Pressen kan bidra til å forebygge selvmord

Utvalgets forslag til ny ordlyd i 4.9: «Ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk er det god presseskikk å vektlegge en nøktern fremstilling. Vis hensyn til de som er direkte berørt. Vær varsom ved omtale på et tidlig tidspunkt. Ved beskrivelse av metode og sted kreves høy aktsomhet.» LEVE har arbeidet i mange år for større…

Publisert: 19. juni 2023

bank-phrom-Tzm3Oyu_6sk-unsplash

Utvalgets forslag til ny ordlyd i 4.9:

«Ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk er det god presseskikk å vektlegge en nøktern fremstilling. Vis hensyn til de som er direkte berørt. Vær varsom ved omtale på et tidlig tidspunkt. Ved beskrivelse av metode og sted kreves høy aktsomhet.»

LEVE har arbeidet i mange år for større åpenhet omkring dette tabubelagte temaet. Mangel på god pressedekning har bidratt til skam, isolasjon og manglende hjelpsøking hos alle som er berørt av selvmord. Det har også bidratt til opprettholdelse av myter og stigma, som igjen har lagt stein til byrden for etterlatte.

Den nye formuleringen i VVP kan gjøre en livsviktig forskjell i vårt felles arbeid for å sette temaet høyt på dagsordenen.

Vil kunne redde liv

LEVE er lettet for at utvalget har bestemt seg for å foreslå å omformulere paragraf 4.9, slik at flere journalister kan føle seg tryggere på å bidra til denne store utfordringen for folkehelsa. Det er viktig at paragrafen beholdes, fordi vi vet at noen uheldige former for omtale kan føre til ytterligere belastninger, både for etterlatte og for lesere som selv er suicidale.

Vi er også lettet over at utvalget har kommet frem til en mer tydelig og spesifikk ordlyd i plakaten, slik at journalister føler seg trygge på at de ikke forverrer noens situasjon når de skriver om selvmord.

Denne endringen i pressens omtale av selvmord vil kunne redde liv og redusere skammen for etterlatte ved selvmord, sier Ulland.

– Pressen kan spille en viktig rolle i arbeidet for mer åpenhet rundt selvmord. Å tie om et så stort folkehelseproblem forsterker tabu og stigma, og kan dermed bidra til at de som sliter med selvmordstanker ikke ber om og får hjelpen de trenger, sier Nina Danielsen i LEVE selvmordsforebygging.

Bakgrunnsinformasjon

Presseforbundet satt tidligere i år ned et utvalg som har vurdert Vær Varsom Plakatens paragraf 4.9, den som omhandler hvordan media skal omtale selvmord.

LEVE mener at formuleringen av punkt 4.9 har vært problematisk fordi den har vært for vag og har trukket frem selvmord som et tema man generelt må være varsom med. Formulerin gen har virket avskrekkende for journalister som dermed fort bestemte seg for å ikke skrive om selvmord i det hele tatt.

– For oss i LEVE er det viktig at selvmord som fenomen omtales i media, sier Ulland.

Hvis antallet mennesker som omkommer i trafikken øker en sommermåned, skriver avisene umiddelbart om det. Dermed bidrar pressen til at problemet løftes opp i det offentlige rom, problemstillingen granskes og mulige løsninger belyses. Dette engasjementet fra pressen har pågått siden vi fikk en nullvisjon for trafikkdødsfall i 2002 og har bidratt til en reduksjon i trafikkdødsfall fra 560 pr. år i 1970 til om lag 100 i dag.

 

Fig.1.: Antallet selvmord i Norge pr. 100 000 innbyggere fra 1951 til 2022 med trendlinje

– Det er mer sammensatt og komplisert å etterforske og forebygge selvmord, enn det er å etterforske og forebygge trafikkdødsfall; men samfunnets vilje til selvransakelse etter hver slik tragedie mener vi er en grunnpilar i et samfunn som har en nullvisjon for selvmord, sier Danielsen

Foto: Bank Phrom/ Unsplash