Vis at du ser, vis at du lytter og vis at at du bryr deg

Veldig mange barn og unge helt fra barnehagealder, sliter med skolevegring. Skolen er rett og slett det verste stedet for mange barn og unge å oppholde seg. Mange foreldre opplever også stor håpløshet i forbindelse med dette og at skolen er kritisk til dem når de lar barnet sitt være hjemme. Mange elever opplever dessverre at lærerne ikke ser dem og kanskje heller ikke har tid til å snakke med dem. Flere jeg har snakket med forteller også at de har blitt mobbet av både elever og lærere uten at noen på skolen reagerer. To år med pandemi og stengte skoler skapte også vanskelige situasjoner for mange elever og deres foresatte. Mange elever har nå vært hjemme i over 3.måneder på grunn av lærerstreiken, noe som igjen har skapt enda flere problemer og utfordringer for mange elever. Særlig barn og unge med spesielle behov har hatt det veldig vanskelig denne tiden. Nå hører jeg akkurat på nyhetene at lærerstreiken er over. Endelig kommer dagens elever på dagsorden!

I Japan er studenter en utsatt gruppe på grunn av et meget stort prestasjons og arbeidspress for å bli best og selvmordstallene er høye. Mange tilsynelatende flinke studenter i Norge sliter også med suicidale tanker. Derfor er det så viktig å få flere nye yrker, som sosionomer, miljøarbeidere og helsefagarbeidere inn i skolen. Disse kan, sammen med større fokus hos lærerne på elevenes psykiske helse, gi barn og unge en bedre skolehverdag. Kanskje blir også trangen til å ruse seg mindre fordi man føler seg bedre.

Øremerkede tiltak ønskes

Pengene som overføres fra Staten til kommunene håper jeg i fremtiden vil øremerkes tiltak, slik at penger som er «ment» til stillinger til psykologer, sosionomer, flere helsefagarbeidere og psykisk helse i kommunene ikke går til «asfalt». Kommunen må også gi mere penger til arbeid med med barn og unge og lytte til særlig hva ungdommen ønsker seg.

Det må handles

Vi i LEVE Agder jobber sammen med RVTS – Regionalt senter for vold, traume og selvmordsforebygging- med å utdanne personer til såkalte «likepersoner» som skal hjelpe etterlatte ved selvmord med de mange spørsmålene etterlatte ved selvmord ofte sitter igjen med. Kunne jeg gjort noe annerledes, hvorfor fikk ikke han eller hun den hjelpen de burde ha fått? Hva gjør samfunnet for å fange opp dem som sliter og som til sist ikke ser noen annen utvei enn å ta sitt eget liv? Politikerne må nå på banen og bevilge mer penger til ungdom, rusrelaterte problemer og psykisk helse. Det går ikke lenger å bare snakke om at de har laget en 0-visjon for selvmord – noe som selvfølgelig er veldig bra – men det fungerer dessverre ikke å bare ønske dette. Det må handles!

Mørketallene ved selvmord er store da årsaken til plutselig død ofte bortforklares. Fakta er at selvmordstallene øker. I 2021 tok 658 personer sitt eget liv i Norge, 45 av disse bodde i Agder. For hvert selvmord er minst tre etterlatte involvert.

Åpenhet, omsorg og medmenneskelighet kan være med å gi flere håp

Større åpenhet rundt selvmordstanker er viktig for å få ned selvmordstallene. Dette fordi åpenhet gjør at flere tør å fortelle andre at de har det vanskelig. Åpenhet kan også gjøre det lettere for dem som står rundt dem som sliter til å kunne vise sin omsorg. Åpenhet, omsorg og medmenneskelighet kan være med å gi flere håp. Mange både barn og unge, godt voksne og eldre ønsker seg en bedre hverdag med livsmestring og glede eller rett og slett bare en å snakke med, en som lytter. Mange har dessverre kanskje gitt opp å tro at det finnes håp.

Men det finnes håp! Sammen kan vi gjøre en forskjell i mange mennesker sine liv ved å gi dem nettopp håp.  Du og jeg kan gi noen et håp. Sammen kan vi kanskje redde liv.

Vis at du ser, vis at du lytter og vis at du bryr deg.

Anne Killingmo
Nestleder i LEVE Agder

Dette innlegget stod først på trykk i Fævennen i anledning Verdensdagen for forebygging av selvmord høsten 2022.

Foto: Devin Avery/ Unsplash