Det er ikke din skyld, det må du aldri tro

Vi hadde opp- og nedturer i forholdet. Nedturene gikk mye i at han hadde det vondt. Jeg prøvde å komme meg unna for å beskytte meg selv, og fortalte ham flere ganger at han burde skaffe hjelp.

Dessverre var ikke dette noe han tok til seg, og han døde sommeren 2022.

Jeg fikk en melding på kvelden av moren hans. En veldig brutal melding, hvor hun skrev det rett ut: «Han har tatt livet sitt».

Jeg trodde først at det var kjæresten min som kødda, eller sa det for å skremme meg. Men det stemte ikke. Bare noen minutter etter tikket det inn over 50 meldinger på telefonen min, med spørsmål om det stemte.

Jeg klarte ikke å skrive eller svare på flesteparten av meldingene, fordi jeg ikke visste helt hva som var rett eller galt.

Dagen etterpå husker jeg lite av, men jeg husker én ting: At moren, som jeg trodde ville skylde på meg for selvmordet, sa til meg:

«Det er ikke din skyld, det må du aldri tro».

I ettertid har disse ordene betydd mer for meg enn noe annet. De kunne ha kommet fra hvilken som helst annen person, men da hadde det ikke betydd like mye.

Jeg har klart meg gjennom sorgen ved å være med familien hans, snakke med småsøsknene hans og være en del av livet dere. Moren hans har blitt en av mine nærmeste, og jeg kaller fortsatt besteforeldrene hans for «mormor og bess».

Det har vært mye i etterkant, på grunn av en sak om overgrep han opplevde som 14-åring. Dette er sårt, og veldig vondt.

Men siden jeg har hatt moren hans, de to småsøsknene og mormor og bess, så har jeg klart å bli her, jeg også. Nå tar jeg meg utdanning, og ønsker å bli miljøterapeut som voksen, fordi en miljøterapeut hjalp gutten min mye igjennom et tøft år. Jeg vil kunne gjøre det samme.

Nå forstår jeg hvor viktig det er å ikke være alene når man har opplevd noe så vondt som å miste noen i selvmord. Jeg tror det hadde gått veldig galt med meg om jeg ikke hadde hatt familien hans som støtte, og jeg tror nesten at de reddet meg gjennom den tøffeste tiden i livet mitt.