende tiltak og områder for kvalitetsforbedring på systemnivå. Dette vil føre til at det kan gis nasjonale anbefalinger og veiledning om selvmordsforebygging til helsetjenesten, forvaltningen og befolkningen. Et nasjonalt register vil også gjøre det mulig å undersøke effekten av ulike tiltak, for eksempel i nasjonale faglige retningslinjer, som er eller vil bli satt i gang.
I 2024 tok 739 mennesker sitt liv i Norge. Konsekvensene for familie, venner og kollegaer kan være alvorlige. Selvmord oppleves som en svært traumatisk hendelse av de som står igjen, mange opplever komplisert sorg, skyldfølelse, skam og psykiske helseplager som kan vedvare over tid. Tapet kan føre til endringer i familiedynamikk, svekkede sosiale relasjoner og redusert livskvalitet.
I tillegg kan stigma og tabuer knyttet til selvmord gjøre det vanskelig å søke hjelp og bearbeide opplevelsen. Forebygging av selvmord har derfor et stort potensial, både innen helsetjenestene og i samfunnet for øvrig. For å kunne identifisere og etablere forebyggende tiltak, trengs bedre forekomsttall, mer forskning og økt kompetanse om selvmordsforebygging.
For mange etterlatte blir spørsmålene stående igjen: Kunne dette vært forhindret? Var hjelpen god nok?
Et nasjonalt register vil bidra til å finne svarene – ikke for å plassere skyld, men for å lære og forbedre systemene. Konsekvensene av selvmord er store – både for enkeltmennesker, familier og samfunnet som helhet. Bedre kunnskap kan bidra til færre tap av liv og mindre lidelse for de som blir igjen.
Som organisasjon for etterlatte og berørte ved selvmord vil LEVE sikre at de etterlattes perspektiver og erfaringer blir hørt i dette arbeidet. Vi tror at kunnskap og åpenhet er nøkkelen til å redde liv – og til å hindre at flere familier må oppleve det uerstattelige tapet et selvmord fører med seg.
Flere aktuelle saker:
Om prosjektet
Å miste en nærstående kan ha en rekke psykologiske og fysiske helsemessige konsekvenser. For over 50 % blir sorgen langvarig med betydelig redusert funksjonsnivå, noe som er forbundet med betydelige samfunnskostnader. I dette prosjektet skal vi undersøke og validere hvor godt tre ulike spørreskjemaer fungerer for å måle sorg og forlenget sorg hos personer som har mistet en nærstående ved død. Vi vil også øke kunnskapen om hvordan mennesker opplever sorg – som hva de har strevd mest med og hva de har opplevd som vanskeligst i forbindelse med tapet. Målet er å forbedre skjemaene som brukes for å identifisere personer som trenger støtte og hjelp, og samtidig øke forståelsen for hvordan mennesker opplever det å sørge.
Deltagelse i prosjektet
For å kunne delta i prosjektet, må man være over 18 år og ha mistet et familiemedlem, partner eller nær venn for minst én måned siden. Det tar omtrent 15 minutter å svare på spørsmålene. Svarene blir anonymisert. Les mer om personvern, datalagring m.m. her. Deltakerne svarer på et digitalt spørreskjema via SurveyXact.
Måleinstrumentene som skal valideres
Når sorgreaksjoner blir langvarige og påvirker personens funksjon, brukes diagnosen Prolonged Grief Disorder (PGD, her kalt forlenget sorgreaksjon). Forlenget sorgreaksjon er en psykiatrisk diagnose som er inkludert i WHOs internasjonale klassifikasjon av sykdommer, International Classification of Diseases, versjon 11 (ICD-11), og i Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, 5. utgave, tekstrevisjon (DSM-5 TR). Flere skjemaer er utviklet for screening og vurdering av forlenget sorg, men det finnes kun to skalaer som måler forlenget sorgreaksjon i henhold til kriteriene for både DSM-5-TR og ICD-11, og disse skal nå valideres og evalueres.
- Traumatic Grief Inventory Self Report Plus (TGI-SR+) er et selvrapporteringsskjema som måler forekomst av symptomer på forlenget sorg. Skjemaet er oversatt til norsk og validert i en gruppe foreldre og voksne søsken som har mistet barn/søsken.
-
- Kortversjonen av TGI-SR+ består av fem spørsmål som måler symptomer på forlenget sorg, og er utviklet i samarbeid med Lonneke Lenferink og professor Pål Kristensen ved Universitetet i Bergen. Denne kortversjonen (TGI-SR+ Short) skal nå valideres.
-
- Aarhus Prolonged Grief Disorder Scale (A-PGDs) er et selvrapporteringsskjema som måler forekomst av symptomer på forlenget sorg. Skjemaet er oversatt til norsk, men ikke validert.
- My Grief er et selvrapporteringsskjema under utvikling for å måle normale og adaptive sorgreaksjoner. Skjemaet er oversatt til norsk av Atle Dyregrov og Trine Giving Kalstad i samarbeid med Josefin Sveen.
Velkommen til LEVEs likepersonskurs 2026
Her kan du lese mer om Likepersontjenesten
Hvordan har etterlatte etter selvmord det i dag og får de den hjelpen de trenger? LEVE gjennomfører den årlige medlemsundersøkelsen «Etterlattbarometeret» for å skaffe ny og viktig kunnskap om livskvalitet og helse blant dem som har mistet noen i selvmord. Resultatene skal brukes både for å styrke støttetilbudet og for å gi myndigheter og helsevesen bedre innsikt i etterlattes situasjon.
Etterlattbarometeret består av:
Helserelatert livskvalitet
Dette er et standardisert skjema som sjekker livskvalitet opp mot fysisk helse. Vi ønsker å se om våre medlemmer er påvirket i sin helserelaterte livskvalitet, som en konsekvens av sorgen ved å miste en eller flere nære i selvmord.
Forlenget sorg
Undersøkelsen kartlegger den etterlattes sorg og følelsene man har om den eller de man har mistet. Målet er å forstå hvilke belastninger LEVEs medlemmer lever med.
Interne spørsmål
Noen av spørsmålene handler om tilbudet LEVE har og hvor fornøyd den enkelte er med dette. Vi ønsker å forbedre vår interne praksis og få informasjon om hvordan våre tjenester blir mottatt av medlemmene.
Hovedfunnene i undersøkelsen vil bli publisert i løpet av våren 2026.
LEVE håper på stor deltakelse, slik at svarene kan bidra både til å styrke hjelpetilbudet og øke forståelsen for etterlatte i samfunnet.
Lenke blir sendt ut på e-post til alle medlemmer. Undersøkelsen er anonym. Send gjerne epost til post@leve.no, om dere har noen spørsmål.
Foto: Unsplash
Det var helt livsendrende for meg
Årets ungdomssamling ble arrangert i Akershus fylke på Sørmarka konferansehotell. Det var totalt 56 tilstede gjennom helgen, hvor 47 var deltakere i målgruppen. Gjennom helgen kunne deltakerne velge mellom en rekke aktiviteter slik som fysisk aktivitet, yoga, samtalegrupper, foredrag og workshops – alle med mål om å gi verktøy til å prosessere sorgen.
På ungdomssamling oppstår det et fellesskap som er tryggere enn noe annet jeg har vært en del av
Vi ser år etter år at det viktigste for de unge etterlatte og berørte er å møte hverandre. Derfor legger vi opp til tid til å bli kjent med hverandre og ha sosiale aktiviteter.
Samlingene viser håp og felleskap. Sorgen blir mindre tung og sorgreaksjonene føles mer normale i felleskapet på Unge LEVE
Vi gleder oss allerede til å planlegge neste års samling.
Vil du være med å planlegge ungdomssamling i arbeidsgruppen til Unge LEVE eller bistå på selve samlingen? Ta kontakt med oss HER. Våre frivillige er så viktige for at samlingen skal bli best mulig!
Unge LEVE er så takknemlige for den støtten vi mottar som gjør at vi kan arrangere ungdomssamling. I år var våre økonomiske støttespillere Bergesenstiftelsen, Anthonstiftelsen, Erasmus+ungdom og Stiftelsen Kaare Berg. Uten deres støtte hadde vi ikke kunnet arrangere ungdomssamling, og vi er så glade for at de har gitt oss støtte til årets ungdomssamling, og vært viktige støttespillere tidligere år.
LEVE har gått sammen med Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, og flere organisasjoner for å be Helse- og omsorgsdepartementet om å opprette et varig nasjonalt register for selvmord i helse- og omsorgssektoren. Formålet er å samle inn systematisk data om selvmord for å analysere omstendigheter og kjennetegn, og dermed utvikle bedre forebyggende tiltak. Registeret vil først dekke psykisk helsevern og rusbehandling, men har potensial til å utvides til hele helsetjenesten, inkludert somatisk behandling og kommunehelsetjenester.
Bakgrunnen for initiativet er tydelig: Vi vet at mennesker som har vært i kontakt med psykisk helsevern og rusbehandling, har en betydelig høyere risiko for selvmord enn befolkningen ellers. For å kunne forstå hvorfor – og hvordan liv kan reddes – trengs mer systematisk kunnskap. Et nasjonalt register vil gi et helhetlig bilde av omstendighetene rundt hvert dødsfall, og bidra til læring og forbedring på tvers av tjenestene.
Formålet er å samle og analysere data om selvmord blant pasienter som har vært i behandling eller hatt kontakt med psykisk helsevern eller rusbehandling det siste året. Informasjonen vil gi økt innsikt i risikofaktorer, behandlingsforløp og mulige forbedringspunkter i tjenestene. Dette kan danne grunnlag for målrettede tiltak, økt pasientsikkerhet og bedre forebygging.
En løpende oversikt og innsikt på dette området vil gi økt kunnskap, noe som kan bidra til å identifisere mulige selvmordsforebyggende tiltak og områder for kvalitetsforbedring på systemnivå. Dette vil føre til at det kan gis nasjonale anbefalinger og veiledning om selvmordsforebygging til helsetjenesten, forvaltningen og befolkningen. Et nasjonalt register vil også gjøre det mulig å undersøke effekten av ulike tiltak, for eksempel i nasjonale faglige retningslinjer, som er eller vil bli satt i gang.
I 2024 tok 739 mennesker sitt liv i Norge. Konsekvensene for familie, venner og kollegaer kan være alvorlige. Selvmord oppleves som en svært traumatisk hendelse av de som står igjen, mange opplever komplisert sorg, skyldfølelse, skam og psykiske helseplager som kan vedvare over tid. Tapet kan føre til endringer i familiedynamikk, svekkede sosiale relasjoner og redusert livskvalitet.
I tillegg kan stigma og tabuer knyttet til selvmord gjøre det vanskelig å søke hjelp og bearbeide opplevelsen. Forebygging av selvmord har derfor et stort potensial, både innen helsetjenestene og i samfunnet for øvrig. For å kunne identifisere og etablere forebyggende tiltak, trengs bedre forekomsttall, mer forskning og økt kompetanse om selvmordsforebygging.
For mange etterlatte blir spørsmålene stående igjen: Kunne dette vært forhindret? Var hjelpen god nok?
Et nasjonalt register vil bidra til å finne svarene – ikke for å plassere skyld, men for å lære og forbedre systemene. Konsekvensene av selvmord er store – både for enkeltmennesker, familier og samfunnet som helhet. Bedre kunnskap kan bidra til færre tap av liv og mindre lidelse for de som blir igjen.
Som organisasjon for etterlatte og berørte ved selvmord vil LEVE sikre at de etterlattes perspektiver og erfaringer blir hørt i dette arbeidet. Vi tror at kunnskap og åpenhet er nøkkelen til å redde liv – og til å hindre at flere familier må oppleve det uerstattelige tapet et selvmord fører med seg.
Flere aktuelle saker:
Om prosjektet
Å miste en nærstående kan ha en rekke psykologiske og fysiske helsemessige konsekvenser. For over 50 % blir sorgen langvarig med betydelig redusert funksjonsnivå, noe som er forbundet med betydelige samfunnskostnader. I dette prosjektet skal vi undersøke og validere hvor godt tre ulike spørreskjemaer fungerer for å måle sorg og forlenget sorg hos personer som har mistet en nærstående ved død. Vi vil også øke kunnskapen om hvordan mennesker opplever sorg – som hva de har strevd mest med og hva de har opplevd som vanskeligst i forbindelse med tapet. Målet er å forbedre skjemaene som brukes for å identifisere personer som trenger støtte og hjelp, og samtidig øke forståelsen for hvordan mennesker opplever det å sørge.
Deltagelse i prosjektet
For å kunne delta i prosjektet, må man være over 18 år og ha mistet et familiemedlem, partner eller nær venn for minst én måned siden. Det tar omtrent 15 minutter å svare på spørsmålene. Svarene blir anonymisert. Les mer om personvern, datalagring m.m. her. Deltakerne svarer på et digitalt spørreskjema via SurveyXact.
Måleinstrumentene som skal valideres
Når sorgreaksjoner blir langvarige og påvirker personens funksjon, brukes diagnosen Prolonged Grief Disorder (PGD, her kalt forlenget sorgreaksjon). Forlenget sorgreaksjon er en psykiatrisk diagnose som er inkludert i WHOs internasjonale klassifikasjon av sykdommer, International Classification of Diseases, versjon 11 (ICD-11), og i Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, 5. utgave, tekstrevisjon (DSM-5 TR). Flere skjemaer er utviklet for screening og vurdering av forlenget sorg, men det finnes kun to skalaer som måler forlenget sorgreaksjon i henhold til kriteriene for både DSM-5-TR og ICD-11, og disse skal nå valideres og evalueres.
- Traumatic Grief Inventory Self Report Plus (TGI-SR+) er et selvrapporteringsskjema som måler forekomst av symptomer på forlenget sorg. Skjemaet er oversatt til norsk og validert i en gruppe foreldre og voksne søsken som har mistet barn/søsken.
-
- Kortversjonen av TGI-SR+ består av fem spørsmål som måler symptomer på forlenget sorg, og er utviklet i samarbeid med Lonneke Lenferink og professor Pål Kristensen ved Universitetet i Bergen. Denne kortversjonen (TGI-SR+ Short) skal nå valideres.
-
- Aarhus Prolonged Grief Disorder Scale (A-PGDs) er et selvrapporteringsskjema som måler forekomst av symptomer på forlenget sorg. Skjemaet er oversatt til norsk, men ikke validert.
- My Grief er et selvrapporteringsskjema under utvikling for å måle normale og adaptive sorgreaksjoner. Skjemaet er oversatt til norsk av Atle Dyregrov og Trine Giving Kalstad i samarbeid med Josefin Sveen.
Velkommen til LEVEs likepersonskurs 2026
Her kan du lese mer om Likepersontjenesten
Hvordan har etterlatte etter selvmord det i dag og får de den hjelpen de trenger? LEVE gjennomfører den årlige medlemsundersøkelsen «Etterlattbarometeret» for å skaffe ny og viktig kunnskap om livskvalitet og helse blant dem som har mistet noen i selvmord. Resultatene skal brukes både for å styrke støttetilbudet og for å gi myndigheter og helsevesen bedre innsikt i etterlattes situasjon.
Etterlattbarometeret består av:
Helserelatert livskvalitet
Dette er et standardisert skjema som sjekker livskvalitet opp mot fysisk helse. Vi ønsker å se om våre medlemmer er påvirket i sin helserelaterte livskvalitet, som en konsekvens av sorgen ved å miste en eller flere nære i selvmord.
Forlenget sorg
Undersøkelsen kartlegger den etterlattes sorg og følelsene man har om den eller de man har mistet. Målet er å forstå hvilke belastninger LEVEs medlemmer lever med.
Interne spørsmål
Noen av spørsmålene handler om tilbudet LEVE har og hvor fornøyd den enkelte er med dette. Vi ønsker å forbedre vår interne praksis og få informasjon om hvordan våre tjenester blir mottatt av medlemmene.
Hovedfunnene i undersøkelsen vil bli publisert i løpet av våren 2026.
LEVE håper på stor deltakelse, slik at svarene kan bidra både til å styrke hjelpetilbudet og øke forståelsen for etterlatte i samfunnet.
Lenke blir sendt ut på e-post til alle medlemmer. Undersøkelsen er anonym. Send gjerne epost til post@leve.no, om dere har noen spørsmål.
Foto: Unsplash
Det var helt livsendrende for meg
Årets ungdomssamling ble arrangert i Akershus fylke på Sørmarka konferansehotell. Det var totalt 56 tilstede gjennom helgen, hvor 47 var deltakere i målgruppen. Gjennom helgen kunne deltakerne velge mellom en rekke aktiviteter slik som fysisk aktivitet, yoga, samtalegrupper, foredrag og workshops – alle med mål om å gi verktøy til å prosessere sorgen.
På ungdomssamling oppstår det et fellesskap som er tryggere enn noe annet jeg har vært en del av
Vi ser år etter år at det viktigste for de unge etterlatte og berørte er å møte hverandre. Derfor legger vi opp til tid til å bli kjent med hverandre og ha sosiale aktiviteter.
Samlingene viser håp og felleskap. Sorgen blir mindre tung og sorgreaksjonene føles mer normale i felleskapet på Unge LEVE
Vi gleder oss allerede til å planlegge neste års samling.
Vil du være med å planlegge ungdomssamling i arbeidsgruppen til Unge LEVE eller bistå på selve samlingen? Ta kontakt med oss HER. Våre frivillige er så viktige for at samlingen skal bli best mulig!
Unge LEVE er så takknemlige for den støtten vi mottar som gjør at vi kan arrangere ungdomssamling. I år var våre økonomiske støttespillere Bergesenstiftelsen, Anthonstiftelsen, Erasmus+ungdom og Stiftelsen Kaare Berg. Uten deres støtte hadde vi ikke kunnet arrangere ungdomssamling, og vi er så glade for at de har gitt oss støtte til årets ungdomssamling, og vært viktige støttespillere tidligere år.
Hvordan gå julen i møte når du har mistet en nær person?
Mange som er i sorg, gruer seg til jul og er bekymret for hvordan det skal bli. Hvordan er det å forberede jul og feire jul når du har mistet en viktig person i livet ditt? Og hva med overgangen til et nytt år?
På webinaret vil du møte andre etterlatte som forbereder seg til jul. Det vil være mest undervisning og litt tid i grupper hvor man reflekterer over hva som er vanskelig og hva som kan være til hjelp.
Alle medlemsorganisasjoner av Sorgstøttealliansen er invitert til webinaret, slik at det vil være medlemmer fra en rekke ulike organisasjoner tilstede med ulike tapserfaringer.
Når er webinaret?
Webinaret er mandag 24. november kl 19.00-20.30 og vil foregå på Zoom.
Lenke til webinaret
Påmelding er ikke nødvendig. Det blir ikke gjort opptak. Webinaret vil foregå på Zoom. Lenke til selve webinaret finner du HER.
Sorgstøttealliansen
Sorgstøttealliansen, er en paraplyorganisasjon av fagmiljøer og organisasjoner innen sorgstøtte som møter etterlatte og pårørende. LEVE er styremedlem i paraplyorganisasjonen, sammen med flere andre frivillige organisasjoner og VID vitenskapelige høgskole. Webinaret vil holdes av styreleder i Sorgstøttealliansen, Knut Andersen, som er klinisk sosionom og ansvarlig for videreutdanning innen sorgstøtte på VID vitenskapelige høgskole.
Du kan lese mer om Sorgstøttealliansen HER.
Motta nyhetsbrevet vårt
Nå kan du abonnere på LEVE sitt nyhetsbrev og få spennende nyheter rett i innboksen din.
