På lengre sikt – når noen har mistet i selvmord
Det er ikke slik at den etterlatte trenger støtte kun den første tiden etter dødsfallet. Sorg etter selvmord varer for mange over flere år.
En av de klareste tilbakemeldingene fra etterlatte er at omgivelsene ofte forventer at de skal være ferdige med sorgen lenge før de selv er det.
Å integrere minnet om den avdøde på en god måte tar tid og krever at man får anledning til å snakke om det som har skjedd. Mange vil erfare merkedager som dødsdagen, fødselsdag og høytider som spesielt vanskelige, og vil da ha et spesielt behov for omsorg.
Å følge opp over tid
Oppretthold kontakt regelmessig, ikke bare de første ukene etter dødsfallet. Tilby fellesskap, men vær oppmerksom på behovene. Kanskje er det lettere å gå på kino eller spise et måltid sammen enn å tilby vedkommende å være med på en stor fest.
Etter en tid vegrer mange seg for å nevne den som tok selvmord av frykt for å «rippe opp i minnet» hos den etterlatte. Mange etterlatte synes det er bare fint å få snakke om den de har mistet, for de sitter med tankene om dem uansett.
Elizabeth Edwards sier det slik:
– Hvis du kjenner noen som har mistet en veldig viktig person i livet sitt og du er redd for å nevne dem fordi du tror du kan gjøre dem triste ved å minne dem på at de døde – du minner dem ikke på det, de har ikke glemt at de døde. Det du minner dem om er at du husker at de levde. Og det er en veldig fin gave.