Jeg vil støtte noen som har mistet i selvmord

Mann bærer en tung bør av tårer på ryggen sin i sorg.

Å gi støtte til noen som har mistet i selvmord kan være krevende, men det blir aldri feil å vise omsorg:

Vær tilstede og lytt

Vær tilgjengelig for den som sørger, og vær villig til å lytte uten å komme med råd. Noen ganger er bare det å være til stede det viktigste du kan gjøre.

Gi praktisk hjelp

Tilby praktisk hjelp med dagligdagse oppgaver som matlaging, husarbeid eller barnepass slik at den som har mistet kan fokusere på seg selv, sine behov og bearbeide sorgen.

Respekter sorgprosessen

Alle sørger på sin egen måte, og det er viktig å respektere den som sørger sine behov og grenser.

Bildet viser løv i sterkt sollys. Luset trenger gjennom.
En ung kvinne og en mann holder rundt hverandre med ryggene til kamera. De utstråler samhørighet og felleskap, omsorg.

Råd for å gi støtte til noen som har mistet i selvmord

Hva kan du si?

Utrykk medfølelse så raskt som mulig, det blir ofte vanskeligere om man utsetter det. Hvordan den som har mistet i selvmord reagerer, gir en følelse av om det er ok å snakke om det som har skjedd eller ikke.

Det kan være vanskelig å snakke om døden, men det er bedre å si “Jeg vet ikke hva jeg skal si” enn å unngå den som sørger.

Ikke spør så mye om detaljene rundt dødsfallet men la den som har mistet komme med så mye informasjon som han/hun ønsker.

Noen ganger er det usikkerhet om det var et selvmord eller ikke. Unngå å bidra til spekulasjoner. Det beste du kan gjøre er å bidra med praktisk hjelp og vise emosjonell støtte til den som sørger.

Gjenta din tilgjengelighet for støtte og minn den som har mistet om å søke hjelp fra profesjonelle støttesystemer som terapeuter eller fellesskap som LEVE.

Hva kan du gjøre når noen har mistet i selvmord?

Man kan hjelpe ved å være sammen med den som har mistet i selvmord, vise at man bryr seg, for eksempel gjennom praktisk hjelp. En av de viktigste tingene man kan gjøre, er å lytte. La den etterlatte snakke når han/hun er klar for det.

Vær tålmodig, en viktig del av bearbeidelsen til den sørgende er å fortelle sin historie gang på gang.

Unngå å gi råd om hvordan han eller hun skulle eller burde reagere, mennesker sørger ulikt. Noen foretrekker å være for seg selv, mens andre opplever det som godt å ha mennesker rundt seg.

Hvis den som har mistet ikke ønsker å snakke, respekter dette uten å trekke den slutning at han/hun ikke sørger, fordi de ikke viser det offentlig. Respekter at mennesker sørger ulikt. For noen er det naturlig å gå videre med sine liv relativt raskt, mens andre trenger lengre tid.

Barn som har mistet i selvmord

Sørgende barn og ungdom trenger spesiell omsorg og oppfølging, siden foreldre ofte kan være overveldet av egen sorg. Det kan være vanskelig for barn og ungdom hvis omgivelsene spør om hvordan det går med foreldrene, eller sier ting som «Nå må du ta vare på moren din», uten å bekrefte at de unge selv trenger støtte og omsorg.

Hvis den som har mistet ønsker det, kan man tilby seg å finne ut av hva slags tilbud hjelpeapparatet har. Ofte kan et fylkeslag hos oss i LEVE bistå den som har mistet.

Selvmordstanker hos noen som har mistet

All forskning viser at de som mister noen i selvmord kan ha større risiko for selv å få selvmordstanker.

For noen kan sorgen og savnet bli så voldsomt at de ikke ønsker å leve lenger. Andre kan oppleve en sterk lengsel etter den avdøde. For noen vil derfor tanken om å ta sitt eget liv kunne komme og gå med varierende styrke og intensitet.

Etterlatte har fortalt om hvordan de har trengt hjelp og støtte på ulike måter. Mange har god hjelp av samtaler med helsepersonell.

Skulle selvmordsfaren bli akutt, må legevakt eller 113 kontaktes. Du finner også mange konkrete råd om hvordan du kan hjelpe en person som har selvmordstanker her.

På lengre sikt – når noen har mistet i selvmord

Det er ikke slik at den etterlatte trenger støtte kun den første tiden etter dødsfallet. Sorg etter selvmord varer for mange over flere år.

En av de klareste tilbakemeldingene fra etterlatte er at omgivelsene ofte forventer at de skal være ferdige med sorgen lenge før de selv er det.

Å integrere minnet om den avdøde på en god måte tar tid og krever at man får anledning til å snakke om det som har skjedd. Mange vil erfare merkedager som dødsdagen, fødselsdag og høytider som spesielt vanskelige, og vil da ha et spesielt behov for omsorg.

Å følge opp over tid

Oppretthold kontakt regelmessig, ikke bare de første ukene etter dødsfallet. Tilby fellesskap, men vær oppmerksom på behovene. Kanskje er det lettere å gå på kino eller spise et måltid sammen enn å tilby vedkommende å være med på en stor fest.

Etter en tid vegrer mange seg for å nevne den som tok selvmord av frykt for å «rippe opp i minnet» hos den etterlatte. Mange etterlatte synes det er bare fint å få snakke om den de har mistet, for de sitter med tankene om dem uansett.

Elizabeth Edwards sier det slik:

– Hvis du kjenner noen som har mistet en veldig viktig person i livet sitt og du er redd for å nevne dem fordi du tror du kan gjøre dem triste ved å minne dem på at de døde – du minner dem ikke på det, de har ikke glemt at de døde. Det du minner dem om er at du husker at de levde. Og det er en veldig fin gave.

 

Hvordan kan arbeidsgiver og kollegaer hjelpe?

Det å returnere til jobb er ofte en stor utfordring for den sørgende, og dette bør reguleres i forhold til den enkeltes behov. Det kan være
nødvendig å jobbe fleksibelt eller deltid en periode, noen vil også trenge å få tilpasset arbeidssituasjonen for å følge opp behandlingstiltak.

Det å være i sorg påvirker konsentrasjon og reaksjonsevne, i tillegg til at det ofte blir vanskeligere å vurdere komplekse situasjoner. Gjennom å vise forståelse for tapet kan man bidra aktivt i den rammedes anstrengelser med å gjenvinne selvtillit og mestringsevne.

Noen har et arbeid der de omgås mennesker i krise, eksempelvis helsepersonell, sosialarbeidere og politifolk. Sørgende med slike yrker kan ha vanskeligheter med å hjelpe andre i krise. Dette kan forsterke egne reaksjoner og påvirke evnen til å la seg berøre. Man bør være oppmerksom og forståelsesfull overfor disse reaksjonene, og hjelpe til med å legge forholdene til rette for den det gjelder.

Noen ganger vil den sørgende oppleve det som enklere å snakke med noen som er mer distansert til dødsfallet enn venner og familie, for eksempel kollegaer. Det kan oppleves ubekvemt, men dette kan være til svært god hjelp for den sørgende. Man kan bidra gjennom å vise interesse, lytte til historien og bringe opp døden som tema.

Hvordan kan lærere hjelpe etter et selvmord?

Barn og ungdom som rammes av selvmord i familien, vil trenge støtte fra skolen. Noen ganger vil det være slik at strukturen og rutinene på skolen representerer en trygg ramme for eleven i en hverdag som ellers er preget av familiens sorg. Det er viktig å forsøke å opprettholde en så normal skolehverdag som mulig, samtidig som det legges til rette for at eleven har mulighet til å snakke med lærer eller en rådgiver.

Det er viktig at lærere tar initiativ til å gi informasjon om det som har skjedd til klassen. Her vil samarbeid med eleven selv og eventuelt familien være nødvendig. Gi saklig informasjonen om det som har skjedd, og unngå å bidra til spekulasjon rundt selvmordet.

Å sørge krever mye tankevirksomhet og blir av mange betegnet som hardt arbeid. Selvmord krever mye bearbeidelse og tar som hovedregel lenger tid enn naturlige og forventede dødsfall. Unge trenger lang tid før de slutter å tenke på det som har skjedd, noe omgivelsene ofte har problemer med å forstå. Dette igjen gjør det vanskelig for unge å be om hjelp.

Unge etterlatte strever ofte med konsentrasjonen i timene. Det vil være lettere å holde minner og tanker på avstand i friminuttene når det skjer mer lystbetonte ting. Skolen må legge forholdene til rette for at eleven kanskje må komme gradvis tilbake etter begravelsen.

Lærere må være observante på innlæringsvansker og konsentrasjonsproblemer. Det kan være aktuelt å legge til rette for pauser og å få lov å være mer passiv i timene uten at det går ut over karakterene.

Hvis du kjenner noen som har mistet en veldig viktig person i livet sitt og du er redd for å nevne dem fordi du tror du kan gjøre dem triste ved å minne dem på at de døde - du minner dem ikke på det, de har ikke glemt at de døde. Det du minner dem om er at du husker at de levde. Og det er en veldig fin gave.

- Fritt oversatt etter Elizabeth Edwards

Fire personer ser ut mot solnedgange mens de holder rundt skulderene på hverande. Illustrerer håp og fellesskap.

Fortell om LEVE til den som har mistet i selvmord

Finn styrke i vårt fellesskap. Som medlem i LEVE får man tilbud fra fylkeslagene om aktiviteter sammen med andre som er rammet av selvmord.

Minn gjerne om LEVE finnes til noen som kan trenge fellesskap og støtte i en vanskelig tid etter et selvmord.

Synes du det bør gjøres mer for å forebygge selvmord?

Dette er noe vi jobber for - hver dag. Du kan bidra til å styrke stemmen vår ved å bli medlem i LEVE

Noen å snakke med

Likepersonstjenesten er et tilbud til de som har mistet noen ved selvmord, som er medlem i LEVE og som ønsker å snakke med noen som har egen erfaring.

En likeperson er selv etterlatt, bidrar som frivillig i LEVE og er kurset i å gjennomføre likepersonssamtaler. En likepersonssamtale kan foregå fysisk eller digitalt/på telefon.

En ung kvinne og mann står tett sammen med armene rundt hverandre under en markering av Verdensdagen for selvmordsforebygging 10. september, på Universitetsplassen

Ressurser

LEVE

Snakk om selvmord fra RVTS ØST

Å miste en nær person i selvmord er en av de vanskeligste måtene å miste noen på. I tillegg til sjokk kan mange etterlatte etter selvmord oppleve skyld, skam og sinne. Flere sitter igjen med spørsmål de aldri får svar på. Les mer i denne artikkelen fra RVTS Øst.
Snakk om selvmord - etterlatte
LEVE

Etterlatte ved selvmord – Helsenorge

Selvmord er en tragisk hendelse for alle berørte. De etterlatte står igjen med sorg, fortvilelse og mange ubesvarte spørsmål. Innhold på siden: - Vanlige reaksjoner etter selvmord - Søk støtte og hjelp - Barn som etterlatte etter selvmord
Etterlatte ved selvmord hos Helsenorge
Unge LEVE

Ungdom og sorg

Nettsiden er laget av Landsforeningen uventet barnedød (LUB) og Unge LEVE. Den er laget av og for ungdom i sorg.
Ungdom og sorg
Unge LEVE

Barn i sorg

Råd til foreldre om barn i sorg fra Senter for krisepsykologi ved Atle Dyregrov.
Barn i sorg