Christine skjulte at hun hadde selvmordstanker. Men en kveld forsnakket hun seg..
Christine skjulte at hun hadde selvmordstanker. Det er dessverre ganske vanlig. Men en kveld forsnakket hun seg. Kjæresten skjønte alvoret og ringte legevakta. Var det feil å gå bak ryggen hennes? Det kan være vanskelig å forstå hvorfor mennesker som har det så ille at de tenker på å ta livet sitt, ikke forteller det…
Publisert: 03. januar 2021
Christine skjulte at hun hadde selvmordstanker. Det er dessverre ganske vanlig. Men en kveld forsnakket hun seg. Kjæresten skjønte alvoret og ringte legevakta. Var det feil å gå bak ryggen hennes?
Det kan være vanskelig å forstå hvorfor mennesker som har det så ille at de tenker på å ta livet sitt, ikke forteller det til andre. Men selvmord oppfattes for flere som ganske tabu; mange som har selvmordstanker skammer seg for for det. Noen syns det er flaut å “innrømme svakhet”. Andre syns at alt er så vanskelig at de ikke klarer å snakke om det.
Men mange rundt dem kan allikevel fornemme at alt ikke er helt som det skal være. Hvis du mistenker at noen du kjenner har det vondt; spør! Spør rett ut hvordan de har det! Spør om de tenker på å ta livet sitt! Du kan ikke trigge tanker som ikke allerede er der. For den som har det tungt kan en slik samtale føles som en lettelse. Det er ofte enklere å begynne å svare, enn å selv buse ut med at man tenker på selvmord.
Christine nektet for at hun hadde det dårlig, da familien spurte hvordan hun hadde det. Det er også ganske vanlig. Men da sannheten kom frem etter et par vinglass for mye, skjønte kjæresten at det var alvor. Han kontaktet hjelpeapparatet og fikk akutt hjelp til Christine.
Noen kvier seg kanskje for å utlevere vennen sin til psykisk helsetjeneste, men alternativet kan være mye, mye verre… Noen ganger når man har det så vondt og vanskelig at man får tanker om å ta sitt eget liv, kan det være godt å ha en hånd å holde i. Det kan være en god støtte å ha en som orker å høre på de vonde og skambelagte tankene. Det er viktig å huske på at du ikke har ansvar for et annet menneskes liv og at det ikke alltid er tydelige tegn som forteller hvor vondt et annet menneske har det.
Derfor er nettopp det å vise at man er der, at man støtter og og bryr seg, veldig verdifullt – noen ganger avgjørende, og kanskje åpner det døren på klem for å ta imot hjelp. Det å ringe 113, kontakte fastlegen eller DPS er aldri feil!
I de alle fleste tilfellene får den som har det vondt god hjelp av profesjonelle. Og den som får hjelp til å velge livet er veldig glad for det. Spør Christine!
Hvor kan man få hjelp?
Fastlegen vet hvilke tilbud som finnes der du bor. Hvis det er krise, eller akutt fare for selvmord, så ring 113 eller gå til legevakta. Man kan gjøre det selv, eller en venn eller et familiemedlem kan gjøre det for deg.
Det er viktig å huske på at ingen har ansvaret for et annet menneskes liv, men man kan være der og vise at man støtter og bryr seg. Det kan være det som åpner døren for å be om hjelp.
Husk på ingen har ansvar for et annet menneskes liv, men man kan vise at man ser, lytter og bryr seg.
Dette er en av flere filmer i det selvmordsforebyggende prosjektet «Jeg valgte livet» som er støttet av Stiftelsen Dam.
Motta nyhetsbrevet vårt
Nå kan du abonnere på LEVE sitt nyhetsbrev og få spennende nyheter rett i innboksen din.