Hva skal til for å redusere selvmordstallene? Våre innspill til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre inviterte denne uken LEVE sammen med Mental Helse, Kirkens SOS, Mental Helse Ungdom og Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse, til Helse- og omsorgsdepartementet, for å få innspill på utfordringer, og mulige tiltak for å sikre gode og likeverdige helsetjenester og en god folkehelse.

Publisert: 21. juni 2024

Hva skal til for å redusere selvmordstallene? Et gruppebilde med representanter fra LEVE, Mental Helse, Kirkens SOS og Mental Helse Ungdom og Unge LEVE i møte med helseministeren.

I lys av de høye selvmordstallene for 2023 var vi i LEVE spesielt opptatt av to tema som er vesentlig å adressere for å få ned tallene. Vi la fram følgende tema og spørsmål til ministeren.

Lære mer fra hvert enkelt selvmord

Potensialet for å forebygge selvmord ved å undersøke bakgrunnen for hvert enkelt selvmord er stort. Undersøkelsen bør omfatte helsesituasjonen og sosiale og kontekstuelle forhold som kan ha økt risikoen for at selvmordet skjedde. Slik kan vi se mønstre og, om mulig, forhindre at samme situasjon oppstår igjen og flere liv går tapt. Dette er vi villig til å gjøre med trafikkdødsfall – hvorfor ikke etter selvmord?

Spørsmålet vårt blir derfor: hva slags system kan vi etablere for å lære av alle selvmord?

Oppfølging av etterlatte

Hvert år blir 6000 nye etterlatte ved selvmord i Norge. Til sammen er det over 500 000 etterlatte ved selvmord i Norge. Etterlatte ved selvmord har to til tre ganger høyere risiko for selv å forsøke å ta sitt liv. Det er en faglig erkjennelse at mange etterlatte er i risikosonen for utvikling av alvorlige psykiske og fysiske problemer og faller utenfor arbeidsliv og samfunn. LEVEs etterlattbarometer viser at oppfølgingen i dag er som et postkodelotteri. I dag er det ca 50 prosent av etterlatte som blir kontaktet av det lokale kriseteamet – 30 prosent opplevde denne kontakten som nyttig. Rutinene for oppfølging må være universelle og styrkes.

Spørsmålet vårt er: hvordan sikre at alle etterlatte ved selvmord får tilbud om umiddelbar og langsiktig oppfølging?

I møtet utfordret organisasjonene også ministeren på å:

  • øke tilgjengeligheten på rask psykisk helsehjelp.
  • gjøre det enklere for menn som sliter med selvmordstanker å oppsøke psykisk helsehjelp. Menn topper selvmordsstatistikken, men oppsøker sjelden hjelp.
  • sikre at alle som arbeider med mennesker i alle samfunnssektorer får kompetanse om selvmordsforebygging.
  • styrke og forbedre overganger ved utskrivelse fra psykisk helsevern og retur til hjemkommunen. 50 prosent av de som tar sitt eget liv har hatt kontakt med psykisk helsevern det siste året.
  • samarbeide med frivillige organisasjoner som tilbyr hjelp og støtte til mennesker som sliter med selvmordstanker.

Planene er mange og gode. Vi forventer handling og øremerkede midler på tiltak som vil redde liv. Vi har ingen flere å miste. Det må gjøres mer av det vi vet virker.

Hva skal til for å redusere selvmordstallene? Et gruppebilde med representanter fra LEVE, Mental Helse, Kirkens SOS og Mental Helse Ungdom og Unge LEVE i møte med helseministeren.

Fra møtet med helseministeren denne uken. Representanter fra Mental Helse, LLP, Kirkens SOS og Mental Helse Ungdom. LEVE er representert ved Knut Harald Ulland og Nina Danielsen, samt Veronica Halvorsen fra Unge LEVE. Foto: