Åtte ting som har hjulpet meg i sorgen

1 Uttrykke seg kreativt

Tvil og selvkritikk legger ofte et lokk på kreativiteten vår. Jeg har erfart det som ekstremt viktig å gi meg selv lov til å bearbeide sorgen på kreative måter. Det spiller ingen rolle om du maler, tegner, skriver, spiller et instrument, danser, fotograferer, eller lager keramikk. Bare gjør det. Drit i om du selv føler det er dårlig. Det er ingen som trenger å se det, hvis du ikke ønsker det.

2 Skrive om det vonde

Skriving har alltid vært min redning og mitt fristed. Det er ofte befriende å få tankene ned på papiret, selv om det kan føles ubehagelig og flaut. Skriv om det mørke og vonde. Det du vil at ingen noen gang skal få vite. Det gjør ingenting om du gjentar samme ord eller setning om og om igjen. Det gjelder bare å få det ut av systemet. Jeg har kjøpt meg bøker som er dedikert til sorgen min, i et lite format som er lett å ta med, og uten linjer, slik at jeg kan skrive og tegne helt fritt. En av de sterkeste og mest givende skriveøvelsene jeg har gjort, er å skrive et brev fra mitt samboers perspektiv til meg. Å prøve å gi meg selv svar på ting jeg lurer på. En annen var å skrive om det som har kommet inn i livet mitt etter tapet. Noe av det fineste man hadde er blitt borte, men det er også mennesker, dyr, opplevelser, innsikter, som har kommet til.

3 Lage lister

Hver søndag, skriv ned én ting du gleder deg til hver dag i den kommende uken. Hver kveld, skriv ned tre ting du har vært takknemlig for den dagen. Lag en liste over det som gir deg ro i sjela. Eller om det du liker best med deg selv. Skriv ned navnene på alle menneskene du føler deg trygg med. Jeg har en liste over alle som har tilbudt meg å gå en tur, snakke på telefon eller ta en kaffe. Ofte får man mange meldinger i starten, som etter hvert blir færre og færre. Det meste av kommunikasjonen vår skjer digitalt, og det kan være vanskelig å huske hvem som sendte melding hvor. Da har listen hjulpet meg.

4 Finne seg et prosjekt

Å miste noen til selvmord konfronterer en med egen maktesløshet – noe som vi møter på forskjellige måter. Høsten etter at min samboer gikk bort begynte jeg å utvikle et prosjekt som heter «viktig å ta vare på», som er caps med setningen brodert på i E. sin håndskrift. Hele salgsoverskuddet går til Mental Helse Ungdom. Å gjennomføre prosjektet har ikke bare vært enkelt, men det har hjulpet meg å få tankene over på noe konstruktivt, å føle på en form for handlingskraft igjen, og å engasjere meg for og støtte en viktig sak. Et prosjekt må ikke være stort, og ikke være offentlig. Det kan være noe som gjør at du føler deg som en del av et felleskap, eller noe du gjør kun for deg selv.

5 Snakke med forskjellige mennesker

Det kan være tungt å snakke om ting, og det som skjedde. Jeg personlig har opplevd det som helende å prate om hendelsen gjentatte ganger, om forskjellige aspekter ved den, med ulike mennesker jeg visste jeg kunne stole på. Jeg har vært så heldig å ha et støttende nettverk rundt meg; en familie, kollegaer og gode venner som er det for meg uten å stille krav. I tillegg har det hjulpet meg mye å snakke med familien og vennene av min samboer. Det å kunne prate med mennesker som kjente ham godt har for meg vært utrolig givende, og bidratt til å lette følelser av skyld, som nok mange etterlatte kan føle på. For meg har det også vært viktig å snakke med utenforstående – psykologer, et kriseteam, en likeperson, en prest, en buddhist, samt andre unge pårørende via Unge LEVE eller en sorggruppe. Alle har et unikt perspektiv, som har hjulpet meg å forstå flere aspekter ved det som skjedde. Man skal heller ikke slite seg ut, og det er lov å takke nei til et tilbud om en samtale eller å velge å ikke svare på spørsmål. Men når ting veier tungt på hjertet kan det hjelpe å snakke med folk man føler seg trygg med.

6 Oppsøke nærhet og forbindelser

Noen som har blitt forlatt trenger nærhet. Det kan føles skummelt å be folk om å møtes, men noen av de rundt oss kan være nølende med å ta kontakt selv og trenger et signal fra oss sørgende. Nærhet er noe vi mennesker er avhengig av, og det kan være så mye. Be en god venn om å gi deg en klem. Bestill deg en Shiatsu-behandling. Hvis du kan, vær sammen med dyr. De gir deg ubetinget kjærlighet, og får oss til å være i nuet som få andre ting.

7 Lære om selvutvikling

Meg personlig har det hjulpet å lese selvutviklingsbøker – om temaer som meditasjon, sosiale relasjoner, rutiner, mindfulness, og lignende. Slike bøker er ofte lett å lese og formidler en følelse om at vi kan forstå våre egne handlingsmønstre når vi forstår erfaringene, opplevelsene og miljøet som har bidratt til at vi er den vi er. Dette kan vi bruke som grunnlag til å styre aspekter i våre liv som er viktige for oss. Det betyr ikke at du må bli et annet, «bedre» menneske, men det kan minne oss om at vi kommer til å oppleve en tid der vi får litt av vår egen handlingskraft tilbake.

8 Akseptere at sorg er messy

Sorg er seig og uforutsigbar. Det at sorgen tar tid, kan oppleves som en sorg i seg selv. Selv om indre drivkraft og motivasjon til å gradvis få det bedre er positivt, kan det oppstå vonde følelser når man legger for mye press på seg selv. I et samfunn som stiller sine krav til «menneskelig fungering» er det lettere sagt enn gjort å være snill med seg selv og gi seg selv tid. Men sorgen kaster oss på et punkt der det å høre og stole på egen intuisjon er ufravikelig.

Det finnes ingen quick fix for sorg. Det finnes ikke den ene tingen som kommer til å gjøre at alt blir bra igjen. Det er tusenvis av små steg, fram og tilbake, som man tar dag for dag. Og når veien føles lang, må man huske på å ta det sekund for sekund, minutt for minutt, time for time, og dag for dag. For på vei er du, selv om du kanskje ikke legger merke til det.